Bokelskere.no

Poesi fra unge kvinnelige stemmer.

Jeg også. Venter på flere sesonger!

«I går sto vinden på fra sørøst, og i kveldingen ga havet meg en ørret.
Dagen hadde vært overskyet og grå, men de siste timene var himmelen klar. Fisken var ikke stor, halvannet kilo kanskje, men den var vill og kraftfull. Den hogg til akkurat idet solen gikk ned i en kjølig kaskade av rødt der bortenfor Helsingfors, og da den ruste og sprellet for friheten og livet, glitret det som ild i de sølvaktige skjellene. Sluken jeg brukte var også rød, med svarte, tverrgående striper, for når jeg fisker i solnedgangen spøker alltid Werners ord i meg: Er det klarvær skal du bruke rødt eller oransje den siste timen. Dessuten gikk fisken på ved Ryssgrynnan, sør for Hästkobben, akkurat der Werner sa at jeg alltid skulle prøve hvis det var om våren og vinden var sørøstlig.
Og jeg sa til meg selv: Tenk at metodene virker fremdeles, selv om mer enn tredve år har gått siden Werner lærte meg å fiske.»

Kjernen i romanen Faren ved å være Skrake av Kjell Westö er historien familien Skrake, Werner, Vera og Wiktor der Wiktor er fortellerstemmen. Som ellers i Westös romaner er handlingen lagt til Finland.

«Denne beretningen har en lang vei å gå for den flyktig berører mitt voksenliv, men jeg vil likevel legge noen kort på bordet allerede nå:
Jeg flyttet fra Råberga inn til Helsingfors den sommeren jeg fylte sytten. Jeg hadde andre muligheter, men jeg valgte å bo alene i faster Marys tomme leilighet i Främlingsgatan. Så begynte jeg på Normallyceet, eller Gymnasiet Norsen som det var blitt omdøpt til.
Jeg hadde vokst opp i en familie utenom det vanlige, og de eneste virkelige barndomsvennene mine, Bjöna og Jinx Muhrman, var spesielle de også. Som styrt av en radar søkte jeg meg derfor mot byens bohemer; til tross for at så vel hippie- som venstrebølgen hadde passert sine toppunkter, fantes det stadig nok av motmiljøer i det svenske Helsingfors, og det var i disse miljøene jeg utviklet meg til mann, det var der jeg fant mine venner. Jeg fant også en livlig og åpen side ved meg selv, og jeg ble snart ganske populær (skjønt hvilken syttenåring med egen leilighet blir ikke det!)
Langs den veien har jeg vandret siden. Jeg har studert både sosiologi og diverse kunstfag, men jeg har ingen eksamen. Jeg har vært forlovet en gang og har hatt mange kvinner, men jeg har aldri vært gift og har ingen barn. Eller kanskje jeg har en sønn, men det barnet har jeg i så fall bare avlet, og kan man i slike tilfeller i det hele tatt sies å være en far?»

Romanen Faren ved å være Skrake er den fjerde romanen jeg har lest av Kjell Westö. Tidligere har jeg lest og skrevet blogginnlegg om hans romaner i denne rekkefølgen:

Svik 1938 (Hägring 1938) av Kjell Westö - en sjelden god roman
Den svovegule himmelen (Den svavelgula himlen) av Kjell Westö
Der vi engang gikk - av Kjell Westö

Faren ved å være Skrake ble utgitt i 2000, og for romanen ble Kjell Westö nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Kjell Westö fikk prisen i 2014 for Svik 1938. Romanen ble utgitt på norsk i 2002. Utgaven jeg har kjøpt og lest er utgitt av De norske bokklubbene i 2015 og omtales slik:

