Fikk nyss en bok her på Bokelskere som jeg har bestilt
Ghazi Hamad fra Hamas politiske byrå sa i et show 24. oktober 2023 på LBC TV (Libanon) at Hamas er forberedt på å gjenta operasjonen "Al-Aqsa Flood" 7. oktober gang på gang til Israel blir tilintetgjort."
https://www.memri.org/reports/hamas-official-ghazi-hamad-we-will-repeat-october-7-attack-time-and-again-until-israel?fbclid=IwAR3wm44xSZPLttIWPKtAcUiTY7nXtnsjpl2WDKOCndORxplfoZPkvOHhjWM
Selv takk, Laila. Jeg slutter meg fullt ut til din anbefaling av "Morgen i Jenin", en meget viktig bok. Ikke minst i disse tragiske dager.
Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.
Biskop Desmond Tutu.
Kan være, men jeg har ikke hørt om det. Kanskje andre vet ? Dag Solstad er også nevnt. Alle nominasjoner er hemmelige
Det vet jeg faktisk ikke. Du får lete på nettet og finner du noe interessant post det her. :)
En annen ting som skiller seg fra når vi startet lesesirkelen, er at den gangen leste vi den boken som ble valgt enten vi hadde lyst eller ikke. Og ofte fikk vi mest ut av de bøkene vi hadde motstand mot. Sånn er det ikke lenger. Jeg har bare vært med på en lesesirkel utenom bokelskere, men alle var da med på å lese den boken som ble valgt. Folk har det travelt, det forstår jeg, men det brer seg en negativitet, når den ene etter den andre melder pass.
Har forsøkt å komme inn på tråden i går og idag uten hell. Det må kanskje lages en ny tråd? Den er veldig lang.
Jeg har heller ikke noe til overs for "litteraturanalyser". Føler det ofte går over hodet på meg, og min forståelse i dag er at vi forstår det vi leser forskjellig. "Krangler" om hvem som forstår best, fikk meg til å trekke meg for noen år siden. Mener å huske at før var nysgjerrigheten/undringen i høysetet, ikke "litteraturanalyser."
Vet ikke om det er mulig å komme tilbake dit igjen, men vet at mange av de beste opplevelsene har jeg hatt sammen med dere.
Jeg har gjort de samme betraktningene uten å ha noen gode ideer for å få opp aktiviteten. Føler at jeg selv har lite å bidra med. Noe av grunnen kan være bøkene som blir valgt, noe at jeg ikke kan fordra «litteraturanalyse» - jeg bare liker å lese. Samtidig er det alltid en berikelse og noen ganger fantastisk å lese andres kommentarer og forståelse av tekst.
Dersom lesesirkelen består, vil jeg være med å lese de bøkene jeg ikke har lest tidligere, med noen få unntak.
Maurice Bendrix is an author. He’s had an affair with his friend’s wife, Sarah, a few years back. Now, he hates them both. Until he meets Henry, Sarah’s husband, one rainy evening. Seeing Sarah again set things in motion, and the reader is invited in to learn all about what happened between them after Bendrix invited Henry for a drink that fateful evening.
Highly entertaining and heartbreaking.
Minner er en konstruksjon, en konstruktiv prosess som kan lure oss mennesker. Likevel påvirker de oss. Uansett hva som egentlig skjedde, er det avtrykket minnene lager i oss; måten vi husker det på, som preger oss og lager sårene våre.
Jeg lurer på hva det er som gjør at mennesker plutselig kan endre syn på et annet menneske bare fordi vedkommende lukker soveromsdøra med en av samme kjønn. Hvordan kan de det, når mine sommerfugler i magen er akkurat som deres?
Kjærteikn frå dine hender
skal ikkje få viske meg ut.
Du skal ikkje stryke bort
mine skogar, kysse alle mine hav tome.
Det finns ei verd bak menns kjærteikn,
ei verd omkring gudar
ved namn støvsugar, vaskefille,
supermarknad.
Det fins ei von bak menns kjærteikn.
Om du visste kva eg tenkte
ville du springe ut av huset.
(Maria Takvam)
Jeg leser «Palestina, Israels ran, vårt svik» av Odd Karten Tveit. I korte bolker om gangen, for dette gjør vondt.
Hovedinnholdet i boken er lagt til tiden fra 1948, da staten Israel ble opprettet, og frem til i dag. Men Tveit trekker også tråder tilbake til slutten av 1800-tallet da ideen om en egen jødisk stat tok form, og sionistbevegelsen vokste frem under dens grunnlegger østerrikeren Theodor Herzl.
«I denne boken dokumenterer jeg hvordan sionismens ledere brukte politisk press og vold for å skape en jødisk stat i det historiske Palestina. Europeiske og amerikanske ledere var publikum til hendelsene uten å gripe inn. Jeg legger frem ny kunnskap om Israels overfall og massakre i 1948 og om kolonialiseringen som fant sted.» (side 11)
Det er interessant å merke seg at mye av den nye dokumentasjonen Tveit legger frem, er skaffet til veie av yngre, israelske historikere etter at de offisielle arkivene ble åpnet.
Tveits bok går grundig gjennom hvordan den israelske staten målbevisst og suksessivt har tilranet seg stadig mer av det som skulle være palestinernes land. Om okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, om daglig vold, trakassering og undertrykkelse av det palestinske folket. Hendelser som bare sporadisk har nådd norske og vestlige medier. Og om den ulykksalige Oslo-avtalen i 1993.
«Oslo-avtalen er den nest største seieren i sionismens historie. Bare etableringen av Israel i 1948 var større.» Den israelske forfatteren Amos Oz. (side 168).
Tveit har stor kunnskap om sitt felt, han bruker sine egne observasjoner og studier gjennom tiår, og en rekke ulike kilder. Dette er en bok som setter dagens (oktober-november 2023) grufulle overgrep i Midtøsten i perspektiv og gir en forståelse for hvordan dette kan skje.
Ja vi mennesker kan være veldig skjøre til tider. I disse tider er alt dyrt, strømregningen kan knekke økonomien til vanlige nordmenn. Når myndighetene kutter tilskudd til de svake i vårt samfunn da er noe galt.