Jeg tenker at har man et varslesystem, så bør det bli konsekvenser når varslene blir mange. Først en advarsel, hvis ikke det hjelper, så er det ut.

MÅKENE

«Jeg hater måker….»
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på
himmelen som hvitt papir,
eller flyter stille på det blanke vann og likner
vakre badedyr av plastic,
da er de en naturlig del av sommerens bilde og
man tenker ikke mye på dem,
hverken med hat eller kjærlighet,
men når de åpner kjeften og
skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller.
Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller
en tarm eller noe
annet svineri og flyr av gårde med dette i
nebbet, da kaster de andre
måkene seg over henne og skal ha
skal ha skal ha skal ha
og resultatet blir jo at gørret detter i vannet
og synker og ingen av dem
får noen glede av griseriet
Måker eier ikke samfunnsånd
skal ha skal ha skal ha
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.

Under sånne forhold sier jeg til meg selv:
«Jeg er glad jeg ikke kjenner en
måke personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.»
Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.
Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene

som svever mellom bordene eller kommer
tassende
mot meg

Måker er jo kjent for å holde sammen i par.
Visstnok hele livet. De er
kjent for å være trofaste mot sin partner.
Og det syns vi jo er sympatisk.
Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift
med en skrikende
skal ha skal ha skal ha
en skrikende, innvollsetende, fiskeluktende
partner, uansett hvor trofast
hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at
det var like bra hun fant
en annen
nei

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
jeg mener: Som står på stasjonen og venter når
jeg kommer med toget
fra Oslo eller hvor jeg har vært.
Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn,
så jeg en gang to måker
som forsøkte å voldta en flytende plastkanne
ute mellom bryggene
midt i kirketiden, med barn til stede
Måker oppfører seg som dyr noen ganger
som sagt: Ganske ofte hater jeg måker
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

jeg hater måker. Men det er mange ting
jeg elsker.
Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk
som, fremgikk det, ikke hatet
eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg
at de måtte være gærne.
Jeg tror at mange har det sånn ennå.
Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til
ekle små tyggegummiluktende moralister som går
gjennom den eneste røykekupeen på toget
og sier "æsj. Det lukter røyk her.
Røyk er farlig for kreften."
Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte
grunner, men hvis jeg
møter en som elsker måker og sier det, eller hvis
jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere
ikke burde ha adgang til offentlige sykehus
eller offentlig jernbane men løpe etter
f. eks. Vestfoldbanen,
da skal jeg forsøke å se på vedkommende med
forståelse.
Men lett blir det ikke.
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som flyr mellom bordene og kommer tassende

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg.

Forfatter: Odd Børretzen
Utgitt: fra Odd Børretzen/Lars Martin Myhre: «Noen ganger er det all right» Tylden & co 1995

Jeg har gjort meg ferdig med deg.

Det er riktig at jeg sendte deg en personlig melding for en stund siden angående en situasjon som jeg synes du ble urettferdig behandlet, men det var den gangen.

Nå tror jeg du gjør deg dummere enn du er. Hvor logisk er det at alle tre gir deg stjerner med få minutters mellomrom, det var tabben du gjorde.

Jeg hadde ikke gått ut her, hvis jeg trodde det bare var venner av deg.

elara, navara og mally sier vel sitt. Det skuffa meg, jeg har ikke lyst til å utbrodere noe mer.

Jeg lastet den ned med en gang, ellers hjertelig takk :)

Jeg ble umiddelbart bergtatt av språket til Kim Leine.

Jeg forstår nå hva du mener i forhold til Leine og språket. Lastet ned en prøve på "Profetene i Evighetsfjorden", riktignok på svensk, men jeg liker det svenske språket. Den lastes nok ned i sin fulle helhet til 49,-

Kim Leine kommer jeg nok til å prøve meg på en dag. Jeg lærer stadig noen nye forfatternavn av deg :)

En riktig god sommer til deg også!

Konflikter skapes gjerne av flere enn én person, men utspillene dine har vært med på å forsure mlijøet her inne med det resultatet at flere trekker seg ut.

Du er den du er, og det er jeg også, men jeg forventer i hvert fall at du opptrer redelig her inne med kun én profil, og så vil jeg ikke høre noe mer om jantelov og stjerneutdeling. Når det gjelder sistnevnte sitter du i glasshus.

Det står i den andre setningen. I den norske oversettelsen står det "vestfra." "Western Islands" innbefatter sannsynligvis Hebridene, Skottland, Irland, England.

I den engelske oversettelsen, så står det at de kom fra "the Western Islands", og da blir vel betydningen en litt annen.

Leit å høre Lillevi, men jeg forstår, og går med noen av de samme tankene selv. Dette nettstedet har vært en stor del av livet mitt i mange år og i vanskelige tider, men gleden har blitt borte.

Jeg har nylig lest MaddAddam-trilogien av Margaret Atwood. Av de så likte jeg den første; Oryx and Crake best. Flere har jeg ikke lest ennå.

Kanskje lurt å sjekke kildene litt bedre. 1984 ble publisert onsdag 8. juni 1949 i London og fem dager senere i New York.

Det forstår jeg. Takk til deg som deler :)

Jeg er helt enig i at det er langt verre ting å kaste bort penger på enn bøker, men da jeg ikke tilhører verken de rike eller de som diskuterer nyutgivelser, så har jeg tålmodighet til å vente. Det å vente, synes jeg er undervurdert i dagens samfunn.