Bokelskere.no

Det er fascinerende å lese om både religioner og folkeslag i Det osmanske rike, men det forklarer likevel ikke hvordan katolikkene i Italia kunne være en del i denne handelen.
Gleder meg til neste bok av samme forfatter (Slaveri i Tunis 1747-1750).

Teksten er hentet fra Wikipedia om Det osmanske rike. Klikk på linken.

Jeg henger ikke helt med. Var det kristne og jøder ansatt i katolske Livorno (Italia)? Uansett spennende lesning :)

Man må se bakover i tid. Faraoenes Herredømme, Det romerske herredømme, Det bysantinske riket, Det osmanske herredømme for å fatte litt av situasjonen i Midtøsten. Omveltninger har skjedd hele tiden der med noen hundre år stabile tilstander iht til hvem som styrte.

Tror ikke du får et direkte svar på det spørsmålet. Man kan synse/tolke/oppfatte osv. fra Øverlands forfatterskap.

Det man vet : Øverland var konservativ politisk sett under første verdenskrig. Senere ble han kommunist, men allerede i 1937 tok han avstand fra sovjetkommunismen, påvirket av Moskva-prosessene. Likevel var det nazismen han talte sterkest imot.

Bakgrunnen til Øverland dikt er vel at de kom til ham der og da. Han hadde kjent ondskapen på kroppen iom at han var i en konsentrasjonsleir i WWII. Vendte Sovjetunionen ryggen da han fikk vite hva Stalin gjorde med sitt folk.

Om en moden mann kikker gjennom sine dikt og endrer sine dikt har jo skjedd. Han kunne også ta en strofe og endre det og gi det et annet navn (En hustavle > Hustavler, 1929 / Lykke > Jeg besverger dig, 1934 )

En hustavle, Hustavler, 1929
Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

Lykke > Jeg besverger dig, 1934
Lykken er det som du venter på,
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.

PS Resten av diktet Lykke kan leses på NB.no

Man må nesten ta hver diktsamling for seg og sammenligne de + alle av hans samlede dikt. Det jeg har oppdaget at selv om tittelen sier samlede dikt så er ikke alle med i samlingen allikevel. Han skrev jo artikler / skuespill / essays. Om alt ikke er oppi dagen så ligger det mellom linjene.

Mariana er psykoterapeut i London. Hun har vært enke i et år, og sliter fremdeles med tapet av ektemannen. Da niesen, Zoe, som studerer i Cambridge ringer henne, reiser Mariana sporenstreks avgårde til universitetsbyen. En nær venninne av Zoe har blitt brutalt drept, og Mariana mistenker en amerikansk professor for mordet. Edward Fosca er en karismatisk mann og den avdøde jenta var en av hans studenter. Hun var også medlem av gruppen kalt "Jomfruene" som var satt sammen av Fosca selv. Da enda en jente blir funnet myrdet, intensiverer Mariana undersøkelsene sine, til tross for at politiet ber henne om å holde seg unna.

Universitetsmiljøet er en interessant kulisse, likeså de eksentriske skikkelsene.
Noe skurrer litt synes jeg. Språket virker litt platt. Kan ha noe å gjøre med oversettelsen, så klart. Jeg synes også at Mariana var utrolig irriterende til tider, og selv om løsningen på drapssakene var overraskende, klarte jeg ikke å helt å bli revet med.

Tja, leser man om "Det osmanske rike" så var både kristne og jøder ansatt der.

Religion
Før tyrkerne konverterte til islam, praktiserte de en monoteistisk religion. Etter den første kontakten med araberne, aksepterte en rekke tyrkiske stammer islam og forkynte sin nye tro lengre inn i Turkistan. Prosessen med konvertering var over lenge før imperiet oppstod. Så tidlig som i 1453, etter at tyrkerne hadde beseiret Konstantinopel, gav de spesielle privilegier til kristne som hadde tilhørt det gamle bysantinske riket. De kristne ble undersåtter av Det osmanske imperiet, men ikke av muslimsk tro og regler.
Det osmanske imperiet gikk aldri aggressivt til verks for å konvertere individer eller fremme islam blant ikke-muslimske grupper. Staten var det viktigste målet for Det osmanske imperiet, og samarbeid med alle forskjellige parter var livsviktig hvis imperiet skulle bestå. I mange hundre år ble Det osmanske imperiet sett på som en trygg havn for jøder og andre som ble forfulgt for sin tro. Det osmanske imperiet hadde også et fredelig forhold til den ortodokse kirken. Den fikk lov til å fortsette de stedene den befant seg. Konstantinopel ble forandret eksternt for å fremstå som mer tyrkisk. Navnet ble endret til Istanbul, og mange kirker ble omgjort til moskéer. Dette gjaldt også Hagia Sofia, men lite ble ødelagt i kirken. De kristne mosaikkene ble kun tildekt. I 1935 ble de igjen tatt frem, og Hagia Sofia er i dag et museum. Den ortodokse kirke kjemper for at Hagia Sofia igjen skal bli en kirke.

Jeg har kun lest denne.

