Bokelskere.no

En lettlest og interessant selvbiografi er min oppsummering etter å ha lest boken som jeg har skrevet om i blogginnlegget her - link til innlegget

Jeg liker hverken snø, kulde eller forkjølelse, men det har klart sine fordeler i form av selvpålagt inneliv, og med kindlen full av uleste bøker ser helga fin ut. Da jeg leste din omtale av «More», ble jeg såpass interessert i boka at også den ble lastet ned på kindlen. Takk til deg, Karen. :)
Boka jeg leser i dag er «Killing Commendatore» av Haruki Murakami, vet ikke helt hva jeg synes om boka enda, men den er i kjent Murakamistil med en salig blanding av «realisme og fantasi».
I tillegg har jeg en krimbok av Tana French på vent, men den får bare vente, den ble nettopp forbigått av «More».

Dikt leses hver dag - dagens dikt er skrevet av Rolf Jacobsen - og med Jacobsens «Tankeløs» ønsker jeg alle en god helg.

—Tankeløs

Inne i alle dager er det et lite hjerte
og en åpen hånd.
Kanskje hver dag er et liv for seg.
Morgenen har sin lov og aftenen har sin
og om natten er det en krone av ild over vårt hus
ingen kan nå.

Sommerbekkens lille hvite panne
er full av tanker den ikke kan holde fast på
og hører til i en annen verden, krystallren
men flyktigere, alltid musikk.

Grankonglen faller ned som et gonggongslag
og noen netter er fulle av et bronsjeaktig lys.
Ørreten vandrer i sin elv som et spor
av fruktbarhet dypt i hjertet, den har
en munn som gaper og svelger uten å drikke.

Til denne verden hører også de aldrendes små lykker:
en katt i fanget, lave ord til barn
og alt som vokser, trådene i en vev,
tre fingerspor på vinduene om aftenen,
det er for smått til å nevne men det er
kanskje det lave gresset i vårt liv,

den grønne bølgen som skyller om strandens sten
og bekken med den hvite pannen,
tankeløs, full av musikk.

• Rolf Jacobsen

Today when I awoke from a nap the faceless man was there before me. He was seated on the chair across from the sofa I’d been sleeping on, staring straight at me with a pair of imaginary eyes in a face that wasn’t.

«Killing Commendatore» by Haruki Murakami

Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.

Ung og lovende
Michelle LaVaughn Robinson Obama hadde bursdag i forrige uke den 17. januar og fylte 55 år. På denne korte tiden har hun rukket å gjøre og være veldig mye. Det er en kvinne mange føler en ærefrykt for og ser opp til, og det med god grunn. Hun er en dyktig kvinne innenfor mange områder.

For det første elsket hun å lære og gjøre nye ting, og var veldig skoleflink. Før hun møte ektemannen Barack Obama, har hun utført mange studier. Hun vokste opp under trange kår, men foreldrene hennes og broren hennes klarte seg bra. Hun vokste opp i Chicago hvor hun delte hus med grandtanten som eide huset. Michelle og familien hennes og grandtanten bodde i hver deres etasje. Hun tok pianotimer hos grandtanten som også var pianolærer, og de to gikk ikke spesielt godt overnes. Michelle viste seg å være veldig lærenem, og tanten hennes hadde visse krav. Det oppsto en slags kamp mellom dem. Gjerne kall det for en slags stille maktkamp. Fra Michelle Obama var liten har hun vist at hun er både sta og handlekraftig, eller "obsternasig" som hun selv kaller det i boka.

Støttende familie
Det er ikke bare barndommen hun snakker om, men også foreldrene sine, broren sin og studiene sine. Familien som alltid var bekymret for faren hennes som hadde MS. De prøver å få ham til lege, men han nekter. Til tross for bekymringer, prøver Michelle å bygge sitt eget liv med venner, skole og gå fra et vanlig tenåringsliv til å bli en voksen kvinne. Selv om hun kommer fra trange kår, har hun en veldig støttende familie og gjør det veldig bra, broren hennes også, som hun er nær venn med.

Det mest spesielle med Min historie er å lese om møtet mellom henne og Barack Obama, og å få vite hvor forskjellige de to egentlig er. Hun er som nevnt en handlekraftig dame som liker å ha mennesker rundt seg, og stresser for å komme seg hit og dit. Barack Obama kan bestille seg en hytte et sted for å være alene i noen månender for å skrive bok, gå slentrende fra sted til sted og ta det som det kommer, selv om han jobber hardt. Han kan å holde seg rolig i alvorlige situasjoner.

