“You're broke, eh?"
I been shaking two nickels together for a month, trying to get them to mate.”
Oh, Jumala! Kan du forlange at et menneskehjerte skal varmes, at en kjeft skal kunne vri sæ tell smil, når Allmakta oppføre sæ så skammelig at sjøl et syndefullt menneske må snu sæ bort i fortvilelse? Kor har du gjort av visdommen din? Kor e barmhjertigheta? Kor e nåden din, Gud Fader?
Ungdommen, det er når Gud mopper gulvet med deg.
Epilog
God natt – god sömn jag önskar er,
ni alla vandringsmän.
Vi sluta sjunga och skiljas – vad mer
om aldrig vi träffas igjen.
Jag har sagt något litet och fattigt av det
som brunnit hos mig och så snart brinner ner,
men den kärlek, där fanns, ej förgängelse vet –
god natt – god sömn åt er.
Ur Dan Anderssons Efterlämnade dikter (1922)
Dette diktet fant jeg på et oppslag ved Ludvika Ulrikka kyrka i Ludvika (Dan Anderssons fødeby) i Dalarna i Sverige sommeren 2022.
Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.
Et storfunn?
I bok nummer ti er det Odin som er i fokus. Et skjelett på 210 cm er blitt funnet med en valknute, også kalt Odinsknute. Kan det være restene av Odin som er blitt funnet? Da noe skjer med en av kollegaene til Beltø, og et viktig objekt forsvinner fra arbeidsplassen, legger Beltø igjen på nye eventyr, og denne gang reiser han ikke alene, men med en viktig person som har dukket opp i livet hans.
En noe vag beskrivelse av boka, men som i andre Beltø bøker, er det flere mysterier inn i hverandre, og det ene etter det andre skjer, og man vil ikke avsløre noe. Man blir med Beltø som en slags usynlig medpassasjer.
Spennende yrke og god selvironi
Jeg liker å lese om Beltø for synes selv at arkeologi er spennende og også mysterier, det er en fin kombinasjon når man i perioder blir lei av standard politikrim. Liker også at ikke hele handlingen foregår i Norge. Liker også Beltøs tørrvittige humor og han er ikke så heldig i kjærligheten. Han har en lei tendens til å få følelser ganske raskt. Enten blir det bare en kort affære, eller det ikke blir noe av. Noe som er synd da han virker som en grei fyr. Syntes også mystikken var god og fengslende. En av de bedre i serien, synes jeg.
Egeland skriver med glød og sjarm, og det er lett å bli hekta på historien til tross for noen tørre partier her og der. Men likevel kjedet jeg meg ikke, og jeg var også spent på båndet mellom Beltø og hans nye person som dukket opp i livet hans. Så jeg leser gjerne mer om Beltø og de rare mysteriene som alltid dukker opp.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Bonnier Forlag, mot en ærlig anmeldelse)
Året er 1930. Stedet - den russiske landsbygda. Her bor Zulejkha med ektemannen og svigermoren. Zulejkha er tatar, og hennes oppgave i livet er å gjøre ektemannen til lags. Hun har født fire døtre, men alle døde som nesten nyfødte.
Svigermoren, som Zulejkha kaller Gammelheksa, er misfornøyd med henne. I følge henne klarer ikke Zulejkha å gjøre selv den minste ting riktig.
Ektemannen forguder moren, og krever umenneskelige ting av Zulejkha.
Da kommunistene kommer, nekter Zulejkhas ektemann å etterkomme kravene til å dele avlingen sin, og det blir gjort kort prosess. Etter ektemannens død, sendes Zulejkha til Sibir. Svigermoren etterlates alene. Hun er nesten hundre, og døv og blind.
Reisen til Sibir blir dramatisk, og gir et godt innblikk i det som faktisk foregikk på den tiden det er snakk om.
Interessant og lærerik.
Et hakk opp fra de to første i serien. Mer driv, mer spenning.
Det vart jammen litt vanskelig å velje- nokre av dei eldre bøkene kan vere litt vanskelege språklig…men, trur eg landar på ein klassikar: Hva nå lille mann av Hans Fallada.
Eg var litt borti den boka i mi ungdomstid, og no seinare har eg lese «Alle dør alene» som eg likte godt.
Så dermed: «Hva nå lille mann» blir mitt framlegg. Boka gir eit bilete av økonomiske nedgangstider i Tyskland i mellomkrigstida. Kanskje det vere aktuelt også no når økonomien er litt ustabil i dagens Europa?
Trur elles eg må undersøke nokre av dei bøkene eg har arva etter ei eldre dame i familien. Kan kanskje vere nokre «gullkorn» der - har ikkje registrert dei inne på baksida mi enno.
Jeg er litt usikker på hva du legger i «samlerverdi», er det prisen du ev. kan få solgt dem for? Min erfaring er at det generelt er vanskelig å få solgt gamle bøker, selv av store forfattere, og at man ikke får mye for dem. Da må det i så fall være noe helt spesielt. Om dine Wergeland er av en slik karakter, kan jeg ikke vurdere. Kikket litt på Antikvariat.net og der lå mange bøker av Wergeland til salgs for en rimelig penge. Vil anbefale at du forhører deg med noen antikvariater for å lodde interessen.
Ellers tenker jeg at dette må være bøker det er morsomt å ha.
Lykke til!
PS: Er det Wergelands "Skrifter i utvalg" du har i syv bind? De ligger i så fall til salgs på Antikvarat.net for kr. 450 -.
Er så enig med deg :-)
Maalouf er en fantastisk forfatter.
Eg har nettopp starta på ei bok som verkeleg gjer inntrykk- det vesle eg har lest: Zuleika åpner øynene av Jakhina.
Forfattaren er heilt ukjend for meg, men det ser ut il å verte ei leseoppleving av det sterke slaget!
Trur eg må leite meg opp noko meir moro og underhaldande når denne er ferdig!
God helg til deg og alle dei andre som har noko godt eller engasjerande i lesehaugen sin!
Er nesten ferdig med en spennende og velskrevet dans roman, Vølvens vej – Snehild av Anne-Marie Vedsø Olesen. Handlingen er lagt til Danmark i jernalderen og er inspirert av norrøn mytologi, og den ble i kulturprogrammet Troldspejlet på DR omtalt som «En nordisk Game of Thrones». Boka er første bind i en serie, og jeg gleder meg til bind to, Vølvens vej – Misteltenen som ventes utgitt 31. august.
På øret har jeg den helt nye romanen til Joyce Carol Oates, Babysitter, som jeg begynte på i dag.
Regner med å få lest litt videre i papirboka også, En ydmyket manns dagbok av Félix de Azúa, og på nattbordet har jeg Vinter i Havana av Leonardo Padura. Kubansk krim og den første i forfatterens Havana-kvartett.
Ønsker alle en riktig god helg!
Hele livet var ikke mer verdt enn en klype sand klemt fast i en hånd. Det var tilstrekkelig bare å strekke ut fingrene, og intet ville bli tilbake.
Da setter jeg disse på ønskelisten og ser hvordan det går :-)
Husker du hva de to første heter? Ellers finner jeg det vel ut.
Hjertelig takk!
PS: Der så jeg det - de to første står jo på forsiden, ikke sant.