Jeg har en svensk e-bokutgave.
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.
Jeg har lest ferdig del 1, og må dessverre si at jeg er skuffet. Samtidig leser jeg "Mårbacka-trilogien", og den koser jeg meg ordentlig med.
Men skrivestilen, historiene, karakterene, ikke minst Gösta Berling selv, faller ikke i min smak, sukk...
En sitring løp over panna mi og festet seg i øyelokkene. Fortsatte videre til den hadde fått knipetak i hele kroppen. Mellomgulvet snørte seg, helt til noe sprakk og angeren fargela hver ny tanke jeg hadde.
Hendene og føttene sluttet å være en del av kroppen min. Jeg kjente meg som et gigantisk hjerte, en svulmende formløs klump som pumpa ut tårer som hadde ventet i tjue år.
Jeg undrer meg på hva folka i Metope forlag tenkte på da de kamuflerte seriøs litteratur med et omslag som oser av "smuss
-litteratur""
Jeg synes det blir litt feil å oversette til noe som ikke fantes på det tidspunktet boken ble skrevet, uansett om de kaller seg gjendikter eller oversetter.
Jeg ble nysgjerrig selv. Ragnar Kvam har oversatt det annerledes. Jeg tror jeg har samme utgave som deg.
Avsnittet på side 197 begynner med: Psykologene sier.. og setningen er oversatt med:
"De går automatisk mot en forferdelig skjebne."
Umiddelbart så virker dette som en bedre løsning, enn å blande inn roboter.
Skriften i bøkene fra Verdensbiblioteket er en smule mindre, (ca. 0,5 mm) enn tre tlifeldige bøker jeg sammenlignet med. Ordene sitter også veldig tett og er mer slitsomt for et dårlig syn, etter min mening.
Mora sjenket opp kaffe og sank ned på den andre sida av kjøkkenbordet.
– Nå må du snart få gjort noe med gardinene dine, sa hun og fant enden på kjøkkengardinene med fingertuppene. – De er snart så gamle at de blir moderne igjen.
Mikael tenkte på broren som hadde sagt at Skogli var det eneste stedet han visste om der nysgjerrigheten var større enn kjønnsdriften. Akkurat det kunne han være enig med broren i.
I min utgave begynner det på s 214 og utgaven jeg har er på 340 sider.
Ja, Göran Tunström har skrevet inn et fiktivt møte med Selma Lagerlöf i Juleoratoriet. Jeg har akkurat lest kapittelet, og jeg reagerer litt på at en mann som aldri har møtt henne, beskriver henne på den måten har gjør, det ga meg en dårlig følelse. Kjenner at jeg ble litt negativt innstilt til både Tunström og romanen hans.
Serien om Uthred har jeg stående, ser frem til den. Her går det mest i Selma Lagerlöfs barndomsskildringer, men jeg har også begynt såvidt på "Gösta Berlings Saga." Kjenner at jeg må passe meg litt for ikke å blande de sammen.
Ellers befinner jeg meg også på Skogli i Levi Henriksens verden, Han skriver godt, med en humoristisk snert, boken er ; Dagen skal komme med blå vind.
God helg alle sammen!
Jeg vet ikke, vet du?
Smellet i utgangsdøra fikk den gamle familieklokka til å slutte å slå midt mellom det femte og siste slaget. Mikael Hildonen kjente farens tunge hånd på skuldra, og berøringen fikk ham til å samle seg i en bevegelse for å komme seg fri.
Dagen skal komme med blå vind av Levi Henriksen.
Noen dager etter fortalte man de små barna at farmoren deres var død. [ ]
Siden kom det en dag da viser og eventyr kjørte bort fra gården, innpakket i en lang, sort kiste, og aldri vendte tilbake.
Det ble en tid med tungt savn for barna. Det var som om døren til en hel vidunderlig, fortrollet verden, der de før kunne gå fritt ut og inn, var blitt stengt. Og nå var det ingen som forsto seg på å åpne den døren.
Jeg la øret til jordas hjerte, det fortalte
om kjærligheten mellom jorda og regnet.
Jeg la øret til vannets hjerte, det fortalte
om kjærligheten mellom vannet og kildene.
Jeg la øret til treets hjerte, det fortalte
om kjærligheten mellom treet og bladene.
Da jeg la øret til kjærlighetens hjerte,
fortalte det om frihet.
Forfatter: Sherko Bekas
Utgitt: Gjendiktet av: Essmat Sophie og May S. Haraldsen, Dreyer 2013
Godt å se at du har humoren med deg :)
God bedring!
La oss håpe at vi slipper å bli skuffa :)