Bokelskere.no

Er det mulig å stole på noen angående sensitive samtaler med fremmede i en terapigruppe?

Tidligere i mars leste jeg ut Dø av skam av Mark Billingham. Den tok litt tid å lese siden det er en bok på nesten fem hundre sider, og det er mange karakterer å holde styr på, men man finner flyten i handlingen etter hvert.

En spesiell og interessant samling av karakterer
Dø av skam er om en terapigruppe som møtes hver mandag for å støtte hverandre, stole på hverandre og prøve å forhindre tilbakefall. De har alle vært tidligere avhengig av noe, også lederen Tony De Silva. Men han klarte å komme seg tilbake i rett spor, studere og hjelpe andre. Personene i gruppa har hatt forskjellige avhengigheter, kommer fra forskjellig bakgrunn, noen er ensomme og noen lyver blant annet om hvem de er. Men de er der for hverandre på godt og vondt. Stemningen blir noe anspent og intens da en i gruppa som heter Heather blir funnet død i leiligheten sin. En stund før drapet, har Tony utfordret gruppa å dele sin historie om skam. Alle bærer på en slags skam i livet, men vil alle åpne seg, og hva får kriminalbetjent Nicola Tanner til å tro at det er en i gruppa som står bak drapet?

Billingham har jeg aldri lest noe av før, men dette var spennende. Begynnelsen er noe haltende før man klarer å skille karakterene. Det er ikke bare de i gruppa som er med i boka, men etterforskere og andre bakgrunnskarakterer. Men når man har fått det på plass, gikk lesingen nesten av seg selv. Selv om boka er stor, deles den opp i korte kapitler og boka føles ikke tung mens man leser. De fleste karakterene er spennende og fascinerende å lese om.

Fascinerende samhold
Selve saken var ikke det mest spennende med boka, men karakterene og samholdet. Spørsmålet om det er mulig å åpne seg i en terapigruppe, eller ikke. Taushetsplikt, og politiarbeid er også spennende å lese om. Så her var det mange fascinerende aspekter.

Det eneste som ødela litt og trakk en del ned var slutten som var noe forutisgbar og på grensen til latterlig. Det er en type slutt som er vanskelig å ta på alvor. Så det blir ikke helt troverdig. Men det er noe med slutten som bir for lettvint og får en slags komisk tone over seg, noe som er synd, siden boka har mye bra i seg ellers. Så det ble dessverre en liten demper. En god bok som fortjener en mye bedre slutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg fikk noen Dostojevskij-assosiasjoner da jeg leste denne boka. Det er lange dialoger (som i enkelte tilfeller egentlig er monologer). Det er små selskaper hvor de legger ut om store filosofiske og eksistensielle tema, samfunn og politikk. Er mennesket egoistisk? Finnes Gud? Skal man tro på det overnaturlige? Norsk og utenlandsk politikk. Hva er løgn, og hva er sannhet? Hva er et menneske? Er Nagel gal, eller spiller han et bevisst spill?

Der er for øvrig også en annen scene som minner meg veldig om en scene fra «Brødrene Karamasov». I “Mysterier” er det en katt som har spist noe og fått en fiskangel i halsen, og i “Brødrene Karamasov” er det en hund som har spist brød med nåler i, og det viser seg vel kanskje at historiene i begge tilfeller er oppdiktet kun for å gi tilhøreren dårlig samvittighet. Det kan være en tilfeldighet; jeg vet ikke. Jeg kom bare til å tenke på det da jeg leste det.

Jeg liker den eldre Hamsun bedre enn den unge "psykologen" Hamsun. Det hamsundske språket er på plass. Hans spesielle formuleringer og skildringer er ikke til å ta feil av. Men jeg savner humoren og ironien som kommer frem i f.eks. August-trilogien. Men nå er dette en annen type bok, en mørkere bok, så sånn sett forstår jeg det.

Hvilken bok er dette? Er det en kriminalroman? Er det en psykologisk thriller? Er den selvbiografisk? Jeg har ikke peiling!

Et skeptisk forhold som vokser i en tung tid.

