Bokelskere.no

Jeg leser stort sett norsk, men litt engelsk innimellom når det er originalspråket. Har aldri lest på svensk eller dansk, det er jeg for lat til.

Jeg driver og lærer meg finsk da, så om en evighet eller to er jeg kanskje flink nok til å prøve meg på finske romaner. Tolkien lærte seg visstnok finsk for å kunne lese Kalevala på originalspråket, det synes jeg er kult. :)

Det er mange her inne (inkludert meg) som har tegneserier i boksamlingen, og manga hører vel like mye hjemme her som dem? Det er bare bra med variasjon. :)

Den gangen Gaarder skrev "Julemysteriet" (1992), var det uproblematisk og akseptabelt å bruke begrepet "neger". Det var ingen som i særlig grad ropte opp om hverken upassende og krenkende ordbruk.
Men i dag syns jeg forlag og forfatter skal ta en ny runde på om hvorvidt denne delen av teksten bør endres på.
Selv om ingen vel stempler Gaarder for rasistisk, er det ingenting i veien for å finjustere på begrepene, slik at den framstår som positiv og moderne. Boka blir lest for nye barn hvert år, og barn i dag reagerer på at noen kan kalle andre for neger. Selvsagt kan vi voksne forklare barna at dette ble skrevet på en tid da "neger" ikke var et stygt kallenavn, men er det noe poeng? Er det noe poeng å bruke tid med barnet, midt i en koselig førjuls-lesestund, og forsvare en moderne forfatters valg av navn på Kongen av Nubia? Er det et poeng å la teksten stå som den står?

Både Thorbjørn Egners og Astrid Lindgrens tekster har en viss litteraturhistorisk verdi, og jeg forstår argumentene for å la de tekstene urørt. - Men Jostein Gaarder da! En moderne og opplyst forfatter med globale kvaliteter! Han burde virkelig finpusset på verket sitt som faktisk ikke er eldre enn snaue 20 år.
Så skjørt og fosilt er det ikke!

Min egoistiske mening som leser er at det er for mange som bare gir ut én bok. Det er flott at det blir mer fokus på debutanter, men jeg skulle ønske at flere ble litt mer enn det... Om det er fordi de tenker "Jah, nå har jeg gitt ut en bok, hva skal jeg finne på nå?" eller fordi de ikke får antatt flere manus vet jeg ikke, men jeg synes forfattere blir mindre interessante når det bare ble den ene boka.

Forfatteryrket er jo spesielt. Man er ikke gartner fordi man klipper en hekk, eller brannmann fordi man slukker en brann, men skriver man en bok er man forfatter. Kanskje det er derfor det føles som at det er for mange av dem...

Men Kagge forlag sier det er en mann...

Jeg er svak for alt som har med Shakespeare å gjøre, så jeg måtte selvsagt lese denne! Boka tar for seg konspirasjonsteorier rundt hvem dikteren fra Stratford virkelig var. Det finnes mange teorier der ute, noen mer far fetched enn andre, og jeg synes det alltid er interessant å lese om de ulike synspunktene.

Plottet i boka er litt "DaVinci-koden-aktig", men det er ganske underholdende lesning, tross alt. Slutten er, som så ofte ellers i denne sjangeren, ikke det beste med boka. Tror likevel du kan få en underholdende lesestund ;)

Så bra! Boka er absolutt litt av en kraftanstrengelse, men den er, som du sier, vel verdt konsentrasjonen den krever. Lykke til med de resterende 800 sidene ;)

Dette er så morsomt og ellevilt og noen ganger ganske snålt - en lykke for hver ny bok - både for barna og de voksne.

Og jeg anbefaler pizzaene! Særlig den med basilikumolje - Yess! Blir lykkelig av sånn mat:)

Enig! Et kunstverk og en godt fortalt historie.

Dette er en herlig historie om en gründer som virkelig har fått det til. Jeg har laget pizza etter oppskrift fra boka - og det er den beste pizzaen i verden! Nå har jeg på gang en surdeig, og gleder meg til å bake landbrød:)

Takk for tipset! Den boka ser interessant ut.

Det høres helt feil ut i mitt fordomsfulle hode, men det må jeg visst sjekke nærmere. :) Takk for infoen.

Det har ant meg at vi har ganske lik boksmak en god stund nå, derfor kunne jeg rett og slett ikke la være å lese denne boka. Takk for tipset, forresten!

Ja, dette er en humoristisk bok. Samtidig har den, som du sier, absolutt en sår undertone. Det er helt klart at Tommy Kristoffersen er en observatør. Han beskuer andre, mens han selv forsøker å være så lite synlig som mulig. Hans store skrekk er å bli sett. Hele tiden ser han for seg scenarioer, han er helt tydelig en drømmer som visualiserer det aller verste som kan skje i en hver situasjon. Tommy er definitivt karikert, samtidig kan jeg kjenne meg igjen i enkelte sider ved hans situasjon/personlighet: jeg har ikke førerkort, jeg har ikke barn, sosiale tilstelninger der man ikke kjenner noen kan være vanskelige å takle, enkelte ganger synes jeg andre mennesker er teite…. Det er ganske nifst hver gang man møter seg selv i døra, særlig når de egenskapene en gjenkjenner er gitt til en mistilpasset og stakkarslig karakter.

Tommy har spart og drømmer om å si opp jobben for å bli forfatter. Dessverre greier han ikke produsere annet enn små dikt, som sannsynligvis ikke er særlig gode. Han gremmes og vemmes over menneskene han må forholde seg til, dette være seg både arbeidskolleger og familie. Tommy aksepterer ikke feil og ser ned på de fleste han møter på sin vei:

Det var ellers nok av gamle kolleger som i det ene øyeblikket hevdet at de ble klokere med årene og i det neste skrøt av at de aldri hadde skiftet mening. Det har jeg alltid sagt, sa de om det meste. Jeg var ofte fristet til å spørre dem hva den økte klokskapen besto i, men jeg gjorde det ikke.

Han liker ikke sine medmennesker, samtidig gjør han alt for ikke å bli mislikt/lagt merke til. Han er som en skygge som gjør alt for å gli ubemerket gjennom livet. Tommy har greid å overbevise seg selv om at det nettopp er dette han ønsker: ensomhet og en tilværelse uten alle de uperfekte menneskene han må forholde seg til:

Aldri har noen sagt: Jeg elsker deg! til meg. Heldigvis! Jeg har unngått erklæringer av følelsesladet åpenhjertighet og anser meg som privilegert, uhyre privilegert.

Samtidig som Tommy prøver å holde avstand, prøver andre mennesker å komme ham inn på livet. I denne boka gjør Wollert Ellingsen, brudens far, et positivt inntrykk på hovedpersonen. Ganske ironisk, siden Ellingsen selv har sitt å stri med.

Jeg tok meg i å både le av og med Tommy Kristoffersen. Hans motstand mot det normale og vanlige er ganske naiv, samtidig er det noe i meg som heier på ham og ønsker at han skal greie å holde på den han er...

Et spørsmål jeg sitter igjen med er hva herr Foer fôrer George (bikkja) med? Et veggiskosthold blir vel ernæringsmessig feil for en hund, men hvis man er veggis selv vil man vel ikke at andre dyr skal dø for at ens eget kjæledyr skal få mat?

At det var? Bokmerker er stygge? Frekkeste :)

Bokmerket mitt er faktisk skamkult. Illustrerer godt hvor tung litteratur jeg leser... (ehe)