Bokelskere.no

Barneboken Hvit er skrevet og illustrert av søstrene Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Jannicke Hansen har illustret boka, og sammen har de skapt en fargerik og tankevekkende bok, for å lære oss hvor viktig farger er, og at man ikke trenger å være redd for noe som er utenom det vanlige.

Bare tenk hvor kjedelig hvis alt rundt oss hadde vært nyanser av hvit. Det ville ha vært kaldt og temmelig kjedelig. Og er det mulig å være like redd for farger som Sky og Skare er?

Trist og fargeløs hverdag
Sky og Skare gjør omtrent det samme hver dag. De våkner opp tidlig, spiser måltidene de skal ha, og hver dag gjør de den samme jobben. Ut av en maskin kommer det forskjellige ting som består av forskjellige former. De skal inn i en boks, og passe inn i samme form som tingene består av som; sirkler, firkanter, trekanter osv ... Hvis de ikke gjør det, havner de i en annen boks, hvor ting som ikke kommer til nytte havner i. Ikke den enkleste barneboka å forklare ...

En dag blir de redde da noe ukjent kommer ut av maskinen de får som de skal sortere ting av. En svær fargemasse kommer ut, og beveger seg overalt. De vet ikke hva farger er, eller hva denne massen er. De vet ikke hva de skal gjøre for å bli kvitt den. Er det egentlig noe å være redd for?

Morsom bok å bla i
Boka er av stor format og behagelig å bla i, og liker kontrasten mellom det gråhvite og fargene som plutselig kommer. Det skrives om en trist tilværelse, som blir til noe redselsfullt, på en noe komisk måte. For oss som er vant til farger fra før, synes nok det er litt vanskelig å sette oss inn i deres sko. Noe som er morsomt med denne boka.

Et artig konsept for store og små.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nye naboer er vel ikke farlige?

Underlig familiedynamikk
Familien Nash bor i Colorado, og de består av fire familiemedlemmer: Tenåringssønnen Kyle, ni år gamle Briela og foreldrene Mick og Amy. Denne familien går gjennom en noe trøblete periode. Kyle er ofte ute sammen med vennnene sine, hvis man kan kalle dem venner. Briela har ofte temperamentsutbrudd og kan bli vanskelig å hanskes med av og til. Mick strever med å få alt til å gå rundt siden resturanten hans går dårlig. Ting blir ikke lettere når han nesten dør i en drukningsulykke. Etter den tid ser han ting og folk som ikke er der. Bør han si det til Amy, og er det bare en bivirkning med tanke på at han var i ferd med å drukne? Amy er lærer for noen vanskeligstilte elever, og hun gjør så godt hun kan. Men hun føler seg ikke trygg, da to av dem stadig truer henne uten at hun vet hvorfor.

Familien Render flytter inn i samme strøk som dem, og de virker merkelige på mange måter, men familien Nash klarer ikke helt å forstå hvorfor. Mick får dårlige vibber av dem og vil at Amy skal holde seg unna dem, men er de noe å frykte?

Liker den diffuse fotellerstemmen Ransom bruker
En noe diffus forklaring dette, kanskje, men det er boka også. De som er ute etter en horrorbok med mye action, bør nok se bort fra denne, for denne boka har en handling som tar seg svært god tid. Det scorer den mye på, for det bidrar veldig på spenningen. Å ta seg god tid, fikk frem en god del undertoner, stemning og mystikk. Man vil hele tiden vite hva som egentlig skjer. Karakterene er ikke så lett å like, men det er godt mulig meningen også. Synes familien Nash virker noe kalde og litt underlige de også. Mick er i overkant snobbete og er redd for å miste fasaden. Amy er kald mot sin mann for han har i følge henne gjort mye feil, og selv går hun ikke overens med sin egen vekt. Kyle sier sjeldent i fra til kompisene sine hvis han er uenig i noe. Briela er ni år, men det føles ut som å lese om en femåring. En kaotisk familie med andre ord, men de gjør alt de kan for å holde sammen om det meste, og gjøre ting bra igjen. Boka blir beskrevet fra forskjellig perspektiv, og man blir godt kjent med de fleste.

Man blir også nysgjerrig på denne Reder familien. Hvorfor er de så mystiske, og hvorfor dukker familiefaren Vincent Render opp hver gang Mick befinner seg i trøbbel? Er han en skytsengel? En demon? En vampyr? Bare en innbilning? Og hvorfor maser han hele tiden på at han kan hjelpe Mick og familien hans? Hvordan vet han om diverse problemer som Mick ikke har sagt noe om? Er det ikke litt creepy?

