Bokelskere.no

Noen spurte en gang Michelangelo hvordan han greide å skape den fantastiske statuen av David. Han svarte : Jeg skapte ikke David. Han var der hele tiden, inne i den enorme marmorblokken. Jeg måtte bare hakke løs for å finne ham.

Det er mulig det hadde vært lurt å snakke med noen om sinnehåndtering. Jeg er sikker på at de kunne lære deg noen nyttige mestringsteknikker

Jeg er redd. Det høres svakt og feigt ut, men jeg har ikke lyst til å være alene. Å gå fra Andrew nå ville være et enormt sjansespill. Jo da, jeg vil kanskje treffe en annen, men jeg er trettifire. Å starte på nytt virker spekulativt, som å overføre sparepengene fra en trygg investeringskonto til et risikabelt hedgefond. Jo visst, fortjenesten kan bli enorm, men tapet kan knuse meg helt. Alt jeg har jobbet for, kan forsvinne på et øyeblikk, og jeg kan bli stående tomhendt igjen.

Hun hadde håpet at han ville gi henne en sjanse til å forklare seg når det første sjokket hadde lagt seg, at hun skulle få lov til å forklare ham alt med sine egne ord. I stedet har han bare amputert henne, som om hun skulle vært en koldbranninfisert kroppsdel.

En kan si at Nancy hadde fått akutt empati, det var blitt en slags ekstremsport for henne. Hun var den mest empatiske personen man kunne tenke seg, men selv hun visste at det hun søkte var uoppnåelig. Det vil ikke si at hun ikke prøvde. Hvis noen var i stand til å forstå hvordan andre hadde det, var det Nancy. Det var færre lag mellom henne og verden enn hos noen andre. Hun hadde en helt spesiell evne til å sette seg i andres sted og komme tett innpå dem.

Robert tror han er den sterke av dem, men det er han egentlig ikke. Ekteskapet er skjørt, ikke bare deres, men alle ekteskap. Det er en balanse man må ta hensyn til, og hun mener at hun har lyktes i å opprettholde deres.

Troen ble hennes beskyttende skall, og avskyen overfor det hun så rundt seg - en oppblåst og innholdsløs kultur der alt dreide seg om penger og materielle goder - ble til et altoppslukende raseri.

Det var i det andre skoleåret frustrasjonen begynte å komme. Hun følte seg fanget i en totalt fremmed kultur. Islam forbød sine tilhengere å tro på andre guder enn Allah, og dette forbudet inkluderte avguder som penger, status og økonomisk makt. Men overalt, blant muslimer så vel som blant vantro, så hun krass materialisme og at nettopp disse gudene ble dyrket.

Nå vil de bygge vindmøller langs hele kysten, og det er en katastrofe. Vindmøller dreper Ørn.

Det vil bli livstid, ikke sant? Jeg kommer ikke ut igjen... Thorne prøvde alltid å la være å tenke på rettsaken. Han måtte avgi forklaring i retten, naturligvis, men den egentlige jobben hans, hvis han hadde gjort den skikkelig, var over da. Han var vanligvis i gang med den neste. Av og til, mer enn av og til de siste par årene, hendte det at en eller annen idiot av en dommer - et fossil som ikke visste hva rapmusikk var og trodde kvinner i korte skjørt bad om det - kunne rote det ordentlig til for alle : Skaffe seg overskrifter og undergrave måneder, kanskje år med politiarbeid ved å avsi dom over en drapsmann av en størrelse som tilsvarte straffen for manglende tilbakelevering av bøker til biblioteket...

Hun er rett og slett en elendig mor. Ingen kontroll, ingen disiplin, hun ga dem alt de pekte på og nektet å se det som lå rett for nesen på henne. Jeg sier ikke at alt skyldes hennes mangler som mor - hvem vet hva slags gener de bar på?

Det er ingen mening i en løgn hvis ikke sannheten ble opplevd som farlig.

Men det er merkelig dette med jobb, når man tenker over det ... at man ikke kan få det til i samfunnet vårt, men mener at det lønner seg å betale sosialbidrag eller arbeidsledighetstrygd og la folk gå uvirksomme i stedet for å jobbe. Det er noe jeg ikke skjønner i denne samfunnsstrukturen.

Mamma hvorfor har de lagt et fugleskremsel på bålet? spurte datteren igjen. Ja, det kan man virkelig spørre seg om, tenkte Veronika. Men herregud hva skulle hun svare? Det var nok noen som bare ville tøyse med oss, sa hun. Å lyve henne rett opp i ansiktet og si at hun hadde sett feil, ville bare være å nøre oppunder ilden. Datteren ville fortsette å lure og spørre i all evighet. Man kan ikke lure barn, tenkte hun.