Bokelskere.no

En veldig underholdende bok som var vanskelig å legge fra seg. Litt platt språk, men full av overraskelser.

Har du noen gang lurt på hvordan det er å vokse opp på et indianerreservat? Det får du svar på i denne boka. Junior vokser opp på reservatet i Spokane, på vestkysten av USA. Han er intelligent, misfornøyd med reservatskolen og søker derfor overflytting til skolen nabobyen. Dermed faller han mellom to stoler: Ikke bare er han den eneste indianeren på den nye skolen, han er også som forræder å regne på reservatet. En humoristisk, men brutal fortelling om å følge sine drømmer.

https://karisbokprat.wordpress.com/2016/07/09/sommertipset-atte-fantastiske-ungdomsboker/

Kan én eneste dag forandre deg som menneske? Dette er hovedtemaet i denne boka. Allyson er på rundreise i Europa da hun møter nederlandske Willem i Stratford-upon-Avon i England. Sammen stikker de av fra Allysons reisefølge for å tilbringe en dag sammen i Paris. Just one day er en fengslende og sår dannelses- og kjærlighetsroman. Allyson mister kanskje Willem i Paris, men møtet hjelper henne å finne seg selv.

https://karisbokprat.wordpress.com/2016/07/09/sommertipset-atte-fantastiske-ungdomsboker/

Denne ungdomsboka fikk så mye oppmerksomhet utgivelsesåret at jeg ikke gadd å lese den. Før nå. Og her er dommen: Eleanor & Park er verdt hver side i gull. I og for seg er ikke historien så fryktelig original. Gutt møter jente –> de blir forelsket. Nei, her er det bakgrunnshistoriene som, sammen med tidsbildet (80-tallet), utgjør hele forskjellen. Viktige stikkord er kulturmøte og dysfunksjonell familie. Har du ikke lest Eleanor & Park, har du virkelig noe å glede deg til.

Tenk deg at du våkner opp i en ny kropp hver deg. Dette er virkeligheten til A, hovedpersonen i Hver dag. Han takler det rimelig bra, helt til han blir forelsket… Hvis du kjøper historien om å våkne opp i ny kropp hver dag, vil du finne fortellinga utrolig fascinerende. Boka handler nemlig ikke bare om å være forelsket. Identitet er et viktig stikkord her. Hvordan oppleves det å være fattig, deprimert, homofil, skolens vakreste osv.

En medrivende historie om forbudt kjærlighet i en mørk, brutal verden. Jeg ble helt tatt på senga av denne boka. Jeg begynner å bli lei av dystopisk fantasy, men denne boka har helt klart det lille ekstra som skal til. Laia er slave, Elias er soldat. Ingen av dem er fri. De står på motsatt side, men må sloss sammen mot et totalitært regime. An ember in the ashes ble kåret til årets YA-roman på Amazon i fjor og boka er en pageturer uten sidestykke.

https://karisbokprat.wordpress.com/2016/07/09/sommertipset-atte-fantastiske-ungdomsboker/

En av fjorårets favoritter på Goodreads. 3. plass på debutant- og 5. plass på YA-lista. Simon vs. the homosapiens agenda er en klassisk komme-ut-av-skapet-historie. Simon er homofil, men har ikke kommet ut av skapet enda. Hemmeligheten hans oppdages imidlertid av en av medelevene, som truer med å avsløre Simon hvis han ikke introduserer ham for en av venninnene sine. En hjertevarm og underholdende historie. Will Grayson, Will Grayson kan bare gå og legge seg! Boka kommer på norsk på Kagge til høsten.

https://karisbokprat.wordpress.com/2016/07/09/sommertipset-atte-fantastiske-ungdomsboker/

Jeg ble så fascinert av Just one day at jeg sporenstreks kastet meg over Just one year. Her får vi den samme historien fortalt fra Willems synsvinkel. Vi får i tillegg svar på alle spørsmålene vi satt igjen med etter Just one day. En nydelig kjærlighetsroman som på toppen av det hele tematiserer kjærlighet hos Shakespeare.

https://karisbokprat.wordpress.com/2016/07/09/sommertipset-atte-fantastiske-ungdomsboker/

Gratulerer så mye!

