Herlig, fornøyelig, litt trist, og veldig godt fortalt historie om to barndomsvenner som møtes etter 40 år. Boka er bygd opp rundt dette møtet mellom Frank og Henrik, og vi får hele tiden nye innblikk i deres liv gjennom tilbakeblikk og dialog mellom de to. Boka går rolig fremover, det er ikke noe stress her. Samtidig er det ingen dødpunkter, jeg som leser vil lese videre hele tiden.

Hva er det som gjør oss til de vi er? I denne historien får vi noen forklaringer som kan si oss litt om hva som har gjort at Frank og Henrik er blitt de de er, og hvorfor de handler og har handlet slik de har gjort. Veldig godt fortalt, gode setninger, lettlest, spennende. Samtidig fortalt på en slik måte at jeg humrer underveis, jeg ser mennene sitte der og prate, ser de være stille sammen, ser de dele sine bakgrunnshistorier uten at noe blir sagt. Franks kjærlighet til hunden sin er godt beskrevet, samt vanskelige valg som må tas etterhvert.

Kort sagt en god roman som jeg anbefaler på det varmeste til alle elskere av god litteratur, som gir deg litt å tenke på, som gir deg humrende stunder, som gjør at du gleder deg til å ta frem boka igjen.

Ser jo ut som du har fått mye ut av denne likevel...selv synes jeg regien og skiftningene fungerte bra; også dette at ikke alt lå slik helt opp i dagen...det er realisme det. Har strødd noen tanker om denne i bloggen da vi leste den i litterarur-forumet.

Jeg så også filmen og syntes den var bra. Hun var troverdig i rollen - det avgjør ofte filmen for min del. Gale havnet litt i bakgrunne, ja. Jeg er veldig spent på de neste filmene. Robin Hobb har jeg ikke vært borti - skal ta en titt. :D

Oliver går igjen, så den er tydeligvis populær. City of Bones har jeg hørt om, og tittelen er jo spennende! Tusen takk. God søndag :D

Spennende. Jeg kommer som sagt til å få en travel vår ... tusen takk og god søndag :D

Jeg tenker mer på moderne ting. Ikke at Bjørneboe ikke holder mål - han troner øverst på min liste over store forfattere. Sangen om den røde rubin husker jeg irriterte meg da jeg leste den i tenårene ... Bringsværd er flott. De andre har jeg ikke vært borti, så de skal jeg ta en titt på. Tusen takk! God søndagn :D

Å, herlig. Jeg liker lange lister, som jeg riktig kan snuse borti for å finne noe jeg liker. Tusen takk.

Jeg burde selvsagt ha fortalt at disse bøkene er årsaken til at jeg etterlyser flere. Jeg tror jeg leste alle tre i løpet av en knapp uke ... og regner med at jeg sikkert kommer til å lese dem igjen om ikke så altfor lenge. Sånne gode bøker vil vi har mer av! God søndag :D

Nydelig kjærlighetshistorie fra Burma

Den tyske forfatteren Jan-Philipp Sendker (f. 1960) debuterte med romanen "The Art of Hearing Heartbeats" i 2002. Fra før av hadde han gitt ut en dokumentarbok om Kina ("Cracks in the Great Wall", som utkom i 2000). Romanen har blitt en bestselger i mange land, men likevel skulle det altså ta over ti år før boka ble oversatt til norsk. Hvorfor det har tatt så lang tid, skjønner jeg ikke helt. Sendker har for øvrig bakgrunn som journalist, og det er nok hans erfaringer fra tiden som Asia-korrespondent (1995 - 2000) som har inspirert ham til å skrive begge bøkene - både dokumentaren og debutromanen.

I "Kunsten å høre hjerteslag" møter vi Julia. Hennes far Tin Win, en meget vellykket New York-advokat, forsvant helt sporløst for om lag fire år siden. Ingen har hørt noe fra ham siden. Da Julia kommer over et uavsendt kjærlighetsbrev fra hennes far til en ukjent burmesisk kvinne ved navn Mi Mi, bestemmer hun seg for å reise til Burma for å lete etter faren sin. Det eneste hun vet er at faren opprinnelig kom fra den lille landsbyen Kalaw, som ligger midt i hjertet av Burma. Dessuten vet hun at moren hennes er bitter på faren, som aldri elsket henne på den riktige måten. Hadde han rett og slett en annen?

