Enig, og det er ikke bare enkeltord, men også glemsel/brist i bruk av grammatikk og uttrykk. Et eksempel:
I den danske utgaven: jeg ønsker ham af hjertet held og lykke.
I den norske utgaven: jeg ønsker ham av hjertens dyp hell og lykke.
Jeg vil bare skynde meg å legge til at jeg har lest med begeistring Leines "De søvnløse" og har kommet halvveis i "Kalak", begge på norsk, uten at jeg har reagert på Leines språk.
En historisk roman vil naturlig nok ha et annerledes og mer gammelmodig språk enn en samtidsroman, med det er ikke forklaring nok i denne romanen. Den danske og norske utgaven ble utgitt nesten samtidig, det er et omfattende verk, og jeg skal være så frimodig å si at jeg tror han har tatt litt fort og lett på den norske oversettelsen.
s 142: "Og nu går jeg her, spærret inde i et bur af pommersk fyr, eller hvad det nu er. Det er sjældent jeg går ud. Jeg går her og er en raritet som folkene snakker om. Jeg føler at de kan kigge ind på mig tværs gennom stokværket, og tænke deres slibrige tanker om mig."
P.S. Jeg synes Leine bruker i overkant mange relativt ukjente danske ord i den norske oversettelsen. I den første setningen her, så hadde det vel ikke vært noe i veien for at han kunne brukt ordet "furu" i stedet for "fyr". Det er en del sånne eksempler.
Den svenske oversetteren bruker ordet "furu."
Jeg tror dette er bevisste hint fra Leines side. Et annet sted fikk jeg assossiasjoner til Ibsen, der det sto noe om at de var seg selv nok. I den danske utgaven er ordet "nok" sløyfet.
Jeg går her som en syk kvige på stallen ..."
Interessant, akkurat den setningen står ikke i den opprinnelige danske teksten.
Morten Falck regnet selv med å måtte tilbringe seks til ti uker på den gamle hvalfangstskuta, så det var vel beregnet overfartstid den gangen alt avhengig av vær og vind.
Her ligger et videointervju med Kim Leine, hvor han forteller at den danske og norske utgaven faktisk skiller seg en del fra hverandre. Han forklarer at han ser boka på en annen måte når han skriver den på norsk.
Dette pirrer nysgjerrigheten min, så jeg har bestilt både den norske og danske utgaven på biblioteket. Selv leste jeg den på svensk for noen år siden og ved gjenlesning nå, så kan jeg ikke se at denne versjonen har spesielt gammelmodig språk.
Hun brøt ut i en flom av sinte tårer. Hvor menge tårer fantes det i en kropp? Hvor mange kunne hun gråte før hun druknet?
Han tenkte at hun hadde en virkelig ubehagelig stemme, den type stemme en mann kunne ønske han hadde en fjernkontroll til.
Rolf behandlet gitaren som sitt eget kjønnsorgan, komplett med det spesielle uttrykket menn fikk når de spilte gitar : som om det holdt på å gå for dem.
det finnes mer hos menneskene å beundre enn å forakte,
Tja, kunne vi enda føle oss sikre på det.
Tanken din gir oss alle noe å grunne over, for de fleste av oss trenger å jobbe med det å se det gode i mennesker vi kanskje forakter og misliker.
Jeg har, etter flere år med mange bøker på én gang, funnet veien tilbake til én bok av gangen igjen. Hele meg trives bedre med det.
Takk, den passet godt for meg akkurat nå.
Tidevannet kommer inn og slikker sanden mens det kryper oppover.
Vi har lest 21 bøker i lesesirkelen frem til nå, og med få unntak har de vært greie/mulige å få kjøpt i bokhandel eller antikvariat.
Klokt sitert av deg. Forfatteren har kanskje dessverre en del sannhet i det hun skriver. Uff, jeg nærmer meg altfor fort denne aldersgruppen og reagerer på en del av det jeg leser rundt omkring på nettet. Det er verken enkelt å være ung eller gammel, og hva "gammel" innebærer forandrer seg fra år til år.
a wise man once wrote, " Humankind cannot bear very much reality."
Vi leser bøker fra bøkenes opprinnelse frem til i dag. Det privilegiet å kunne kjøpe de bøkene som velges er etter min mening en innskrenkning i valg av bøker. Vi har hele veien tatt hensyn, og at det skal være et problem å måtte låne på biblioteket, er ærlig talt et luksusproblem. Selv har jeg hatt glede av og lest mange bøker fra nasjonalbibliotekets nettsider og bibliotekets filialer.
Så artig med Roy Jacobsen.
Jeg har noen tanker og refleksjoner rundt det jeg har lest om romanen og forfatteren. Camus er som flere er inne på født i Algerie i 1913 av fransk/spanske foreldre. Han bodde der til slutten av 1930, og var i perioder inspirert av kommunismen. sosialismen, og mer filosofiske emner som eksistensialismen, absurdismen og nihilismen. Vanskelige navn på egentlig enkle temaer. For eksempel, absurdismen; det finnes ikke noen mening i livet utover det vi selv gir det. Camus sies å være en tilhenger av denne retningen. Pest rammer vilkårlig og er totalt meningsløs/absurd.
Boka kom ut i 1946, og Camus hadde vært i Frankrike noen år og fått oppleve beleiringen av landet. Det skrives at romanen er en allegori eller metafor for nazistenes okkupasjon av Frankrike. Selv nektet han for å bli puttet i en hver bås, spesielt eksistensialismen, som jeg veldig enkelt tolker til den måten vi eksisterer/lever på - når det gjelder liv og lære, tro og moral osv. Søren Kierkegaard (1813-1855) kalt eksistensialismens far, gir spesielt utdypende teorier for de som er nysgjerrige, han anbefales.
Jeg skuffes imidlertid over Camus, verken språket, historien eller karakterene begeistrer meg, men det meste kan selvfølgelig skyldes min egen sinnstilstand, jeg tar det med i beregningen når det gjelder alt jeg leser for tiden.
den där delikata, gudomliga balansregeln, som faster Ida forsökt inpränta i mig –– och som förenklat uttrykt innebar att smakar det, så kostar det.