Hei alle bokvenner :-)
Jeg har akkurat lest ferdig "Det usynelige biblioteket" av Thorvald Steen. Nå leser jeg "Frokost på Tiffany" av Truman Capote. Og nest bok ut er "Aldri alene" av Lori Lansen.
Sier meg dessuten enig i med to av dere andre her som snakker om "sommerhjerne". Merker jeg hopper bukk over tyngre historiske romaner og alt for tykke bøker sånn generelt om dagen.
Håper alle har en fin helg :-)

Her er jeg faktisk enig med meg selv! Og deg da, Ellen.

Under lesingen var jeg lenge fasinert av denne boken. Av språket, og av hvordan en ung forfatter kan begripe og formidle en eldre kvinnes tilværelse. Hennes ensomhet og hvordan forholdet til den mannen hun elsker (har elsket?) arter seg når alderdommen gjør seg gjeldende. Imponerende. Det er et driv over denne tilsynelatende stillestående fortellingen.

Men etter hvert som fortielsen avdekkes, syntes jeg, som deg, at historien blir oppkonstruert og lite troverdig. Forfatteren greide ikke å overbevise meg om hvorfor bokens mannlige hovedperson må skjule sin fortid. Dermed faller bunnen ut av historien. Partier av boken grep meg sterkt, men mot slutten blir historien rett og slett til for sær for min smak. Jeg tror ikke lenger på den. Den rører meg ikke lenger.

Et godt språk og flere interessante refleksjoner holdt ikke til å redde boken for meg. I beste fall blir det terningkast 4…

Sendtker sin bok "Hviskende skygge" er den første boka i det som skal bli en triologi.
Jeg ble veldig fengsla av: "Kunsten å høre hjerteslag" og "Kunsten å være den man er". (Jeg tror jo fremdeles på en fortsettelse der, på bok nr 3.)
"Hviskende skygge" er er lagt til Kina/Hong Kong. Det er jo en kriminalhistorie, men det som fengslet meg var skildringen av tap av sønn, av historier til personer som hadde vært involvert i revolusjonen i Kina, både under Mao og under firerbanden. Og da med ulikt utgangspunkt for den enkelte. Og skildringen av korrupsjonen i Kina virka ganske reell, men kanskje noe spesiell.
Sendtker tar også i denne boka fram tanker fra den budhistiske filosofi, og det gjør han på en svært interessant måte - slik han også gjorde i de to bøkene "Kunsten å ..."
Det var en varm og lærerik leseopplevelse.

Enig - denne triologien er fantastisk bra! Et godt driv, bra historie og godt språk.

En bok til å bli forvirret av? Slik opplevde jeg de første ca.50 sidene. Men så med ett falt brikker på plass, og boka ble virkelig spennende. Boka handler om to familier i oppløsning, med et handlingsforløp som strekker seg over 20 år. Hovedpersonen må sies å være Catherine Ravenscroft, en 40 år gammel regissør av dokumentarfilmer. Hun er gift med advokaten Robert. Sønnen deres, Nicholas, har nettopp flyttet hjemmefra og med ham ute av huset, er foreldrene i ferd med å installere seg i en mindre leilighet. Historien om disse menneskene alterer hele tiden med historien om den andre familien der bare ett medlem er igjen på bokas nåtidsplan. Den gjenlevende er faren, Stephen Brigstoke, en pensjonert lærer. Også i denne familien fantes det en sønn, Jonathan. Han druknet på ferie i Spania 29 år tidligere. I mellomtiden er også moren, Nancy, død av kreft.

