Bokelskere.no

Vi vil vel ikke bli som de andre Quangel? De innbiller seg jo at de ved hjelp av slag og spark kan få oss til å tenke som dem! Men vi tror ikke på voldens makt. Vi tror på godhet, kjærlighet og rettferdighet."

Baldur hørte på denne lange tiraden uten å fortrekke en mine. Så sa han:" Og nå prøver du å trykke litt på tårekjertlene, far? Det synes jeg er galt gjort av deg. Men den slags biter ikke på meg, du burde vite at jeg ikke bryr meg om følelser! Følelser - jeg foretrekker heller et skikkelig skinkesmørbrød fremfor alle mulige slags følelser!

Så jeg dro til Greenville - ikke for å kjøpe hatter og påskekjoler, men for å finne en lege som var villig til å kjøre to timer hver vei for å behandle en farget forpakter. Det ville ha vært lettere å finne en elefant med vinger.

Det var slik det var meningen at det skulle gå for seg, ryddig og ordentlig, og slik ville det ha blitt også, hadde det ikke vært for den udugelige ektemannen til Eboline gikk og hengte seg den julen. Jeg stolte aldri på svogeren min; jeg stoler ikke på noen mann som føler seg hjemme i dress.

Han gikk alltid ut fra at de var akkurat som han selv; at de sa hva de mente og ville gjøre det de sa.

Først skal vi ønske alle sabattenglene velkommen! Et øyeblikk senere tok alle hverandre i hendene, og begynte å synge.
Shalom aleichem malachei ha - shareis
malachei elyon
mi - melech malchei ha - melachim
Ha - Kadosh Baruch Hu

Jeg beveget meg, beveget meg hele tiden, tvang hendene og føttene til de vanlige oppgavene. De fleste kjenner vel det gamle ordtaket: "Lev som om du skal dø i morgen, dyrk som om du skal leve bestandig." Jeg tror jeg har forsøkt å etterfølge det ordtaket i gode og vonde dager. Pust dypt, nyt øyeblikket, gled deg over det du har.

Jeg klarte ikke å opparbeide sympati for unødvendige gjenstander som løpere. Hvorfor vaske bordet, feie gulvet, rette på teppene, tørke kjøkkenbenken etter hvert måltid, når vi straks kom tilbake for å ødelegge det jeg hadde strevet for å få pent? Jeg spør halveis i spøk.

I et brev fra ordføreren til amtmannen, gir ordføreren denne begrunnelsen for at den sultende befolkningen ikke bør få offentlighetens hjelp:...men uagtet tilstanden blandt befolkningen for øieblikket kanskje er dårligere enn den sedvanlig bruger at være om våren, jeg tror dog man bør være forsiktig med at fordre offentlig understøttelse, thi frygter jeg for, og det desverre vist seg at jo mer gratis hjælp der ydes, jo mere tiltar dovenskaben og ligegyldigheden blandt denne mindre driftige befolkning. Alt for meget gratis understøttelse lammer selvoppholdesesdriften.
Melnøden må vel nærmest tilskrives befolkningens egen dovenskab og uforetagsomhed, thi man havde i Varangerfjorden forrige sommer et rigt seifiske, men det nytter ikke, når fiskerne ligger og venter, at fisken skal komme ind stuedøren.
Folket må oppdrages til at hjælpe sig selv!

Far pleide bestandig å spørre hva du hadde sagt som syntes var så morsomt, og jeg svarte gjerne at det ikke dreide seg så mye om hva du sa, men måten du sa det på. Som grimasene dine når du beskrev kokekunstene til din mor. Mor kunne svi vann, og lærte seg aldri å koke et egg.