Strenge regler
Det er også en kjent sak at selv om man bor i Det hvite hus, kan man ikke gjøre akkurat som man vil. Fra før av vet jeg at man kan ikke åpne et vindu selv av sikkerhetsmessige årsaker. Litt morsomt at hun nevner at hun og Barack Obama nesten ikke fikk lov til å gå opp og ned trappene, og heller ta heisen for Secret Service ville ikke at de skulle skade seg ved å falle ned trappa eller noe. Hun nevner også at hun og Barack Obama ville at barna deres skulle leve et normalt liv, til tross for Secret Service har sine strenge regler.

Michelle Obama deler mye av seg selv som person, bakgrunn, fortid og nåtid i boka, men likevel føler jeg fremdeles at man ikke får ta del av den personlige plan. Man får et godt inntrykk av henne og lærer noe nytt underveis, men likevel føler jeg ikke at man blir godt kjent med henne som person. Man kommer ikke nær henne på en måte man skal gjøre gjennom biografier og memoarer. Så savnet mer dybde og åpenhet sånn sett.

Det er ingen tvil om at Michelle Obama er en imponerende kvinne. Jeg er større fan av mannen hennes, Barack Obama, men Michelle er ikke så verst hun heller. Liker det de tror på sammen. Å støtte de svake i samfunnet og mangfold, og sammen forandret de Det hvite hus til et mer åpent sted.

Det er litt av en reise hun har hatt hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

NEI OG ATTER NEI av Nina Lykke. Tittelen passer bra for hva jeg følte mens jeg leste. ( Eh, HØRTE PÅ, det var jo lydbok) Det var det jeg fikk lyst å rope til de ulike karakterene i boka. Er det mulig? Er det sånn vi er, vi mennesker. Så triste, håpløse, hjelpeløse-! I anmeldelser er romanen blitt skildret som en knallhard harsellering med middelklassen, og det er det jo. Og gjennomsyret av en utrolig trist og oppgitt stemning rundt personene og de valgene de gjør. Skilsmisse og nye forhold er temaet og handlingen kretser rundt ekteparet som skal skilles og det nye forholdet hans. Jeg hørte den på lydbok, og ble utrolig revet med. Jeg har hatt dårlig erfaring med lydbøker før fordi jeg lett har fallt av og ikke klart å følge med, men denne fungerte kjempebra. Jeg fikk strikka masse mens jeg hørte på, og også gått flere turer-! Jeg skjønner at denne boka har slått an, samtidig som jeg rister på hodet og tenker med meg selv: Mennesker er en skrøpelig slekt…

For en bok, for en reise. Linn Ullman er en av våre dyktigste og råeste forfattere. En lesefest, eller jo ja, mer en lyttefest, da. Lydbok denne gangen også. Nært , sårt, voldsomt. Og alvorsvakkert. En bok som gjorde noe med meg. Utrolig fint å få Petronella Barkers varme og inderlige stemme i fortellingen. Herlighet så fint det er med lydbok. Og Linn Ullmann, altså. Du er best. Denne boka vil jeg lese igjen. Denne boka vil jeg ha i hylla mi, ikke bare på øret . Takk til søster Britt Karin for lesetips !!

Takk for tipset. Jeg kan tenke meg at denne boken egner seg bedre som lydbok eller om den blir filmatisert :)

Lydbok: Jeg ble positivt overrasket over denne boken. Handler om en kidnapping og vi følger både konen og mannen i hver sine kapittel. Den personlige vinklingen er veldig forseggjort og det er en helt klar oppbygging. Det er også mange overraskelser underveis som gjør romanen lite forutsigbar og det er en veldig god evne å ha, siden mange bøker dessverre blir forutsigbare på grunn av emner og tema som er brukt opp. Kan anbefale å lese denne.

On a cold blowy February day a woman is boarding the ten A.M. flight to London, followed by an invisible dog.

Foreign Affairs by Alison Lurie

Ble ikke voldsomt begeistret over den jeg heller. "Lille Linerle." Det var en helt grei krim og er alltid skeptisk til populære bøker. =)

This 'little history' takes on a very big subject: the glorious span of literature from Greek myth to graphic novels, from The Epic of Gilgamesh to Harry Potter. John Sutherland is perfectly suited to the task. He has researched, taught, and written on virtually every area of literature, and his infectious passion for books and reading has defined his own life. Now he guides young readers and the grown-ups in their lives on an entertaining journey 'through the wardrobe' to a greater awareness of how literature from across the world can transport us and help us to make sense of what it means to be human.

