Bokelskere.no

Jeg fant en artikkel i Aftenposten, og der sto det:

Myten om norsk som et fattigspråk blir ofte tilbakevist med det faktum at Shakespeare «bare» kunne skilte med ca. 20000 forskjellige ord, Ibsen brukte 27000, Hamsun fråtset i hele 31000, mens Wergeland slo rekorden her hjemme med 58000 forskjellige ord.

Nei, si det? Det er vel som kjell k sier, at det er fordi engelsk har flere ord enn norsk. Men betyr det at norsk er et fattig språk? Finnene har et eget ord for "ned fra bilen" (autolta) - er vi fattige fordi vi ikke har et tilsvarende ord? :)

Fordi alle sier at det er det, og da må det jo være sant. ;)

Ja, det samme i nord-T også :o)

Selvsagt er det lov å mislike/styre unna en eller flere sjangre! Selv har jeg aldri fått et nært forhold til sci-fi.. Det har absolutt ikke noe med kvaliteten på disse bøkene å gjøre, det dreier seg heller om at jeg foretrekker å lese om det som skjer nå, eller det som har skjedd i nær fortid (les: i løpet av de siste 2000+ år..), på bekostning av det som kanskje kan skje i framtida.

Siden jeg ble medlem her inne har jeg lest en mengde bøker jeg trolig tidligere aldri ville lest. Jovisst har jeg utarbeidet en egen boksmak etter å ha lest mange bøker, samtidig er jeg lysten på å få nye anbefalinger og oppleve/lese noe nytt… Jeg setter faktisk pris på at jeg er så lettpåvirkelig som jeg er. Jeg prøver meg på de aller fleste sjangre, og bokas omfang er intet hinder. Mine antipatier og fordommer blir ofte gjort til skamme – heldigvis.

Jeg er en smule overrasket over din beskrivelse av dine lesevaner (kanskje spesielt siden du er bibliotekar): du leser sjelden krim eller fantasy, du leser ikke serier, klassikere eller andre mursteiner… Mitt spørsmål er som så: hva leser du da?

Hett blod har på overflaten både tittel og tematikk som en kioskroman. Likevel, denne korte perlen rommer så meget mer enn en serieroman trolig noensinne kunne gjort (vel, kanskje M. Sandemo kunne sagt det samme, men kun etter 47 bøker…). Da min meget yngre, lite bokinteresserte søster, så boka, dens tittel og den slanke utførelsen, uttalte hun: “la meg låne den, Anja, den i perfekt størrelse til en busstur.. “. Jeg låner selvsagt villig ut bøker, men jeg er slett ikke sikker på at dette boka er for henne. Jeg prøvde å forklare at boka, til tross for lengden, er et mer komplekst verk enn som så.

Språket i den korte romanen er likefremt og enkelt, på den den måten kommer det ikke i veien for selve historien. Det er nettopp den, historien altså, som er så besnærende med boka. Vi lærer å kjenne karakterene gjennom enkelte perioder/episoder i deres liv. Samtidig er vi som lesere vitner til noe universalt, noe som er definerende for alle mennesker: Ungdommens naive lidenskap, alderdommens sobre og kyniske etterpåklokskap…. Alt blir fanget opp i løpet av få sider.

Må innrømme at jeg, siden jeg har lest en del krim, greide å gjette meg til hemmelighetene karakterene bærer på temmelig raskt. Selv om dette slett ikke er en krimroman, bærer den likevel på et slags mysterium, og spenningskurven er deretter. Likevel.. historien er såpass god og troverdig at det slett ikke gjorde noe at jeg (litt for) tidlig skjønte hvor det bar hen.. For meg var karaktertegningene, spesielt av Silvio, noe av det som gjorde boka stor. Hans fortellerstemme er stor og ærlig, og litt etter litt tar de andre karakterene (som på mange måter er som pappfigurer i begynnelsen) form..

JA! Jeg husker bøkene godt. Gikk de som serie på barnetv også?
Spennende historier om ei livat jente med meningers mot.
I min naive, beskyttede, trygge barndom, var det første gang jeg stiftet bekjentskap til tema fremmedfrykt og ordet "pakkis".

Tror sannelig jeg skal slå til; sender deg privat melding i morgen ;)

Du har vel ikke tilfeldigvis et ekstra eksemplar av Storm i juni til salgs? Blafre med vippene ;)

Enig! Gjett hvilken bok jeg fullførte i går? - "Hett blod" av nevnte Némirovsky! Og hvem kan vi skylde på - nettopp Rose-Marie ;)

Hvem var noensinne i tvil om at du kom til å komme med den første bokanmeldelsen av denne boka? Igjen: du gjør en fantastisk jobb som bokanmelder, Rose-Marie! Jeg burde egentlig sende regningen for alle nyinnkjøpene mine til deg, så mange bøker som du har fått meg til å kjøpe… Samtidig har du inspirert meg til å lese mange bøker som har vært til stor glede for meg, og dermed gjort meg rikere på leseopplevelser. Derfor; jeg betaler bokregningene med glede og ser fram til enda flere inspirerende anmeldelser fra deg!

Det skulle bare mangle at kravene til litteratur forandrer seg etter som en blir en mer moden, erfaren og kravstor leser. I ungdommen var historien det eneste viktige for meg, nå setter jeg også blant annet krav til språket forfatteren fører. Ofte velger jeg bøker jeg MÅ dvele ved, ikke sluke, for å kunne få med meg flest mulig nyanser. En slik tilnærming til verket vil kanskje gå på bekostning av den altoppslukende begeistringen, eller kanskje mer riktig: feberen jeg tidligere ofte følte? Må si jeg setter pris på å ta skikkelige dypdykk inn i litteraturen, en tilnærming som på en måte er voksen. Jeg har fått mange gode leseopplevelser på grunn av dette, selv om jeg velger å legge boka fra meg og dvele ved den, i stedet for å lese den i ett jafs.