Det er ikke helt nødvendig å si at dette er en barnebok og at jeg ikke er helt i målgruppa, siden det er lett å se det både på bokomslag og baksidetekst. Men selv om boka ikke er rettet mot min målgruppe, synes jeg ikke det har så mye å si, for det har hendt seg jeg har likt både barnebøker og ungdomsbøker. Selv er jeg ikke nøye på målgrupper, for jeg er en nysgjerrig leser og liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt for alle målgrupper.

En uventet og trist skjebne
Min venn, Piraten er en historie med både humor og alvor. Drømmedagen da André og foreldrene hans er på vei til Tusenfryd, forandres til et mareritt. De havner i en alvorlig bilulykke, og André mister begge foreldrene sine på tragisk vis. Selv kommer han så vidt helskinnet fra det. Etter en tung og tragisk tid føler han seg alene. Men siden han er såpass ung, kan han ikke bo alene. Han må flytte inn til en slektning som han ikke har hatt så mye kjennskap til, farens onkel, som blir Andrés grandonkel. Han har vært mye til havs og nærmest levd som en pirat. Han har noe klønete og håpløs, men med tiden kjenner André at han begynner å bli glad i denne rare, merkelige og morsomme slektningen. De begynner sakte, men sikkert å kjenne hverandre, selv om André blir på en måte den voksne av dem. Han følger med på ting, og han blir ordentlig bekymret da grandonkelen hans viser symptomer på at han er syk. Noe han selvfølgelig ikke innrømmer. André gir seg ikke og vil få ham til lege, hvor de får noen dårlige nyheter. Grandonkelen hans er en ekspert på å fortelle historier som skal være "sanne", og André kommer til å tenke på Båtsmann i Trinidad som kan kurere alt mulig som han har blitt fortalt om. Han forsøker å få grandonkelen til å pusse opp båten sammen slik at de kan dra til Trinidad for å gjøre ham frisk, men kan André virkelig stole på alle historiene som grandonkelen forteller?

Det ble en litt lang oppsummering, men grunnen til det er at jeg ikke kan si så mye om hva jeg synes om boka eller utdype ting så mye, for å ikke avsløre noe siden det er en kort bok. Det er en lettlest tekst med tungt tema og morsomme illustrasjoner. Forholdet mellom André og Piraten er annerledes, fargerikt og noe eksentrisk, men hva gjør vel det når de bryr seg om hverandre? Noen ganger kan alle en eller gang føle seg alene i verden, men som egentlig ikke er det likevel, og denne boka er et godt eksempel på det. Lære seg å stole på noen i en sårbar situasjon, og ikke glemme bruken av humor når ting ser håpløst og mørkt ut. Livet går videre selv om enkelte ting stopper opp.

Passer kanskje bra som god lesestund for hele familien
For oss voksne er dette en enkel bok og lett å gjette seg frem til slutten, men byr på underholdning og fin lesestund. Den vil nok gi mer til den rette målgruppa for unge lesere i barneskolealder, eller som en rolig familiestund. En fin bok å lese sammen med noen. Selv likte jeg karakterene bedre enn selve historien, for de var levende og er seg selv i enhver situasjon. De er ikke redd for å være seg selv. Alt i alt, en småhumoristisk historie som tar opp et viktig tema.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg forstår at du er forvirra. Boka du nevner her er den første i "The Beautiful Series." Serien består av 10 bøker og de 3 første er oversatt til norsk. Av en eller annen grunn står de 3 norske oversettelsene oppført som "Book bitch"-serien. "Book bitch" referansen finner jeg ikke noe annet sted på nettet. Serien heter "The Beautiful Series."

Angående sammenblandingen av seriene, jeg leste at en av karakterene fra "Wild Seasons" såvidt dukker opp i en av bøkene i "The Beautiful Series".

Ellen må passe på broren sin Enon alene flere uker hver vinter når moren deres forsvinner. Det er ikke enkelt når Enon får mystiske anfall der ingenting kan roe han ned.

Moren driver et mottak for flaggermus, og med brennende engasjement redder hun så mange hun kan hvert år. En barokkflaggermus viser seg på mystisk vis å ha en beroligende effekt på Enon. Men kan man vekke flaggermus fra dvale? Ellen skriver til «Biologen svarer» for å få hjelp..

