Bokelskere.no

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

Kanskje du finner noe her.

Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.

Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?

Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

Leser boken selv nå, og jeg reagerte også i begynnelsen av boken. Men nå tenker jeg at det kanskje var viktigere å få frem forfatterens såre og ekte stemme enn at alle ord og uttrykk skulle være "god norsk." Forfatteren arbeider som tolk for Politiets Utlendingsenhet.

Første bind er ikke avsluttende, men kan fint leses som en selvstendig roman.

Jeg foreslår Jeg heter Lucy Barton, av Elisabeth Strout. Boka kom ut i 2016, og var på langlista til Bookerprisen. Aftenposten skrev: "Boka er en sterk fortelling om å finne en slags avklaring i livet, en avklaring med seg selv og andre. I respekten for andre finner man også̊ selvrespekten. Det er kanskje det beste man kan håpe på. " Det har i ettertid kommet flere bøker, også i år. Nrk skrev da: "Elizabeth Strout er en av de beste forfatterne vi har akkurat nå."

Frist for å avgi stemme er mandag 14.august 2023 kl. 18:00

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
(Unntak: Innlegg for å løfte tråden)

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.
Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).
Nedenfor følger en liste (nye tråder) over de nominerte bøkene.

Og for de som måtte lure (spesielt til nye medlemmer):
+ 1 stemme i teksten er en stemme fra meg da jeg som trådstarter ikke kan stemme ved å trykke "Godt sagt" på egne innlegg.

Godt valg!

Vær med å stemme denne uken!
Ny tråd: Valg av ny lesesirkelbok (LS2021) - Nv15

Da er den lange listen med tyske og tyskspråklige forfattere forlenget med ytterligere ti titler, takket være deg Harald.
Men den norske utgaven av "Om Christa T" finner jeg ikke i bokdatabasen her. Kan du legge den inn?

Tusen takk for dine forslag, Harald. Jeg skal legge dem til i listen.

Her var det mye nytt for meg. Jeg begynte en gang på Berlin Alexanderplatz, vet ikke helt hvorfor jeg ikke fullførte. Skal gi den en ny sjanse.

Selv kom jeg på Michael Kohlhaas av Heinrich von Kleist fra Frankfurt an Oder i Preussen. En kortroman «som handler om krenket rettsfølelse som driver en bonde til opprør mot staten (fyrsten, min kommentar) og er skrevet i et saklig, utgreiende språk.» Wikipedia. Drivende god.

Oostende 1936 ser virkelig interessant ut. Jeg har satt den på listen "Bokelskeres tyske favoritter" og min egen ønskeliste. Tusen takk, TanteMamie!

Ha, ha, ja det fort gjort. Så husker vi da det!
Takk for enda et godt forslag.

Det er skrevet så mye flott om denne boken, og godt er det, for det fortjener historien og Renberg virkelig.
Det gjør det også vanskelig å si noe om den uten å repetere noen. Men jeg må liksom si noe, for fortellingen er så intens og ærlig og blir sittende i kroppen lenge etter at boken er fullført.
Jeg vil si at romanen i hovedsak handler om hvor utfordrende, vanskelig og umulig kjærlighet kan være for noen. Jeg får følelsen av at Tollak er full av den, men at han ikke evner å bruke de rette ordene eller handlingene eller andre deler av kjærlighetens språk for å vise den. Istedenfor kanaliseres følelsene ut i irritasjon, aggresjon, frustrasjon og antagelig en stor porsjon skam. Mannen har stor rettferdighetssans og liten selvinnsikt og blir kun elsket av Ingeborg. Boken får tydelig fram at alle personligheter har en tålegrense, tror faktisk alle hovedkarakterene i boken når grensen for hva en kan/bør tåle, de tar valg, med og uten hell, bevisst eller ubevist og det får ulike konsekvenser.

Tusen takk for godt forslag!
Men "De utålmodige av hjertet" må da Stefan Zweig få æren for :-)