Innholdsfortegnelse :

• Herren tok; Knappestøperen; Til et åndsfrit folk; Ordsprog;
• Seileren; Ønsket; På natlig vei; Den unge heks; En rose er utsprunget;
• Den første dag; Sommerbrev; Dit øie; Et brev, som ikke blev sendt; Et dikt med hale;
  Min elskede danser; Når du sover; En efterlatt kjole; Endnu engang;
• Stjerneskud; Hvad et menneske drømmer; Lykken; Et efterord;

Det er interessant å høre/se Øverland bli intervjuet av NrK "Den Norske Kanon" på Youtube,

Jeg vet at dette er et ganske omfattende spørsmål, men hever likevel tråden i håp om svar. Spørsmålet lyder: Kjenner noen av dere eksempler på at Arnulf Øverland redigerte sine egne dikt slik at de ble mer i tråd med hans politiske utvikling. Se mitt opprinnelige innlegg om dette over. Det hadde vært så interessant!

Tusen takk Kirsten for informasjonen fra Store norske leksikon. Den hadde jeg lest, og den gir ikke direkte svar på det jeg lurer på.

Helt enig, de bør leses i rekkefølge - gir mye større "utbytte" da.

Ferdig med denne nå - og jeg likte den veldig godt - kanskje ikke helt topp som den forrige, men den sluttet i hvert fall med en sterk cliff-hanger - tror jeg må lese Den stumme jenta om igjen - det er mange år siden jeg leste den, tror det blir bedre utbytte nå når jeg leser alle i kronologisk rekkefølge.

Den etterlengtede oppfølgeren er endelig lest, og er den like bra som den første boka?

I fjor leste jeg den første boka som har samme navn som serien, nemlig: Det fins ikke monstre og havnet som en av mine fem beste bøkene jeg leste i 2022, selv om jeg ikke er i målgruppa. Det er en serie for unge lesere med illustrasjoner som er laget av forfatteren selv.

Kjente snømenn på besøk
Den er om Karo og Levi fra forrige bok som møter nye og skremmende utfordringer med den spesielle hunden Selje. Selje var en hund de møtte i forrige bok. Denne gang er Bekkeblomholm rammet av mystiske snømenn som dukker opp. Det er ikke snakk om vanlige snømenn med steiner som knapper og øyne, gulrot som nese, skjerf og hatt, men snømenn med forkjellige kjennetegn fra kjente og kjære skrekkfilmer. De unge som boka er bereget for, vil nok ikke forstå det, men når de skal se de filmene når de er gamle nok, håper jeg at de ser originalene i stedet for nyversjonene.

Det virker ikke som om de alltid står på samme sted, de beveger seg, og hvem er det som lager disse snømennene? En dag må Karo, Levi, lillesøstreren hans og hele skolen bli igjen på skolen hele natta da det kommer en uventet snøstorm. Mens de er innesnødd, får de besøk av disse berømte snømennene. Hva er det de vil, og vil de overleve denne grufulle natten? Karo gjør så godt hun kan å lage en dokumentar av galskapen.

Kreative og stemningsfulle illustrasjoner
Kory Merritt illustrerer bøkene sine selv, og det gjør han på en kreativ måte. Han har en artig måte å dele opp sidene sine på med illustrasjoner, og han er også god på å fange opp stemning. Det er ikke spesielt skummelt for oss voksne, men snarere medrivende, og den ville nok ha vært uhyggelig hvis jeg var tretti år yngre.

Er ikke så glad i dokumentarformat i bøker, så ville nok ha likt boka bedre uten den delen, men boka er heller ikke så preget av Karos dokumentar. Det tar ikke helt overhånd. Jeg liker dokumentarformat på film/serier, men er bare ikke så begeistret over det i bøker av en eller annen grunn, men som sagt, det tar ikke helt overhånd i boka. Vennskapet mellom Karo og Levi er fremdeles like sært og sjarmerende. Karo er den vågale med mange påfunn mens Levi er den rolige og ansvarlige. Liker hvor forskjellige de er.

Den hjemsøkte skolen var en fin gjensynsglede og hadde like god stemning som den første boka. Likte spesielt godt at også denne boka hadde en del skrekkfilmreferanser for oss voksne. Om Det fins ikke monstre blir en trilogi eller en serie, er jeg usikker på.

PS: Les ikke baksideteksten hvis du ikke allerede har lest den første boka, da den er noe avslørende.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Med nytt utstyr behøver du ikke bekymre deg for batteriene. Bøkene laster du ned hjemme, og du kan ha samme lydbok på både mobilen og nettbrettet. Når det gjelder å overføre lydbøker/ebøker fra en gammel enhet til en ny, så kan jeg ikke uttale meg på vegne av andre enn Apple sine produkter. Der kan du velge å overføre absolutt alt du har på mobil eller nettbrett til de nye enhetene.

Sjekket litt opp om Audible og den tilhører Amazon. Ser der større utvalg på Audible.com enn på Audible.co.uk. Jeg har ikke fulgt med på lydbokutviklingen. Da kommer naturligvis et spørsmål opp - kan man høre lydbok på PC/Amazon/Audible, når man kan lese kindle bøker på Amazon.com?

Språk, kommunikasjon, ensomhet og tilhørighet er stikkord for det som belyses i denne romanen, medrivende og vakkert skrevet.

Jeg har en ny Mobil & Nettbrett + trådløs headphone. Jeg må ta bussen for å handle og det tar en hel dag fordi bussforbindelsene er dårlige. Å lytte på lydbøker har aldri jeg noen gang tenkt på. Både på bussen og bussterminalen går det an å lade mobilen, vel å merke hvis man sitter på det innerste sete på bussen. Før kunne man lade på biblioteket, men det er tatt bort.
Hva gjør man med lydbøkene som er lastet ned når mobilen blir gammel? Går det an å ha samme lydbok både på mobilen & nettbrett ? Har skaffet lader, men synes det er litt tung så den er parkert hjemme.