Sutherland introduces great classics in his own irresistible way, enlivening his offerings with humor as well as learning: Beowulf, Shakespeare, Don Quixote, the Romantics, Dickens, Moby Dick, The Waste Land, Woolf, 1984, and dozens of others. He adds to these a less-expected, personal selection of authors and works, including literature usually considered well below 'serious attention' - from the rude jests of Anglo-Saxon runes to The Da Vinci Code. With masterful digressions into various themes - censorship, narrative tricks, self-publishing, taste, creativity, and madness - Sutherland demonstrates the full depth and intrigue of reading. For younger readers, he offers a proper introduction to literature, promising to interest as much as instruct. For more experienced readers, he promises just the same.

Jeg har hatt så mange gode leseopplevelser ved å lese bøkene til Per Petterson. Derfor forsøker jeg å skru ned forventningen til jeg skal lese romanen.. For det er ikke alle bøkene hans jeg har likt like godt. Jeg synes allikevel at det er fint å lese at andre skriver om sin leseopplevelse. Så får det bli som det blir når jeg skal lese den. Fint at du har delt din leseopplevelse,

(Anmeldelsen gjelder The Woods are Dark)

I 2018 avsluttet jeg året med den merkeligste boka jeg noensinne har lest ...

Den er hverken sjokkerende eller original, men tvers gjennom banal. Men av og til trenger man slike bøker. Jeg gjør det. Det er min måte å slappe av på.

Herlig, gammeldags slasher
Richard Laymons bøker er "b-versjon" og minner veldig om slashere fra 80-tallet. Det er drastisk, mørkt og humoristisk. Det er ikke bøker for alle, for Laymon skriver også svært grovt og vulgært, bare for å advare om det. Det er ikke bøker for ungdom.

Denne boka er fra forskjellige perspektiver. En familie er på kjøretur, og bestemmer seg for å overnatte i et lite sted i California. Faren oppdager til sin forskrekkelse at overnattingsstedet de nettopp har singert seg som gjester i, er falskt. Det er bare en slags "kulisse". Historien veksler frem og tilbake fra denne familien til to collegejenter som blir kidnappet og fraktet inn i skogen. Der tilhører en menneskegruppe som kalles "Krulls". Nakne kvinner og menn kvinner kidnapper folk, og de har sin grunn som jeg ikke kan røpe her, for det forklares i boka, og jeg vil ikke avsløre noe. Hvem er "Krulls", og kommer familien og collegejentene unna disse voldelige skapningene?

The Woods are Dark er ikke for alle da den er pervers, vulgær, og kannibalistisk. Ikke nok med det ... Den er veldig voldelig, brutal, inneholder noen voldtektsscener, og er veldig hinsides på mange måter. Horror og slashere er jo sjangere som er kjent for å provosere og sjokkere. Synes ikke denne klarer å provosere, og heller ikke å sjokkere. Men med disse nevnte stikkordene er det kanksje feil å si at boka er veldig underholdende, men husk at dette er fiction. Det er horror blandet med slasher, og da må man tåle at det blir litt drastisk, da det er meningen med begge sjangrene, spesielt innen slashere. Også må man huske på som sagt at dette er fiction. Da er det lov å kalle det underholdende.

Datteren til Laymon tar opp kampen angående boka
Richard Laymon slet med å slå gjennom i USA, men var populær blant annet i Europa. Han døde dessverre altfor tidlig i 2001, og ble bare femtifire år gammel. Han døde av hjerteinnfarkt. Da han ga utThe Woods are Dark for første gang, ble han veldig redigert av forlaget som tok vekk mange sider av manuskriptet. Etter hans død gikk datteren hans gjennom skriveriene hans, og ville at hele The Woods are Dark skulle bli utgitt på nytt uten sensurering. Den usensurerte versjonen ble publisert av Cemetery Dance Publications i 2008. Det originale manuskriptet ble først utgitt av Warner Books, og det var også de som redigerte bort en stor del av manuskriptet.

Dette er ingen bok for sarte sjeler. Men tåler du en dose svart humor og er vant til sjangeren, vil du få igjen mye underholdning. Synes dette er en av Laymons beste, og det er synd at den ødelegges litt på grunn av en cheesy avslutning.

Min utgave er fra 2006.

Fra min blogg: I Bokhylla

Leste ut Tabu av Ferdinand Von Schirach i natt, og fikk så vidt startet på Spilled milk av K.L. Randis. En roman basert på en sann historie. Blir spennende å se hvordan den er.

Tabu leste jeg til lesesirkelen jeg går i, og den gav absolutt mersmak. En bok der jeg aldri helt visste hva som kom. Det liker jeg! Kommer til å lese mer av Von Schirach fremover.

God helg, folkens!