«Nordisk råd-vinner Kjell Westö er kjent for sine fantastisk gode skildringer av vår egen nære historie. I Faren ved å være Skrake får du glimt og anekdoter fra hele 1900-tallet, og du får del i en den fascinerende familien Skrakes krønike. Det innebærer nok en del farer å være født inn i familien Skrake, men samtidig rommer familien tallrike humoristiske og skeive skjebner.
Det er 1952, et merkeår i historien. Finland arrangerer OL og amerikansk populærkultur er på full fart inn i landet. Med det starter også en lang rekke uheldige hendelser for hovedpersonen. Og det er her hovedpersonens far, Werner, kommer inn i bildet. 1952 skulle bli et merkeår også for familien Skrake. Det var OL i Helsinki, Miss Finland ble Miss Universe og Coca Cola skulle forfriske finske ganer for første gang. Hovedpersonens far, unge Werner Skrake, hadde det ærefulle oppdraget å kjøre den første Coca Cola-forsyningen gjennom byen. Som den ulykkesfuglen han var, kunne det ikke ende godt ...
Særlig bedre gikk det ikke da han senere ville introdusere popcorn i de tusen sjøers land. Skildringen av det trauste finske som støter mot det vulgære amerikanske er både morsomt og treffende, samtidig som det er noe av det mest tidstypiske i alle nordiske lands omforming etter krigen
Her er også mange andre fargerike skjebner: Onkel Leo, den humanistisk innstilte lærer som opplever skepsis mot sin store tro på ufoer, eller farmor Maggie, som gjennomlevde krigen ved å flykte inn i sin begavelse, pianospillet. Her er overklasse og underklasse, by og land, gammelt og nytt, komedie og tragedie. Samspillet av de mange historiene virvles sammen til én stor leseopplevelse!»

Jeg likte romanen som jeg har gjort med de tre andre jeg har lest. Den neste romanen skrevet av Kjell Westö som jeg skal leser er Gå ikke alene ut i natten. Ved å lese hans romaner har jeg blitt bedre kjent med Finlands historie, og de har også inspirert meg til å lese boken jeg skrev om i dette innlegget:

Finland 1918 av Morten Jentoft - en bok om den finske borgerkrigen og nordmennene som var vitne til den

Det er å anbefale å kjenne litt til Finlands historie når man leser bøkene til Kjell Westö. Ikke minst til borgerkrigen, vinterkrigen og fortsettelseskrigen. Som naturlig nok har satt spor i det finske samfunnet. I romanen beskrives dette blant annet i forholdet mellom Vera og svigermoren Maggie:

«Også Vera var i begynnelsen sky overfor Maggie, men tross skyheten så jeg at de likte hverandre ganske godt. Først da jeg forsto at Veras farfar og morfar hadde stått på de rødes side under opprøret, og at det i Maggies slekt hadde vært både hvite generaler og hvite kampdiktere, forsto jeg Veras tilbakeholdenhet.
Forunderlig er forknyttheten og skammen som bor i finnenes sjeler.»

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget

Oi, fikk veldig lyst til å lese My husband and I. Har du sett The Crown?

Jeg leser også mye mer nå enn da jeg leste papirbøker. Å låne e-bøker på biblioteket er helt genialt, og noe av det jeg liker aller minst med kindle. Skulle så gjerne ønske at man kunne sende lånebøker til lesebrett, men jeg ser problemet. I teorien kan man jo låne X antall bøker, for så å sette lesebrettet sitt i offline-modus og ha bøkene liggende til eget bruk i årevis. Men det er kanskje lov å håpe på en løsning etterhvert. Jeg gjør det!

Lur løsning med iPad mini. For min del er skjermen på kindle et stort pluss, det blir som å lese på vanlig papir. Godt for øynene mine.

Jeg opplever at flere har samme erfaring som deg (og meg): At de har begynt å lese mer etter de gikk over til e-bøker. Alt som kan bidra til leseglede må være bra, tenker jeg!

Akkurat nå sitter jeg og vurderer om jeg skal lese Fuck verden av Monika Steinholm for å se om det er noe jeg kan anbefale elevene mine. Har hørt at det skal være en god ungdomsroman, og jeg har den liggende på bordet her.

Ellers har jeg nettopp bestilt Moon Palace og Krig og Fred på Haugenbok.no, og jeg skulle egentlig ønske jeg hadde ei av dem her nå.

Har liksom ikke noen bøker så veldig tilgjengelig; har lest dem jeg har liggende.

