Bokelskere.no

Med en boksamling på rundt 1000-1100 skjønnlitterære verker, pluss en mengde andre bøker i en leilighet på ca. 50 m², sier det seg selv at bøkene tar mye plass her hjemme. Dessverre er det få vegger i leiligheten, så jeg har måttet benytte veggplassen der den finnes. Størstedelen av bøkene mine er derfor plassert i alfabetisk rekkefølge, inndelt i sjangre, i bokhyller ute i gangen. En bokhylle har funnet veien til soverommet, mens bøker som leses/snart skal leses er å finne mer eller mindre overalt.

Kan hende det høres litt trist ut med bokhyller i gangen, men jeg blir i alle fall veldig glad hver gang jeg åpner ytterdøra her hjemme og straks får øye på skattene mine.

Ja, syntes igrunn hele sitatet var ganske så ironisk..

Så bra at du er i gang igjen ;) Jeg har kommet til fjerde akt og koser meg som vanlig. Men; er ikke helt enig i din vurdering av Shakespeare på nynorsk. Jeg er bokmålsbruker, men ofte fortrekker jeg å lese bøker på nynorsk, også Shakespeare.... Synes rett og slett det er en vakker og svært passende målform for vår kjære dikters tekster.

Tror du iallfall kan finne noko av nytte i Moderne Litteraturteori (Kittang m.flere) og kanskje òg i Romanens teori (Lukàcs) og The Dialogic Imagination (Bakhtin). Lukke til ;)

Jeg leste Naustet i sommer og ble svært begeistret. Denne beretningen om en ung mann som på mange måter har stoppet helt opp i sin utvikling gjorde dypt inntrykk; han kommer liksom ikke videre med livet sitt. Jeg blir stadig fasinert over Fosses språklige rytme; det er som om den drar leseren framover i teksten. Likte også hvordan hovedpersonens fortid bit for bit blir avdekket. En av mine absolutte favoritter!

Ja, Fedras skjebne og sjølvtukt kan gå inn på ein kvar! Takka vere Shakespeare-prosjektet no i haust, har eg òg fått lest dette fantastiske stykket. Det er nettopp dette som er så fint å oppleve når ein les; inspirasjon til å søke enno vidare inn i litteraturens verd!

Hadde same problem sjølv, måtte kike gjennom boksamlinga og fann ut at dei fleste bøkene eg har lest handlar om menn; her er få sterke kvinner å spore.. Kanskje med eitt unntak; Herbjørg Wassmos Dina. No er det rett lenge sidan eg las desse bøkene, men eg husker godt at denne sterke kvinneskikkelsen gjorde inntrykk!

Jeg har lest mange sterke kjærlighetshistorier, men den siste jeg leste som virkelig gjorde inntrykk er Norwegian Wood av Haruki Murakami. Hjerteskjærende trist å lese Toru Watanabes tilbakeblikk på hans tragiske kjærlighetshistorie med den psykisk ustabile Naoko, hans vennskap med Reiko og hans gryende forhold til den robuste og impulsive Midori..

Når jeg har behov for å lese noe kjent og kjært, er det gjerne Agatha Christies bøker jeg tyr til. Ikke fordi de er så veldig gode, men fordi de minner meg om bestemor; det var hun som ga meg inspirasjon til å lese. Etter barne- og ungdomsbøkene var unnagjort, var Christies krimbøker mine første, usikre steg inn i voksenlitteraturen. De føles som gamle kjente for meg, siden jeg og bestemor leste dem sammen og diskuterte dem. Bøkene framkaller gode og absolutt kjære minner, med andre ord.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at bokelskere som liker lydbøker kan føle seg ”truffet”, tror neppe noen lar seg provosere av dette. Vesensforskjellen mellom det å lytte til og å lese (holde i) ei bok er etter mitt syn ikke-eksisterende. Om du savner en slik kategori, er det fritt fram å lage en egen bokhylle for lydbøker på din profil.

Selv om jeg for det aller meste foretrekker å "lese" ei bok, er jeg ganske fornøyd med at jeg nå har kommet meg gjennom hele 2 lydbøker og gleder meg til den neste jeg skal lytte til. Skjønner nå hvor praktisk lydbøker er for oss som liker å lese mye.

Jeg sverger til A Christmas Carol av Charles Dickens. Her kommer julens (sekulære) budskap godt fram gjennom Scrooges utvikling. Har til og med fortellingen som bok-kalender, der hver luke inneholder en liten del av historien. Her finner du teksten ;)

Ja, er ikke Tiller en fantastisk forfatter? Og nå er det bare dager til Innsirkling II kommer; kan nesten ikke vente!

Må innrømme at jeg kan såpass lite om rytme og versefot, at jeg var nødt til å lese meg opp. Fant ut at Shakespeare, som du sier, oftest brukte blankvers/jambisk pentameter. Dette fordi blankvers minte mest om måten man snakket på i Elizabeth-tidens England.

Når jeg leser skuespillene til Shakespare merker jeg selvsagt når rytmen skifter, men jeg har hatt til gode å se nærmere på dette, til nå. Takk for inspirasjonen!

Jeg fant blant annet en artikkel om The Comedy of Errors (s.26) der forfatteren, Ros King, forklarer hvordan Shakespeare bruker brudd på rytme. King sier blant annet at Shakespeare brukte rytmebrudd som en dramaturgisk funksjon. Karakterene lytter, snakker til og gjentar hverandre – dette etterlikner vanlig dagligtale. Andre brudd på rytme kan være med på å illustrere en konflikt. Jeg tror, som deg, at Shakespeare gjennom rytmebrudd også ville si noe om karakterenes stand, uten at jeg dessverre kan komme med noen eksempler. Skal bli en enda mer bevisst leser fra nå av!

Jeg er enig med deg i at det trolig var få kvinner fra høyere stand som tok seg en tur på teater, til det var denne forlystelsen sett på som for vulgær i Shakespeares samtid. Tror som deg at skuespillenes innhold ville vært annerledes om de var skrevet for den høyere klasse (eller for kvinnene av denne klassen).

Da jeg var på omvisning i The Globe, fikk jeg forøvrig vite at publikum av høyere byrd faktisk var plassert ovenfor scenen... De fikk ikke med seg stort, men det var vel den gang som nå viktigere å bli sett, framfor å se!

Petruchio: interessant.. I min versjon av stykket er navnet Petruccio, men det er godt mulig at det opprinnelig var et annet. Takk for uttale-leksjonen!