Bokelskere.no

Delene som omhandler rettsaken, tankene rundt håndtering av den og innsikten i en forsvarers arbeidsmåte er interessante. Detter litt ut av delene der han forteller om familieliv og prøver å utforme en livsanskuelse/legger fram sitt syn på samfunnsutviklingen. Synes det hele ender opp i en slags Gahr Støre-aktig svada med veldig lite substans. Var denne boka egentlig nødvendig?

Grundig og ordentlig gjort. Men veldig smalt og tungt å lese for en hvermannsen. For de helt spesielt interesserte. Klarer ikke å løfte seg ut til allmenheten, men det er kanskje heller ikke meninga?

Har lest dette før via Kanon, men artig å få alt i en sammenheng. Har gjennom årene fått mer og mer sansen for Kverneland, og her er han helt fantastisk! Klarer på en unik måte å få kildenes ord til å smelte sammen med meget subjektive tegninger. Kommenterer seg selv innimellom og viser stor selvironi. Viser også et meget høyt og variert nivå som tegner i mange stilarter. Hvis du bare skal lese ett verk om Munch bør det være denne boka! Hvis du bare skal lese en norsk tegneserie bør det være denne! Brageprisnominert med god grunn.

Helt OK i de sidene jeg leste. Pluss for ikke å være ukritisk til sin hovedperson. Får mye gratis i dramaturgisk oppbygging i og med at boka følger en båtferd. Dette gjør det lett å lese videre. Samtidig er ikke dette noen stor bok, og jeg kommer nok ikke til å lese den ferdig.

Denne er lett og lese, og har et potensielt interessant tema. Ble etter hvert litt for springende og fabulerende i formen for meg. Jeg synes forfatteren forsker for lite i det som var mest interessant, nemlig bestefarens historie. Han klarer ikke helt skillet mellom personlig og for privat, noe som gjør at jeg mister interessen. Diskusjonen rundt ytringsfrihet forblir uavklart og lite prinsipiell. Kanskje dette heller kunne vært en reportasje eller en kronikk? Lett å lese.

Også denne biografiforfatteren har en del oppramsing av navn i starten, men klarer å sette personene i en sammenheng og gi dem litt liv. Hun får godt fram miljøet hovedpersonen vokser opp i og tidens stemninger i Oslo. Norsk offentlighet var ikke stor på den gangen heller, og mange kjente navn har gjesteopptredener i boka. Nissen gjorde radikale valg, og Jonassen gjør en god jobb med å beskrive hvor høy pris man måtte betale for å bryte ut på denne tida. Nok en honnør for ikke å skrive så utrolig mange hundre sider!

Meget grundig gjennomgang av norsk politi. Den tør å være kritisk, og den lille delen med systematisk gjennomgang av kommandooperasjonen mot Utøya 22.07. er særs interessant lesing. Men her er det også veldig mye tung, organisasjonsteoretisk språkbruk som gjør boka mest egna til de som allerede er innafor systemet. Savner flere konkretiseringer og uttalelser fra de mange han tydeligvis har snakka med, skulle gjerne hørt flere stemmer uttale seg fra en del av samfunnet som sjelden sier noe ellers.

Interessant beretning som kommer godt inn på personen Aasen, hans livsverk og samtida. Nytt for meg og fascinerende at skrift og litteratur sto så sterkt i Aasens del av landet minst fra 1700-tallet. En viss humor anes innimellom, noe som løfter teksten, og Grepstad er god på å slutte og begynne kapitlene med poengterte setninger. Jeg savnet i det minste ett bilde av Aasen, men et Google-søk på Aasen-tunet får raskt fram bildene som beskrives.

Sannheten på bordet er skremmende lesestoff om maten vi spiser til daglig. Personlig har jeg ikke turt å kjøpe laks siden jeg leste boka! Jeg liker godt at han avslutter hvert kapittel med noen forslag til hva man selv kan gjøre, for dette kan fort bli dystert og motløst (kan jeg ikke spise NOENTING, liksom?). Dette er en mann som har sett lyset og vil frelse leseren. Jeg savner motforestillinger/kritikk av egen overbevisning, for man kan bli skeptisk av ensidigheten selv om han kanskje kjemper mot sterke interesser. Teksten er lettflytende og driver leseren med, selv om det blir mange forskningsresultater.

