Bokelskere.no

Lite er iblant nok, iblant mye, men alltid mer enn ingenting, sa han. For tingene virker enten små eller betydelige,

Hvis noen fant et ben i fisken, fikk de en flaske gratis champagne, men ingen fant noe.

Ljubimaja. Do svidanija. Farvel, min kjære.

De kaller dem søta og snakker dem trill rundt. Akkurat slik som reven slesker og smisker.

Du må holde øye med jentene i huset , sir. Det kan være en stuepike. Dem har jo sett litt av hvert, sir. Men det er noen av jentene nå til dags som holder seg med dårlige venner. Dem kan mer enn sitt Fadervår disse jentene.

Det var en skuespillforfatter med i følget, og han lirte av seg mer vås enn du ellers hører på et skuddår.

Husk å spise pent, ikke for fort, for det kan hende noen holder øye med deg, og selv om det er vanskelig å huske skikk og bruk når en er så sulten; kan en bli syk hvis en legger i seg som en bryggesjauer og det er ikke ladylike å gråte, selv ikke i takknemlighet. Ta det med ro, gi deg tid, det er en vakker dag, en morgen som aldri før har demret planeten, og sulten vil gå over og det er godhet og vennskap, og rim på bladene og ingen cyanidampuller som knuses og et manus å fremføre og gamle sanger å huske og en nygift skotte å erte. Verden er intet slakteri. Nei. Slett ikke. Den kan vende seg opp ned hvis du lar det skje.

RENT VÆRELSE TIL LEIE
PASSER FOR PAR (GIFT)
IKKE FARGEDE
IKKE IRER
IKKE HUNDER

Han skrev et brev hvor han unnskyldte seg. Du memorerte hvert ord. Din dumme forelskede skolepike, så beruset av å ha blitt kvinne at det sto for deg som en troshandling å lære den utenat.

En må blomstre der hvor en er blitt plantet, pleide moren din å si. Når sorgen surner melken, så lag ost av den.

Himmelen gråt utenfor, og hun tenkte : En regnværsdag kan faktisk være en veldig viktig dag. Og et lite håp er ikke så lite, for det kan få et fortapt håp til å føles mindre trist.

En bok var ikke noe man bare kunne åpne hvor som helst, og så bla videre i bare på måfå. Man åpnet den på begynnelsen og bladde seg fremover, og sidene hang sammen med hverandre, den ene fulgte etter den andre, og historien ble stadig mer spennende for hver side. Det var på samme måte som med et frø som ble plantet om våren og vokste og ble til de høye kornaksene som man kunne gjemme seg i om høsten. Historier vokste også.

Han så på meg et øyeblikk til, før han rygget ut av oppkjørselen og etterlot meg med lukten av dieselolje. Biene var overalt, de kretset rundt hortensiane og myrten som var spredd ut over plenen, sjasminen i skogkanten, sitronmelissen ved gjerdet. Kanskje han sa sannheten, men du kan aldri være hundre prosent sikker når det gjelder T. Ray.

Det var en stor åpenbaring - ikke at jeg var hvit, men at det virket som om June ikke ville ha meg her på grunn av hudfargen min. Jeg hadde ikke trodd det var mulig - å avvise folk fordi de var hvite.

Han lente seg mot rattet, stampet foten i gasspedalen, løftet den, og trampet den ned igjen. Den gamle lastebilen ristet så jeg trodde panseret skulle blåse av og halshugge flere av furuene langs veien.

Det er en mors byrde som hun bærer hele livet. Jeg kommer til å være urolig for barna og barnebarna mine hver eneste dag til jeg ligger på dødsleiet, det er jeg sikker på. Det er en del av det å være mor. Det er min karma.