Boken gir oss mange spennende tanker om forholdet mellom mennesker og dyr. Mystisk og inderlig, sitrende spenning bygger seg opp. Dette er en thriller du aldri har lest maken til.

Dette visste jeg ikke da. Den informasjonen jeg fikk, var den jeg allerede har nevnt. Behandlingen er skånsom. Den kan sammenlignes med å restarte en datamaskin. Man må være sterk for å stå mot legene, og slik styrke fantes det ikke mye av på avdelingen. De trenger dessuten ikke noe som helst samtykke dersom pasientene er tvangsinnlagt, som jeg var. Det er fritt fram. Et dekket bord som venter deg på mandager, onsdager og fredager.
Sverige er det landet som utfører flest strømbehandlinger per capita i hele den vide verden.

Oktoberbarn av Linda Boström Knausgård

Jeg leser Kobrahjerte, bok nummer to i serien om Agathe av Toril Brekke. Etter den er det The woman in the window av A.J. Finn som står fremst i køen. Jeg er lysten på krim/ thrillere for tiden. Merker at jeg trenger litt mer driv og spenning nå. De mer stillestående romanene, som jeg vanligvis trekkes mot, griper meg ikke like lett.

Med andre ord: Det ser ut som at 2020 blir min lengste påskelesning noensinne!

Ellers har det vært mange timer ute i finværet i helgen. Hagearbeid, lesing på terrassen og turer i det næreste nærområdet rundt gården vår. Deilig. I dag blir det 85-års dag på Skype, og det går rykter om at det leveres kake på dørene i forkant. Finnes sjarm i det meste. :-)

God søndag til alle sammen!

Status og lykke i kollisjon med virkeligheten.
Hedda er firebarnsmor og lærer på videregående. Hun er fremdeles ung og vakker, suksessfull, hun kan godt få flere barn! Men så er det tidsklemma. Henting, levering, avtaler. Hun drikker for mye, og hun er utro. Hun mener hun fortjener denne spenningen i hverdagen. Men hun sårer de hun er glad i.
Hedda vil vekke både sympati og avsky hos leseren. Mange vil kunne kjenne seg igjen i temaene tidsklemma, selvrealisering og lykkejag.

Rachel får en umulig oppgave. Hun må kidnappe et annet barn, for å få tilbake sin egen datter i live.

Utmattende telefon fra en fremmed
Hun sitter i bilen da hun får en mystisk telefon om at noen har kidnappet hennes datter, Kylie. For å få henne tilbake er hun nødt til å overføre løsepenger på en kryptisk måte, kidnappe et annet barn, og følge mange andre, veldig strenge instruksjoner. Hun har heller ikke god tid på seg. For å få tilbake sitt gamle og vanlige liv, er hun nødt til å komme seg ut av komfortsonen, og gjøre det hun får beskjed om. Er hun sterk og modig nok til å klare det? Og hvem står bak truslene?

Kjeden er de som truer Rachel, og hvem er kjeden? Hva er kjeden? Kjeden er et langt ledd som går tilbake i tid, hvor familier har måttet oppleve det samme som Rachel. Å få samme trussel som kommer ut av det blå. Det virker nesten som et kjedebrev, bare at det er mer brutalt og grotesk, og konsekvensene er alvorlige. Hvis Rachel eller noen etter henne, gjør en feiltagelse, eller prøver å kødde med Kjeden, vil tidligere ofre for Kjeden betale dyrt. Når man først har havnet i kjeden, gjort det de har fått beskjed om, og fått tilbake deres savnede barn, betyr det ikke at de er trygge for godt. Er det noen som tuller det til, kan flere ledd tilbake i kjeden få betale dyrt for det. Rachel får ikke lov til å innblande politi eller FBI i dette, og hun vet at hun ikke klarer dette alene for å få sin kjære datter tilbake. Hennes eneste håp, er å få hjelp av hennes tidligere svigerbror som tidligere har vært marinesoldat. Vil de holde ut denne vonde tiden og utfordringen sammen?