I Kalaw møter Julia en mann - U Ba - på et tehus. Han hevder at han kjenner hennes far, og inviterer henne til å høre farens historie. Med forventning om at hun snart skal få treffe sin far, setter Julia seg ned og lytter til historien som denne fremmede mannen forteller. Etter hvert som historien vokser frem, skjønner Julia at hun aldri egentlig har kjent sin far. Ikke bare handler det om en mann som ble blind i ung alder (for senere å få synet tilbake), men det handler også om vakker og inderlig kjærlighet mellom to mennesker - den ene blind og den andre med forkrøplete bein - som en gang håpet at det skulle bli dem, men hvor skjebnen og tilfeldighetene førte til at de ble skilt fra hverandre med et helt verdenshav. Uten at kjærligheten på noen måte tok slutt, uansett hvor usle kår den fikk i et halvt århundre ...

Hvem er denne U Ba, som ikke bare kjenner farens innerste hemmeligheter, men åpenbart også Mi Mis´? Og hva har skjedd med faren og Mi Mi etter at han kom til Burma?

Både bokas tittel og innholdet, slik jeg har beskrevet det, kan gi et inntrykk av at dette er en banal historie av ypperste "bestselger-merke". Her har man både en rammehistorie og en "roman i romanen", en noe forslitt og velbrukt lest mange bestselgere er smidd over for tiden. Jeg vil imidlertid påpeke at denne romanen ikke er helt slik. Kanskje har dette først og fremst noe å gjøre med at det hele tiden er romanen i romanen som får mest oppmerksomhet - det er denne som uten tvil er historien.

Julia er verken dessillusjonert i sitt eget ekteskap eller søker etter en dypere mening med tilværelsen. Hun vil bare finne faren sin. Punktum. Og på veien får hun med seg en av de nydeligste kjærlighetshistorier jeg har lest om på lenge. Det er en type kjærlighet man nesten ikke finner i vår del av verden lenger, og som er så ekte og uegennyttig som det går an å bli. Alt er beskrevet så enkelt og vart, så ømt og gjennomskinnelig og så vakkert - totalt befridd for klisjéer - at bokas stemning ble sittende i kroppen lenge etter at jeg var ferdig med den. Det er rett og slett forunderlig at den er skrevet av en vestlig mann, fordi jeg opplever fortellerstilen som nokså typisk asiatisk på et vis.

Ja, jeg ble begeistret, selv om boka ikke kan sies å være et litterært storverk. Den er imidlertid godt skrevet og hever seg godt over de vanlige bestselgerne. Der jeg for eksempel opplever at bestselgere generelt er slappe på slutten eller at det blir vel mange tilfeldigheter som plutselig "stemmer" til slutt, som om forfatteren bare ønsker å bli ferdig i full fart og tyr til lettvintheter, der er slutten i "Kunsten å høre hjerteslag" full av overraskelser! Hvilken lykke det må være for en filmskaper å få tak i denne historien! Jeg er ikke i tvil om denne boka fortjener terningkast fem.

Actionbok om skilsmisse med humoristiske elementer. Skulle tro det var umulig å få til, men jeg synes Henriksen lykkes. Ikke like realistisk hele veien, men det funker. Liker den handlekraftige og snarrådige hovedpersonen og at slett ikke alt går etter planen. Både for spenningssøkende og mer følelsesorienterte lesere, tror jeg. Og mest jenter, da.

En romanserie fra 1793. To jenter fra hvert sitt samfunnslag bytter plass. Den ene for kjærlighetens skyld, den andre for eventyrets skyld. Det blir ikke helt som de hadde tenkt seg.
Serien er også tilgjengelig som e-bok på Digitalbok.no og iBooks.

Jeg måtte spørre selv på ett eller annet tidspunkt. YA betyr Young Adult, dvs slutten av tenårene/begynnelsen av tyveårene - tror jeg. Bøkene er ihvert fall ikke (egentlig) beregnet for barn. God helg :D

Pratchett, Gaiman og Pullman er allerede favoritter. De andre har jeg ikke vært borti, så dette kommer nok til å bli en spennende lesevår, skjønner jeg. Tusen takk for flotte tips. God helg :D

Kommer ut mandag 28. januar. Mange har fått den allerede, men har noen også allerede lest den?

Jeg leser engelsk, så det passer perfekt. Tusen takk, jeg skal ta en titt på alle tre. Når man ikke irriterer seg over språket, så er det som regel bra, ja. God helg :D

Leser gjerne bøker med headphones på og lytter til det meste, alt fra black metal til filmmusikk uten å miste konsentrasjonen. Men liker best å høre på Dimmu Borgir, 30 seconds to mars, Godsmack og Uriah Heep mens jeg leser siden det er favorittbandene mine.

Denne helgen kommer jeg til å være i en Fossefall boble. Tar igjen noen fossefallbøker av Jorunn Johansen. Leste ut bok nummer 48 i går og begynte med nr 49 i natt. Og har bok nr 50 liggende i nærheten. Må ha litt lettbeint underholdning også av og til.

*jeg skal det stå, ikke eg. Snakker ikke nynorsk;) beklager den.