En god gjennomgang av vanlige konspirasjonsteorier. Andre titler i samme gate jeg har lest fra dette forlaget har vært mer lekne og uhøytidelige og underholdende å lese, denne er dønn seriøs. Dette er kanskje en refleksjon av hvordan temaene har påvirket norsk samfunn på en helt annen måte de siste åra. Boka er allikevel ikke vanskelig å lese, men kan bli litt traurig. Moderne folkeopplysning, og absolutt å anbefale for de som ikke kjenner til disse teoriene fra før.

Dette er historien om Det Norske teatret gjennom 100 år. Som en som har et veldig uengasjert forhold til teater, var jeg skeptisk til denne boka. Så mange sider om et teater, hvordan kunne den være interessant for meg? Men Fidjestøl imponerte meg. Spesielt den første delen om teatrets oppstart med gateslagsmål etter forestillinger og sterke meninger i Norges samfunnselite er spennende stoff. Forfatteren klarer absolutt å sette teatrets utvikling inn i en sammenheng, samtidig som du får lese om de berømte stykkene, skuespillerne og sjefene. Anekdoter, slåsskamper og skandaler er det også plass til, Fidjestøl er ikke redd for å ta med det ubehagelige. Jeg mistet litt interessen mot slutten av boka, men det kan like gjerne være fordi jeg var helt utmatta etter å ha lest så mange hundre sider som at boka tapte seg. Trass alt bør nok ikke leses i ett jafs, men er et flott stykke arbeid som overrasket meg positivt.

Etter Myttings vedbok får vi nok en mini-trend med slike historier. Til skogs er mest interessant når forfatteren forteller om egen families historie og om den konkrete skogen på det konkrete stedet. Blir sikkert et veldig artig foredrag! Den generelle delen om skog blir for enkel, og på slutten kommer helt merkelige uttalelser som gjør at han mister min tillit og blir litt «sur, gammel gubbe». Noe uspenstig bildemateriale og ingen kart.

Her blir det mange navn og innforstått skriving. For den som ikke er historiker kan dette være ganske slitsomt. Jeg synes språket er snirklete og litt gammelmodig i formen, kanskje vel mye inspirert av kildene? Dette kan bli et hinder for mange lesere. Når det er sagt trenger det ytterst interessante ved tida og temaet etter hvert igjennom og gjør boka fengende, nærmest på tross av forfatteren. Fikk ekstra utbytte av denne etter å ha lest biografi om Koht rett før.

Mange, mange norske fagbøker hvert år skuer bakover i historien, eller inn i enkeltpersoner. Denne boka skiller seg ut ved å skue utover og framover. Den tar for seg dypt seriøse og moralske spørsmål på en enkel måte. Det er lett å ta feil av denne lettheten og tenke at boka også er faglig lett, men her har vi heller en fagperson som virkelig makter å gjøre faget sitt forståelig for Alle. Dette er så elegant skrevet at man nesten glemmer hvor tungt temaet egentlig er. Veldig imponerende! Forfatteren er engasjert og sprudlende, og lar seg selv skinne gjennom teksten. Jeg smelter også veldig for en forfatter som vier et helt kapittel i boka si til å intervjue en som er helt uenig med henne, og oppgir e-postadressen sin slik at lesere kan skrive inn hvis de mener hun tar feil. Honnør og eksempel til etterfølgelse! Jeg savner nok en slags konklusjon, og synes boka flyter litt ut helt på slutten, men dette er etter min mening faglitteratur og forskningsformidling på sitt beste. Passer for alle.

Et helt ukjent tema for meg viser seg å være et kjempeinteressant vindu inn mot fortida. Forfatteren bruker fakta, erindringer og fiksjon til støtte for en spennende teori. Han klarer å gjøre historiske karakterer levende, og gjør deres veldig fremmede tenkemåter plausible. God oppbygging gir boka driv. Vet ikke om den holder vann faglig, men historien er god!

Akerhaug har skrevet en systematisk, grundig gjennomgang av et ekstremt miljø i Norge. Han har en lettfattelig og god oppbygging av teksten. Boka kan bli veldig journalistisk refererende, og jeg savner flere refleksjoner, ett steg tilbake der forfatteren kan sette ting i sammenheng. Mange navn og organisasjoner å forholde seg til er vel ikke til å unngå, men de gjør teksten tyngre. Dette er en skremmende bok på mange måter, men jeg synes ikke den er spekulativ.

Her er fagbøker jeg hadde glede av i 2013. Noen av titlene har omtaler.

Helt enig. Syntes dialogene var oppstyltede, og altfor like enten handlinga foregikk før krigen eller i nåtid. Alt løste seg kjekt og greit da det passet inn i handlinga, og trodde ikke på hovedpersonens sorg. Skuffet over Riley, og vil ikke lese henne igjen.