Først og fremst virket konseptet lovende uten store falske forhåpninger på forhånd. Dessverre blir det noe platt over det hele. Vi har datteren til Rachel, Kylie, som prøver å være veslevoksen uten at det er helt troverdig. Rachel har ikke bare dette å stri med, men hun har mistanke om at hun må gjennom en ny runde med med cellegift. Hun har tidligere vært rammet av kreft, og har en mistanke om at den er tilbake, men først må hun konsentrere seg om å få tilbake datteren. Boka var bra og lovende helt til denne Pete dukker opp. Hennes tidligere svigerbror. Rachel har et godt forhold til Marty, hennes eksmann. De deler på omsorgen for datteren deres, arrangerer avtaler og stiller opp for hverandre, men hun ser ikke på ham som noe tøff og har ikke noe spesielt til drivkraft som hans bror som tidligere har vært marinesoldat. Det Rachel ikke vet, er at Pete er avhengig av narkotika, og skjuler det for henne.

Spennende konsept, men typisk utført
Dette kunne ha vært en bra bok, med mye action og det er det, også. Dessverre er det noe som oppstår som er både svært forutsgibart og malplassert. Har ikke tenkt å si hvem eller hva det gjelder, men det er sikkert helt åpenbart uten at jeg trenger å nevne det. Det ødelegger nesten resten av boka. Det mister mye troverdighet. Selv om dette ødelegger en hel del, byr boka på høy tempo. Den er veldig lett skrevet, så sidene blar nesten av seg selv, og den føles ikke tungt å lese. Boka ser kanskje stor og tung ut, men innholdet er veldig lett på mange måter.

Kjeden er en bok med godt utgangspunkt som byr på en veldig god start, men så blir det veldig klisjéaktig, både når det gjelder karakterer og handling. Det er nesten som å se en Lifetime - film. Filmer som er Tv-produserte, som ofte er "basert på en sann historie". Selv om man vet handlingen, må man bare få med seg resten likevel. Man blir litt fascinert over hvor dårlig den er. Man får den samme avhengiheten av å lese boka. Man må få med seg resten, uansett hvor dårlig det er. Dette var en bok jeg gjerne ville lese for jeg liker thrillere, men dette ble for svakt og noe barnslig. Det hele ble for lettvint.

Fra min blogg: I Bokhylla

Julia er 19år og i sorg etter at mannen hennes Leon døde. Hun har reist til Kina der de egentlig hadde planer om å reise sammen. Hun møter Helen som lokker henne med til Bangkok for å jobbe i brorens bar. En bar der det viser seg at det foregår prostitusjon og andre lyssky aktiviteter.
I et usentimentalt språk får vi et innblikk i kvinners situasjon i Thailand.

Det er en kort lettlest bok med en ganske uhyggelig, trist og rå stemning. Det er mest ytre handling, vi får vite lite om Julias indre tanker. Men hun er ensom, og hun har havnet i et veldig annerledes miljø. Hva kommer til å skje?

Kanskje ikke den første boka jeg burde begynne med av Margaret Atwood ...

The Blind Assassin er min første bok av Atwood. Jeg ville lese en bok av henne før, som het The Handmaid's Tale. Men det var før den ble til Tv - serie, og da var den ikke spesielt tilgjengelig, så jeg utsatte å lese noe av henne av den grunn. Greit å ikke lese noe som er mest kjent av henne, også.

Hvordan man skal forklare denne boka, er ikke godt å vite siden den er noe komplisert. Det var ikke tykkelsen av boka som skremte meg, men fortellerstemmen, fordi man må ha tunga rett i munnen mens man leser, og det var ikke like enkelt med denne boka. Derfor angret jeg meg litt på at jeg ikke valgte den norske utgaven istedet for å lese den på engelsk. Følte jeg måtte anstrenge meg mer med å lese denne boka enn med andre bøker. Sånn sett ble det litt slitsomt i lengden.