Mange spørsmål oppstår mens man leser og får man den store twisten boka lover? For min del ble det ikke den store twisten, men jeg ble heller ikke skuffet. Selv om handlingen går veldig sakte, hjalp det på å bli godt kjent med karakterene og vente på de gode, grøssende scenene.

Dette er min første bok av Christopher Ransom, og kommer nok til å lese mer av ham. Han skriver godt og er flink til å flette inn en god del uhygge. Morsomt at denne boka minnet meg litt om Midnatt av Dean Koontz. Ikke når det gjelder selve handlingen, men måten ting er bygget opp og stemningen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nettopp lest denne. Ikke akkurat oppløftende lesing - men fantastisk godt skrevet.

Morag Hood er skotsk barnebokforfatter og Ella K. Okstad er norsk illustratør og grafisk designer. Sammen har de laget en barnebok om en jente som har livlig fantasi.

Kunsten er å finne på noe
Som barn har de fleste livlig fantasi. Noen leker teselskap med bamsene sine. Noen leker med en fantasivenn. Noen er kreative med maling og tegning. Mange har opplevd kjedsommelige dager som barn, og derfor finne på noe å gjøre for å få tiden til å gå.

Barn med livlig fantasi
Frøydis er et barn med livlig fantasi, og er nok en av dem som alltid finner på noe å gjøre når kjedsomheten oppstår. Hun er nærmest besatt av enhjørninger. Hun kler alle kosedyrene sine som det, til og med sin lillebror. Hun lærer dem hvordan enhjørninger lever, hvordan de skal jakte, og hvordan hun skal beskytte dem, hvis det blir nødvendig. Vil det dukke opp en ekte enhjørning?

Enhjørning er som kjent et mylogosk vesen som symboliserer blant annet mirakler og magi. De forbindes med gode ting.

Dette er en barnebok beregnet for de aller yngste. De som nettopp har lært seg å lese, eller er i ferd med å lære seg det. Den passer også godt som høytlesing før sovetid, da boka er ganske kort, teksten også. Så den er fort unnalest og passer ypperlig hvis man er sliten en dag, men likevel vil lese noe. De fleste sidene består av en til tre setninger.

Ella K. Okstad bidrar med enkle, men lekne illustrasjoner som er morsomme å se på, og frisker opp sidene med spreke farger.

Fint å holde seg oppdatert
Som voksen liker jeg å lese bøker fra alle målgrupper og se hvordan barnebøker utvikler seg med tiden. Se hvordan de er nå i forhold til når man selv var barn. Det er ikke en av de beste barnebøkene jeg har lest, og heller ikke den mest kreative, men artig og koselig bok der og da.

Frøydis Lykke har en ekte enhjørning blir ikke mye å skrive om da historien er noe tynn, og boka veldig kort. Men den vil nok falle mer i smak for den rette målgruppa.

Fra min blogg: I Bokhylla

Helga Flatland har ennå ikke fylt førti år, men har allerede rukket å skrive syv bøker, bare det er imponerende. Jeg har hørt mye om bøkene hennes de siste ti årene. Så tenkte det var på tide å lese noe av henne.

Tung tematikk som mange kjenner seg igjen
Boka beskriver et tungt tema som fleste familier dessverre rammes av, nemlig kreft. Det er like vanskelig og uvirkelig uansett hvilken krefttype det er snakk om. Det er nettopp det Et liv forbi handler om. Anne får vite at hun har tykktarmkreft. De voksne barna hennes, Sigrid og Magnus bytter på å være hjemme hos henne, og legger planer fremover. Sigrid har alltid hatt et anstrengt forhold til sin mor og alltid følt seg oversett. Faren hennes ble tidlig avlorlig syk og pleietrengende, noe hennes mor brukte mye tid på. Sigrid syntes at Magnus var mer ansvarfull for henne enn hennes egen mor. Magnus var den som så mest til henne, og satte noen regler for henne under oppveksten. Nå som moren hennes er alvorlig syk, er deres forhold fremdeles anstrengt, om ikke mer. En slags oppgjørets samtale venter i lufta, men det blir utsatt mest mulig. Vil de i denne sårbare tiden finne tilbake til hverandre, og få et sterkere bånd enn det de har hatt tidligere?

