Takk for det
Ved en anledning var jeg ute på Sommarøya, et samfunn i havglefsen vest av Tromsø, og kom i prat med en eldre mann med «kasjetthua» som lurte på hva jeg var for en kar. For ikke å miste all troverdighet med at jeg kom fra Toten, fortalte jeg om familien i Balsfjorden. Han svarte med ærefrykt: «Balsfjordingan, har dæm mat og tørre klea, ja så døyr dæm næsten aldri!»
Kan se sånn ut. For min del så har jeg ikke hatt mulighet til å hverken å lese eller delta pga alvor sykdom i nær familie som har ført til at jeg har sittet ved sykeseng lenge uten å ha hatt mulighet til å lese. Jeg håper å kunne lese litt mere nå når vi har noen fridag.
Morsomt! Norge er et lite land. Eller rettere; vi er en liten befolkning.
Håper du finner spor etter dem på Finnskogen.
Det var Lesesirkelen som inspirerte meg til Gulbranssen (selv om jeg ikke er med lenger), og så måtte jeg kikke litt rundt hva folk har skrevet om disse bøkene. Skal si oppfatningene spriker.
Britt Karin Larsen er jeg også svært glad i, og Åsta Holth frister. Jeg skal forresten i gang med historisk roman fra Tjøme, Før himmelen roper deg hjem. Jeg holder til på de kanter og fant den i en Gi bort-hylle. Gleder meg til den.
God tur til Finnskogen og håper du får med deg det lokale spelet; «Spelet om innvandrerne»!
Jeg synes Rosa99 gir deg en god og presis beskrivelse av «Og bakom synger skogene». Jeg har nå lest hele trilogien og synes første bind er best. Jeg er enig med Rosa i at boken har mange kvaliteter (den gir blant annet et fint tidsbilde), med jeg må også si meg enig med henne i at jeg delvis kjedet meg underveis. Og dessverre enda mer under lesingen av «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Jeg er ikke så opptatt av at det skal være mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke helt i min smak.
Så Ellen, om du fortsatt etter 11(!) år vurderer å lese Trygve Gulbranssens trilogi, vil jeg si at det finnes langt bedre historiske romaner.
Takk for tipset :)
"Men du stenger deg jo alltid inne på kontoret ditt," sa mor. "Du låner meg ikke snøre. Du holder meg ikke med selskap." "For et esel du er!" sa far. "Du vet hvor mye jeg har å gjøre. Jeg har ikke tid å sløse bort som dere andre. Dessuten giftet jeg meg vel ikke med deg for å holde deg med selskap!"
Apropos fars stemmeleie, som han ikke greide å kontrollere, fortalte Terni og mor at en dag, under en seremoni for professorer, mens alle var samlet i universitetets aula, hadde mor hviskende spurt far om navnet på en som befant seg noen få skritt unna. "Hvem han er?" hadde far ropt så høyt at alle hadde snudd seg. "Hvem han er? Jeg skal si deg hvem han er, jeg. Han er en komplett idiot!"
Alltid like interessant hvor forskjellig smak eller preferanser vi har. Jeg har hørt over 200 lydfiler de siste årene og Anders Ribu er min absolutte favoritt. Jeg er kanskje nærmere Anders Ribu i alder enn deg, det kan ha litt å si. Og begynner man først å irritere seg, så er det gjort.
Ja! Jeg gleder meg til å feire 17. mai igjen etter to års nedstengning. Dagen i år får også ekstra tyngde på grunn av krigen i Ukraina synes jeg. Jeg har fått to barnebarn siden sist vi feiret 17. mai skikkelig, så det blir veldig stas :)
Ali Smith.. der har jeg satt opp "Sommer" på ønskelista. Leste "Høst", og likte den bare sånn passe. Men, prøver videre.
På lydbok hører jeg på Familieleksikon, av Natalia Ginzburg. Jeg har kommet ca 1/3 inn i boka, og det er vanskelig å beskrive den (og forfatteren) med få ord. Så langt er den intet mindre enn fantastisk.
Inspirert av Monica Carlsen driver jeg og jobber meg i gjennom italiensk bok nr. 2, Short stories in italian, av diverse kjente forfattere. Jeg øver meg på å lese italiensk, og på å lese høyt, og jeg prøver å praktisere mengdetrening framfor å nødvendigvis forstå alt jeg leser.
Så har jeg såvidt kommet i gang med Hobbiten, av J.R.R. Tolkien. Har sett filmen, men aldri lest boka.
Ønsker alle en fin helg, og en riktig god 17. mai!
Trygve Gulbranssen var omdiskutert, både som forfatter og person. Det er nok riktig som du skriver at deler av «det gode selskap» vendte han ryggen. Men hvor har du funnet at han var nektet medlemskap i Den norske Forfatterforening?
Jeg har funnet to artikler som berører dette. Den ene er av Gulbranssens datter Ragna Margrethe Gulbranssen: Forfatter Trygve Gulbranssen på Hobøl gård i Eidsberg.
Hun skriver om farens 50-årsdag:
«Far fikk selvfølgelig flere telegrammer. Fra Forfatterforeningen kom dette: "Den Norske Forfatterforening sender Dem hjertelige lykkønskninger til 50-års dagen. Vi takker Dem fordi De gjennom Deres bøker har fremmet Norges navn verden over og takker Dem også for den gentilitet De så ofte har vist foreningen.»
Den andre artikkelen er Trygve Gulbranssen: En nesten mytisk skikkelse, Av Hans Rasmus Glomsrud. Glomsrud skriver om mytene rundt Gulbranssen:
«Noen av mytene er enklere å avlive enn andre. Gulbranssen var medlem av Den norske Forfatterforening, sågar et høyt skattet medlem. Blant de som utnevnte ham finner vi Olav Duun, Sigurd Hoel, Sven Moren og Nini Roll Anker.»