Mange handlinger å holde styr på
Irish Chase har levd et stille og rolig liv i motsetning til søsteren, Laura. Iris er ulykkelig gift, og hun bestemmer seg for å fortelle om sin egen familiehistorie. Boka begynner med Laura, søsteren hennes, som kjører utfor en bro, for å ta selvmord (?). Selv om Iris og Laura levde privilegert i en tung tid da de var små, virket denne familien en smule dysfunksjonell, og har en veldig stor avstand fra hverandre. Iris og Laura blir morsløse i ung alder og deres husholderske, Reenie blir en slags reservemamma for dem. Det var vanlig for velstående familier å ha husholderske på den tiden. Sammen lever de med faren som er noe kjærlig, men samtidig lever med sine egne indre demoner. Så søstrene er ofte alene sammen, selv om en av dem også liker å være for seg selv. Etter Lauras død, blir hennes bok:The Blind Assassin gitt ut. Som er en kjærlighetshistorie om et voksent par, og det er et stor klasseskille mellom de to. De møtes i det skjulte for å være nære hverandre. Underveis forteller han henne en underlig historie om blinde mordere som tar livet av jomfruer, som om det er et slags ritual, og den mannlige elskeren som møter hans elskede i skjul, hevder at han skriver bok om historien han forteller henne. En science fiction bok. Historien er ganske morbid som hun elsker, og vil stadig høre mer. Så dette er en blanding mellom historisk roman og litt science fiction.

Begynnelsen av boka til Atwood er spennende og rett på sak, men utover det gikk jeg ikke spesielt overens med fortellerstemmen. Den er noe masete, forklarende og man føler et lite avstand fra fortellerstemmen, istedet for å komme nær den. Det må noe anstrengelse til for å konsentrere seg om innholdet etter hvert. Ofte føltes det ut som å sitte i et klasserom og høre på en lærer snakke om noe, og etter hvert begynner man ubevisst å tegne i margen i notatblokka eller se ut av vinduet. Jeg fikk litt av den samme følelsen av å lese boka, at man faller litt ut av historien(e) underveis, og man får litt lyst til å gjøre andre ting enn å lese.

Fargerike og sære karakterer
Historien(e) byr på mange spesielle og interessante karakterer å bli kjent med fra en spennende tid med mange forandringer og utfordringer, men så ødelegges det litt av en masete fortellerstemme og lite hendelser. Man forventer ikke at noe skal skje hele tiden, men det blir noe langdrygt og tørt over det hele. Det gjør det vanskelig å leve seg inn i boka. Avstanden mellom meg og fortellerstemmen blir for stor.

Godt utgangspunkt, litt action, men følte jeg ofte underveis måtte anstrenge meg skikkelig for å henge med, for mange partier var veldig langdryge og noe smårotete. Selv om denne ikke falt helt i smak, har jeg ikke fått helt skrekken ennå når det gjelder Margaret Atwood. Siden jeg allerede har Gileads døtre i hylla, skal jeg lese den senere i år.

Mulig en rotete anmeldelse dette, men boka var like rotete å lese.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, "På gjengrodde stier" var veldig bra. Jeg ga den terningkast 5. Jeg leste Tore Rems bok "Knut Hamsun - reisen til Hitler" før jul, og her omtaler Rem boka. Han sier at Hamsun nok setter seg selv i et bedre lys i boka, enn det som var tilfellet i virkeligheten. Men jeg anbefaler boka, og isolert sett er det en bok som gir medynk med gamle Hamsun. Men når man får nyansert historien, så fikk han nok som fortjent.

Men FOR en forfatter! Jeg har lest mye Hamsun i det siste, og han er godt på vei til å bli min soleklare favorittforfatter. "Mysterier" er neste bok ut fra han.

Nettopp ferdig med "På gjengrodde stier" av Knut Hamsun. Nå leser jeg "Hjertet er en ensom jeger" av Carson McCullers. Jeg har lest 10 %, og jeg håper den blir bedre, for å si det sånn.

God helg!

For en rar uke dette har vært. Våren 2020 går nok ikke i glemmeboken med det første. Hjemmekontor på meg, men har heldigvis god bevegelsesfrihet på og rundt gården her jeg bor. Jeg var ute på tur i over en time i går, og traff ikke et eneste menneske. Trygt og godt. Ellers er jo lesing en prima og solidarisk fritidsaktivitet nå!

Jeg leser også The silent patient i helga! Det er ikke så ofte jeg leser krim eller thrillere, så både boka og disse stille hjemmedagene gir meg skikkelig påskestemning. Føles nesten litt som juks/ tjuvstart på påskekosen, men jeg tenker det får være greit, alt tatt i betraktning. Vi får kose oss som best vi kan!

God helg til alle sammen!