Hvordan sier man unnskyld for et helt liv, uten å forsvinne selv?
La meg synge deg stille sanger var fantastisk syntes jeg. Det er en bok jeg anbefaler videre til venner og familie. Hvis en reisende en vinternatt derimot, leste jeg ferdig bare på trass.
Fugletribunalet ga jeg terningkast fem. Jeg syntes boka hadde en god historie, og jeg ble dratt inn av språket. Den var realistisk, samtidig som den var litt sprø (på grunn av hovedpersonene).
Jeg har akkurat kjøpt Morgenstjernen. Blir spennende å se hva jeg synes når jeg kommer i gang med den etterhvert.
Det er lenge siden disse bøkene ble avbrutt, så jeg husker faktisk ikke hva som var grunnen. Unntaket er Knausgård. Den boka ble for lang, langtekkelig og detaljert for meg.
Jeg har lurt på om jeg skal prøve å lese noen av bøkene på nytt. Da har jeg spesielt tenkt på Frihet, og på Ville svaner. Frihet ble kåret til den beste boka i 2010 av Time Magazine, og en av årets 10 beste bøker av New York Times. Den ble utropt til Århundrets roman av The Guardian. Ville svaner er både en familiesaga og den viser Kina fra innsiden. Boka ble forbudt i Kina. De andre bøkene har jeg ingen tanker om å prøve meg på på nytt.
En forklaring på denne vekslingen har heller ikke jeg funnet, men den skaper en snedig effekt. Jeg-personen ser seg selv både innenfra (i første person) og utenfra (i tredje person). Er det å omtale seg selv i tredje person en måte å skape en distanse på?
Har Grass lagt inn denne effekten bare for «moro», som et fabel-element, eller har han en dypere mening med den? Ikke vet jeg. Vekslingen fungerer i hvert fall som et overraskelsesmoment og bidrar til å holde leserens oppmerksomhet fanget.
Andre synspunkter?
Først nå innser jeg at beskrivelsen forutsetter at man kommer i bil. For en gående ville de antagelig forklart veien annerledes. Det er rart å gå der og late som om man er en bil.
Kommunen har gitt tilbud om sykehjemsplass, bare noen uker i første omgang, en myk start, for å se om hun trives. Stedet kaller seg «Varme hender» og drives av en kristen organisasjon. Navnet gjør meg skeptisk, det burde være unødvendig å kalle seg sånt - det religiøse aspektet også, tenk om mor blir kristen på tampen, mild og ukritisk, den tanken er ikke til å holde ut.
Jeg kjører flere kilometer før jeg innser at noe er galt, at jeg er på vei ut fjorden og ikke inn. Jeg blir varm - å ta feil retning langs fjorden er sånt som gir deg dårlig rykte når du er oppvokst på Vestlandet. Får folk vite det, begynner de å snakke, og det kommer opp i rare sammenhenger. Det er som ikke å vite forskjell på opp og ned. Det er et sosialt stigma som det kan være vanskelig å bli kvitt.
Jeg tar en u-sving på et øde strekk, håper at ingen har sett. Over en tunnelmunning har noen skrevet: Ditt nederlag skal bli din seier. Dette trengte jeg virkelig ikke å få slengt i trynet nå. Noen må ha firt seg ned med tau og sprayet teksten. De har jammen tatt seg bryet. Det er utrolig hvordan ytringsbehovet brer seg, alle har visst noe på hjertet nå.
Hun er ganske utrivelig, sier han, og mener hjemmehjelpen. Vi får ofte klager på henne, men man blir ikke kvitt folk i Bergen kommune bare fordi de er utrivelige.
Jeg bruker lydbøker når jeg går tur eller driver med kjedelige sysler f.eks. arbeid i hus og hage. På den måten føler jeg ikke at jeg kaster bort verdifull lesetid på langtekkelige bøker. Andre bøker må jeg lese for å nyte setningene. Er med på felleslesing av Blikktrommen nå og den er et godt eksempel på den type bøker som får meg til å stoppe opp og lese om igjen fordi det er så godt formulert.
Jeg er enig i at Tatt av vinden var en pine å komme seg gjennom og må dessverre si det samme om Ulysses. Jeg har More than complete hichhikers guide i hylla, men har ventet fordi jeg liker filmen så godt. Den bør kanskje få stå i fred noen år til..
Denne helgen leser jeg fortsatt i boka Leoparden, av Giuseppe Tomasi di Lampedusa. Det går trått framover, jeg er halvveis. Boka er ikke så verst, språket er helt ok osv., men den fenger ikke helt. Men, jeg skal nok komme meg igjennom den etterhvert! Jeg har plukket fram en krim til helgen også, Salt Lane, av William Shaw. Ønsker alle en riktig god helg :)
Jeg har laget meg 50-siders regel for når avbryte en bok. Har ikke bokens første 50–60 sider gitt meg noe særlig, er det lite trolig de resterende vil gjøre det. Men barrieren for å avbryte en bok har blitt mindre jo eldre jeg har blitt. Har ikke tid å kaste bort på dårlige bøker!