Sønnens død hadde gått sterkt inn på Nancy. Hun hadde flyttet inn i sønnens leilighet og der isolert seg fra alt og alle. Da hennes mann, Stephen, i sin ensomhet søker tilbake til denne leiligheten, finner han, bortgjemt i en skuff, et halvferdig romanmanuskript fra Nancys hånd samt en bunke fotografier av sterk pornografisk art. Disse bildene stammer fra filmen som Jonathans fotoapparat inneholdt, det han hadde hatt med på sin siste reise i Spania. Den halvferdige romanen handler om en kvinne som unge Jonathan har møtt under sitt opphold i Spania. Boka skildrer denne kvinnen som en fristerinne av dimensjoner. At hun har med seg sin lille sønn, later ikke ikke å være en demper på aktiviteten hennes. Jonathans liv ender da han kaster seg i sjøen og legger på svøm for å redde den lille gutten der han sitter i en liten gummibåt i ferd med å drive til havs. Gutten blir reddet da andre kommer til og hjelper, men Jonathan selv er så utmattet at han drukner der ute i sjøen.

Faren, Stephen, bestemmer seg for to ting. Han vil skrive ferdig romanen, gi den en ny slutt. Dessuten vil han spore opp som han mener var skyld i Jonathans død, og han vil sørge for at hun får et eksemplar av boka. Hun skal ikke slippe unna, hun skal få angre på det hun har forårsaket.

En dag ligger det en ukjent bok på Catherines nattbord. Hvor kommer den fra? Handlingen i boka forskrekker Cathrine. Til tross for at hovedpersonen i boka kalles Charlotte, handler den jo om henne selv, om noe bare hun har opplevd, om noe hun aldri har fortalt til noe annet menneske. Hun er på ferie i Spania med mann og sønnen som den gang bare er 5 år. Robert blir nødt til å reise hjem før tiden. Cathrine føler seg ikke helt komfortabel der hun er igjen alene med lille Nick. En ung mann kretser til stadighet i nærheten av henne. Blikket hans er rettet mot henne. Cathrine finner det ubehagelig, likevel kan hun ikke la være å se på ham. Så om kvelden trenger han seg inn på hotellrommet hennes. Bevæpnet med en kniv truer han med å skade både henne og barnet. Han tar bilder av henne naken, i alle slags posisjoner. Så voldtar han henne. Midt i det hele våkner Nick. Hva har han sett? Hvor nye har brent seg fast i minnet hans? Neste dag nede på stranda er Catherine uoppmerksom. Nick er langt ute i vannet med gummibåten sin. Strømmen driver ham videre utover. Catherine er redd. Hun roper om hjelp. Den unge mannen fra kvelden før (som altså er Jonathan) kommer settende. Han når fram til Nick, skyver ham innover. Men kreftene tar slutt, og det er bare gutten som blir reddet. Skamfull over alt som har skjedd, forteller Catherine aldri Robert om denne hendelsen.

Stephen fortsetter å plage Catherine og familien hennes Han forsyner de to andre med både bildene og boka. Robert reagerer voldsomt på de obskøne bildene. Han anklager kona for grov usedelighet, støter henne fra seg, nekter å høre på hennes forklaringer og ber henne straks flytte. . Nick som gir inntrykk av å ikke ha forstått sammenhengen, er urolig. Han ruser seg på narkotika, faller om ute og blir fraktet til sykehus. Også her dukker den fremmede Stephen opp. Catherine blir hysterisk, men Robert går god for den gamle mannen. Catherines oppførsel skaper også problemer på arbeidsplassen hennes. Hennes eneste redning er å få Stephen til å forstå at det sannheten om det som hente i Spania ikke er den han tror. Hun oppsøker ham hjemme og klarer å overbevise den gamle til å innse hvordan sønnen hans egentlig var.

Boka er originalt bygd opp. Forfatteren klarer å holde spenningen ved like ved stadig å avsløre nye ting som kan bringe handlingen framover. Men dette har etter min mening gått på bekostning av persontegningene. Troverdigheten rundt dem og deres reaksjoner virker ikke overbevisende. For eksempel kan jeg ikke forstå den totalt ensidige reaksjonen som Robert utøver da han får se bildene fra Spania. Er det normalt at en moderne mann skal bli så rasende og helt nekte å lytte til konas forklaringer? Det samme gjelder for Stephen. Også han ”skifter mening” usannsynlig raskt. Og hva med Nick? Han har tydeligvis ikke blitt den som foreldrene helst ønsket. Er det fordi minnene fra Spania sitter fast i ubevisstheten, selv om han aldri så mye benekter det?