Samtidig.. Jeg er fremdeles en svært entusiastisk og begeistret leser. Enkelte ganger dukker det opp bøker jeg rett og slett ikke greier å legge fra meg. Sist ute for min del var The Book Thief, som en annen bokelsker utfordret meg til å lese. I utgangspunktet tenkte jeg at dette ikke var ei bok for meg, men da jeg endelig kom i gang med lesingen, greide jeg ikke legge boka fra meg. Det endte med at jeg måtte gå på jobb etter en natt fullstendig uten søvn, men en leseopplevelse rikere. Riktignok er ikke boka en av mine favoritter, men skulle jeg vurdert den kun som leseopplevelse, ville den nok kommet opp på topp 20. Det er deilig å legge alt annet til side og bare leve og ånde for boka en har framfor seg.. Den evnen har jeg heldigvis ennå ikke mistet ;)

Det skulle ikke forundre meg i det hele tatt, han var i alle fall interessert i norrøn mytologi. :)

Kasus er absolutt noe dritt, men jeg gjør så godt jeg kan...

Jeg sier som Knut Nærum: "Kjøp flere bøker enn du rekker å lese. Ellers vil du fremstå som et menneske uten ambisjoner."

Jeg har jo tenkt å lese alle bøkene jeg eier, men når det blir vet jeg ikke... Når biblioteket har brent ned og jeg er blakk?

Denne oppveksthistoria likte eg svært godt! Kanskje det kjem av at eg kjente igjen så mykje frå min eigen barndom, til tross for at forfattaren er litt eldre enn eg er. I rammeforteljinga møter vi hovudpersonen Live og systera når dei skal selje barndomsheimen. Medan dei pakkar, blir dei minna på mykje av det som hendte då dei var yngre. Tilbakeblikka er godt skildra og eg kom lett inn i både handling og tematikk. For meg var ikkje hoppa i tid noko problem.

Hovudpersonen vaks opp ute på bygda saman med 3 systrer, mor og far. Live er ei typisk og ganske opprørsk jente. Ho er oppteken av mote, gutar, skulen, musikk og litteratur, er sjalu, redd for å gå glipp av noko og kan ikkje vente på at vaksenlivet skal ta til. Det ho fryktar mest er å skilje seg ut, ho er oppteken av å vere godt likt og vil aller helst oppleve det venninnene gjer, samtidig som dei gjer det. Det er mykje stress rundt dette med gutar og det å ha ein kjærast..

Til hausten blir eg 15 år, og eg er framleis ukyst. Eg har ikkje innrømt det overfor dagboka, men ho skjønner det nok likevel. Det eg teier om, seier vel sitt.

Samtidig som Live lev eit vanleg ungdomsliv, er ikkje alt som det skal. Far hennar slit med nervane, og resten av familien lev i frykt for at han skal ta livet sitt. Dette sett sjølvsagt preg på dei alle, heile tida ligg frykta for at noko vondt kan skje og lurer like under overflata…

For meg var denne boka både nostalgisk og faktisk ganske spennande. Forfattaren har tidlegare blant anna forfatta krimbøker, det er mogeleg det er difor ho greier å skape ein god spenningskurve ut av eit slikt stoff. Kanskje boka passar best for damer frå 30årsalderen og oppover, her er det i alle fall mykje mange kan kjenne seg igjen i. Anbefalast.

Det kan hende at det kommer av at boka verserer under (litt) forskjellige navn.. Den utgaven jeg har lagt inn, heterMor, far og oss. Når jeg drar musepekeren over boka, derimot, heter den Far, mor og oss. Kanskje denne anormaliteten kan ha noe med saken å gjøre? En fin bokanmeldelse kan du uansett finne her, om du greier å legge boka til eller ikke ;)

Som lærer må jeg planlegge dagene mine nøye. Det finnes engelsktimer, norsktimer, samfunnsfagtimer, kunst og håndverktimer.. og alle skal de planlegges og ha relevans for elevene jeg underviser. Nettopp derfor er påsken og andre ferier kjærkomne avbrekk; nå har jeg endelig mulighet til å styre tiden min helt selv; dette innebærer selvsagt også bøker. Jeg føler meg aller friest når jeg kan velge å lese en bok akkurat her og nå, i stedet for å planlegge det. Påskeferien gir meg derfor en kjærkommen mulighet til å plukke frem den boka jeg vil, akkurat når jeg føler for det. Det å kunne være impulsiv, også på litteraturfronten, er ferie for meg ;)

Vel.. B.Akunin (en må jo bare elske navnet: slå opp Bakunin, så skjønner du!) liker jeg egentlig veldig godt som krimforfatter. Bøkene tar for seg forskjellige krimsjangere, som f.eks det lukkede rom, spioner osv. i hver bok… På den måten blir bøkene ganske varierte, selv om hovedpersonen, Fandorin, og tidsepoken er den samme. Dette er ganske gammeldags krim, på mange måter à la Agatha Christie, som jeg elsker.

Når det er sagt: De aller første bøkene likte jeg veldig godt; de var forfriskende, til tross for (eller kanskje på grunn av!) sin noe tradisjonelle setting.. Etter hvert ble jeg dessverre mindre og mindre interessert i Fandorin og hans gjøren. Likevel: kos deg med de 3-4 første bøkene, de er som snacks å regne for oss som liker krim og er interessert i Russland..