Ser at jeg har registret 14 avbrutte bøker her. Gjennomgående fordi jeg har opplevd dem kjedelige, lite troverdige eller lite relevante. Morsomt å se hva andre avbryter. Ingunn, for eksempel, avbrøt Ukjent soldat av Väinö Linna, en av de mest gripende bøker jeg har lest.
Her er noen jeg har avbrutt, med min høyst subjektive begrunnelse:
- La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson, fordi den var for «suppete».
- American psycho av Brest Easton Ellis, fordi den var for voldelig. Den kastet jeg, så ingen av mine barnebarn skulle komme over den der den sto på hytta.
- Ørkenen Sur av Thor Gotaas fordi jeg ikke holdt ut det ubehjelpelige språket. Synd for innholdet var svært interessant.
- Hvis en reisende en vinternatt av Italo Calvino fikk jeg ingenting ut av, selv om jeg ser den har fått gode omtaler.
- Latmannshagen av Kerstin Engstrand fordi den lovet mer enn den holdt.
Ser at jeg også har avbrutt Atle Næss’ biografi om Leonardo da Vinci. Husker ikke hvorfor. Tror jeg skal flytte den til «Skal lese». Det samme gjelder Hertha Müllers Reven var allerede dengang en jeger, skjønt den har jeg prøvd meg på flere ganger.
Burde kanskje hatt en slags mellomlagring for bøker avbrutt fordi tiden for å lese dem ikke passet, en «Bøker foreløpig lagt til side»-kategori.
Takk Einonie for innsatsen!
Godt at du tar initiativ til å gjøre siden vår mer interessant! Jeg har ikke avbrutt så mange kjente bøker, mest pga av trass. Jeg har bestemt meg for å lese dem, men du verden så mange jeg har hatt lyst til å slenge i veggen underveis. Når jeg har avbrutt bøker vil jeg tro at jeg valgte feil tidspunkt å lese dem på. Det er noe med å være i rett modus. Jeg har også med vilje valgt lydbøker, når jeg tror innholdet kan blir litt langtekkelig (Min kamp 1-6 Karl Ove Knausgård).
Både Relativitetsteorien og Foucault pendel er på min "skal lese" liste. Jeg har ikke gitt opp. Jeg skal også gi Erlend Loe en sjanse til. Har forsøkt et par ganger og blitt like irritert. En dag er forhåpentlig hodet stilt inn på rett kanal.
Tilfeldigvis snakket jeg med søsteren min om bøker vi ikke hadde lest ferdig i forrige uke og hun nevnte Ulysses og Don Quijote. Catch 22 hadde hun lest både på engelsk og norsk uten å fatte poenget :)
Vi kan prøve på det :)
Jeg har lest 4 av de på lista: Catch22, Moby Dick, Spis Elsk Lev og Menn som hater kvinner. De to sistnevnte mener jeg å huske at jeg leste mer eller mindre i en jafs, de andre to husker jeg ikke helt. Lista er interessant, men jeg er usikker på om den er aktuell for meg. Ringenes herre fikk jeg akkurat anbefalt som en "må lese" bok. Boka er også på mange klassiker-lister. Den står på leseplanen min i en ikke-definert framtid :)
Jeg har selv avbrutt Fifty Shades of Grey. I tillegg har jeg avbrutt flere bøker som skal være gode/klassikere:
Min kamp 1, Karl Ove Knausgård
Frihet, Jonathan Franzen
Øya, Victoria Hislop
Historien om Pi, Yann Martel
Ville svaner, Jung Chang
Da Vinci-koden, Dan Brown
Lister er gøy! Det kan hende det kommer svar litt i rykk og napp, det er nok ikke så mange som er "på" til enhver tid.
Jeg har lest t.o.m. «Han ligger på Saspe»
og måtte bruke både Store norske og Wikipedia til hjelp med de første kapitlene i Annen bok: Skrap, Det polske posthuset og Korthuset. Her er det en fordel med kjennskap til Europas historie ved utbruddet av andre verdenskrig. Jeg kjente ikke til dagens Gdansks viktige rolle i den forbindelse, der krigens første slag sto. Jeg brukte også kart for å plassere Westerplatte, der byens forsvarsverk lå, og posthuset inne i selve byen. Det er i dag borte, og det reist et minnesmerke på stedet.
Vi må tilbake til første verdenskrig og fredstraktaten i Versailles for å forstå hvorfor Danzig/Gdansk og omegn ble opprettet som fristat. Dette som et kompromiss for å sikre Polen direkte adgang til Østersjøen.
Jeg syntes dette var lærerik og rystende lesing.