Den som hadde Kindle nå, da ... :p

For øvrig må jeg bare takke for tipset om Den forbudte elven; den legger jeg i ønskelista mi. Ser meget interessant ut.

Startet på Under Verden av Ida Hegazi Høyer i går kveld, og leste den ut i dag. For ei NYDELIG lita bok. Beste leseopplevelsen på lenge. Nå er det Crazy Rich Asians av Kevin Kwan som står for tur. Den har jeg hatt liggende i kindle-biblioteket mitt lenge. Starten lover godt: Lettlest språk og mye komikk mellom linjene. Tenker å se filmen etter jeg har lest boka!

Ellers, på lydbok: Høre ferdig Mansfield Park av Jane Austen.

God helg, håper alle har like bra lesevær som meg. :-)

Takk for det :)

Jeg forstår godt greia med bok i papirform. Fysisk bla til neste side, lukten, tyngden, coveret, kunne se dem i bokhylla - alt sammen. Mye nostalgi i det, og man skal ikke kimse av klisjéer! Du er nå velkommen i klubben, om du skulle ta steget etterhvert, hehe. :-)

Takk for tipset om Moon Palace. Den har jeg nå akkurat bestilt. Gleder meg!

Har du mer info om Bjarte Bruteigs Holocaust? Er det tittelen på boka? Finner den ikke.

Har nettopp lest Marte Michelets Den største forbrytelsen, og den gjorde sterkt inntrykk.

Det finnes nok mange av dere :) Min søster var helt anti Kindle, helt til hun prøvde selv da jeg kjøpte henne en i julegave. Nå er hun helt frelst, og hun leser MYE!
Jeg selv er derimot ikke helt overbevist, og jeg kjøper enda bøkene mine i fysisk form. Det er liksom noe ved å ... Ja, du skjønner. Det er blitt en klisjé.

Men kanskje jeg blir en del av "dere" etter hvert ...

Per Petterson bruker et nydelig språk med herlige lange setninger, noe jeg pleier å si til mine elever at de helst bør unngå fordi språket kan bli tungt, og jeg ser på dem med et skrått blikk og klør meg på haka, og blikkene de sender tilbake minner meg om meg selv da jeg gikk på skolen og ikke forstod hvorfor ikke setningene kunne være lange; det fungerer nemlig noen ganger veldig bra, som i denne boka, men det er klart at ikke alle vil like lange setninger, for noen liker korte setninger, men da bør de kanskje prøve å lese denne boka likevel; da kan det hende de skifter litt mening, slik som jeg har gjort.

Boka anbefales på det varmeste!

Samme her... Jeg tenkte å ønske meg til 30-årsdagen min..

Jeg leser på første generasjon Kindle Paperwhite - den blir jevnlig oppdatert - og utrolig nok så virker den like godt i dag - som den gjorde da den var ny i desember 2012. Som deg - så lukter jeg litt på Kindle Oasis - får sette den opp på ønskelisten til neste jul eller bursdag. :)

En perle av ei bok! Jeg forelsket meg både i språk og innhold. Høyer skriver så poetisk at det er til å bli rørt av, og innimellom handlingen kommer det perler med livsvisdom på rekke og rad. Jeg liker måten forfatteren veksler mellom, og nærmest likestiller, luftige og eksistensielle tankespinn med beskrivelser av trivielle arbeidsoppgaver på Cubus: Begge deler kan leses med filosofisk dybde.

En noe spesiell bok, som kanskje ikke er for alle. Gripende, morsom, mørk og fengende.

Beste leseopplevelsen min så langt i år!

Samme her! Fantastisk å lese på de. Jeg har en av de gamle, altså en av versjonenene før paperwhite kom. Jeg er veldig fornøyd med den, men den begynner å tulle litt. Det har hendt et par ganger at den "fryser" fast på en side og ikke vil respondere, men den kommer seg etter en stund.

Jeg leker litt med tanken på å prøve Kindle Oasis, men den er jo nokså dyr.. Holder meg til min gamle en liten stund til. Hvilken har du?