Noe av boka minner meg litt om Full spredning av Nina Lykke. Det er ikke store likheter, men Sigrid er også lege, som hovedpersonen i Full spredning, og hun også lar oss vite litt om hennes hverdag på jobb og noen av pasientene hennes, spesielt en. Men ellers er det to ulike bøker. Hjemmelivet er alt annet enn enkelt. Ikke får hun bare vite at moren hennes har kreft, men samtidig prøver hun å holde sin egen familie samlet. Hun har eldstedatteren Mia med Jens, og hennes yngste, Viljar, med Aslak. Familien går stort sett overens, men de har også sine drakamper. Sigrid er sint på Jens som bare dro, og hun har fremdeles følelser for ham. Så hun har mye å holde styr på for tiden.

Det morsomme med denne boka er at det også minner litt om en film som heter Two Weeks (2006) med Sally Field, som venter på det verste etter å ha blitt alvorlig syk. Hun har fire voksne barn som er der for henne. Selv om Et liv forbi har litt likheter med andre ting, er det også en historie som står på egne ben, og familiedrama fortelles på mange forskjellige måter. Et liv forbi er også et familiedrama. Det er ikke bare et problem som opptar handlingen, men flere som etter hvert baller seg på, og boka er et eksempel på at folk har forskjellige måter å reagere og løse ting på. Det er ingenting som er rett eller galt når det gjelder følelser.

Påvirker også pårørende
Et liv forbi er en realistisk beskrivelse over redselen i å miste en av sine nærmeste, se egne foreldre bli eldre, og usikkerheten en alvorlig sykdom kan gi. Ikke bare den det gjelder, men også de i familie. Hvordan skal man leve en hverdag uten å frykte det verste, når en av de nærmeste er alvorlig syk? Et interessent og skremmende spørsmål som de fleste unngår å tenke på. Noe Flatland beskriver godt i denne romanen.

Romanen oppleves som veldig mørk og kaotisk. Det blir kanskje litt vel mange gjentakende intriger, spesielt når det gjelder Sigrid, hennes samboer og barna. For jeg ville gjerne lese mer om Sigrids bakgrunn som yngre og hennes bånd til moren. Derfor ble Et liv forbi noe seig for min del. I enkelte partier virket romanen som den hadde mer enn sine 263 sider. Men Flatland skal ha skryt for sine troverdige beskrivelser av anstrengte relasjoner og det å bære på en sårbarhet uten å overdrive.

Jeg nevner i denne anmeldelsen at Flatland har skrevet syv bøker, for hun har ikke bare skrevet romaner, men også en barnebok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg synes Skyggespillet er godt skrevet. Den er både spennende og underholdende. Selv om mordene kan være grove er bøkene hyggelige og passer derfor godt også til de som ikke synes noe om blodige detaljer. Etterforskningen er intelligent, det er min favoritt, fremfor rent polititeknisk. Jeg liker å ha en dyktig etterforsker i hovedrollen, gjerne en som må gå mot strømmen og kjempe for sin plass. Lerviken blir levende for oss fordi Harriet kjenner folk der og kan introdusere dem for oss. Hun opplever etterhvert også kjærligheten, og selv om den kanskje ikke er bare enkel, så er den med på å gjøre Harriet til en tredimensjonal karakter og historiene i bøkene bedre.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg synes Øyevitnet er godt skrevet. Den er både spennende og underholdende. Selv om mordene kan være grove er bøkene hyggelige og passer derfor godt også til de som ikke synes noe om blodige detaljer. Etterforskningen er intelligent, det er min favoritt, fremfor rent polititeknisk. Jeg liker å ha en dyktig etterforsker i hovedrollen, gjerne en som må gå mot strømmen og kjempe for sin plass. Lerviken blir levende for oss fordi Harriet kjenner folk der og kan introdusere dem for oss. Hun opplever etterhvert også kjærligheten, og selv om den kanskje ikke er bare enkel, så er den med på å gjøre Harriet til en tredimensjonal karakter og historiene i bøkene bedre.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg kan anbefale Spor i støvet som en roman du kan slappe av med. Den er søt og fin, samtidig som det ligger vonde følelser under overflaten. Alt har ikke vært lett for Frances, og man involverer seg i historien hennes og heier på henne. Jeg er glad jeg ikke ga opp etter få sider, men leste hele romanen igjennom.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger