Ikke like god som bok en (som en bør ha klart i minnet for å komme inn i denne), men ganske spennende. Blir sikkert en hit blant unga som ELSKER den første. :-) Men forlaget bør skjerpe seg når det gjelder "blurbene". På den første boka lot de Liv Gahde omtale den som en krim, her snakkes det om en "norsk Harry Potter". Nei, det er verken det ene eller det andre, det eneste en oppnår med denslags villedende sammenlikninger er å støte fra seg lesere. La boka være det den er, det holder!
Potter møter Narnia møter The Secret history av Donna Tartt. Det burde jo bli fantastisk! Men så tar det liksom aldri helt av... Skulle så veldig ønske at forfatteren hadde jobba mer med denne stålende ideen.
Findus siterer I en og samme person av John Irving (side 43)
10:10, 31. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
La oss gå og skaffe deg ditt eget lånekort - det er en begynnelse. Bøkene kommer senere; hvis jeg skal gjette, tror jeg bøkene snart kommer til å strømme på.
Findus som svar til Caroline H Heitmann :
10:05, 31. mai 2012 Diskusjon: Caroline H Heitmann om I en og samme person av John Irving av John Irving
Jeg har grugledet meg til denne. For meg er det enten eller med Irving, og de siste bøkene har vært av veldig varierende kvalitet. Jeg har bare lest ca 100 sider, men enn så lenge så liker jeg den. Bryting er med, så nå venter jeg spent på om det dukker opp en bjørn også. Gleder meg til å lese videre.
Findus som svar til Linnea67 :
10:01, 31. mai 2012 Diskusjon: Torunn om Borderline av Liza Marklund av Liza Marklund
Jeg skjønner heller ikke det. Vi kjenner vel den svenske nasjonalsangen godt nok til at "du gamla, du fria" ville gi assosiasjoner også i Norge?
Åpne sår virket som en krim etter min smak. Den er både mørk og ubehagelig om dysfunksjonelle mennesker og familier i en småby i USA. Jeg er for eksempel veldig glad i både Mo Hayder og Minette Walters som skriver noenlunde i samme gate. Jeg ble likevel ikke overbegeistret over denne. Det ble rett og slett litt for mye av det mørke og litt for lite krim. Omtrent alle karakterene er overdrevent mislykkede og/eller forskrudde, og dette gjelder hovedkarakteren spesielt. Camille graver seg nesten ned i selvmedlidenhet og destruktivitet. Hennes forhold til sin mor er vondt å lese om, men bortsett fra det får jeg ikke så veldig mye sympati for henne.
Noe av det jeg liker best ved Minette Walters sine bøker er miljøskildringene fra ulike små samfunn i England. I begynnelsen av Åpne sår frydet jeg meg også over dette, men så ble det som sagt bare for mye galskap. Det kan godt være dette er realistisk, men jeg kjøpte det ihvertfall ikke. Når heller ikke krimplottet er særlig godt eller spennende og ikke minst kommer veldig i bakgrunnen, ble ikke dette en stor leseopplevelse for meg, men det ble heller en litt tung og treig en.
Jeg har ment litt her: http://barnebibliotekarene.blogspot.com/2012/05/shiver.html
:)
Caza siterer Verdensredderne av Simon Stranger (side 105)
11:23, 29. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg er forfatteren som skriver disse ordene, og som håper at de virker, at de virkelig kan gjøre en forskjell. At jeg også kan gjøre en forskjell. Kan jeg det? Er ikke jeg like skyldig som alle andre? Jeg skriver disse ordene på tastaturet til en iMac. Ved siden av meg står en skål med sjokolade. Hvem skrudde sammen maskinen? Hvem plukket kakaoen? Hvem sydde buksene jeg har på meg, eller skrudde sammen lekene barna mine fikk til jul?
Caza som svar til Silje :
11:18, 29. mai 2012 Diskusjon: Silje om Verdensredderne roman av Simon Stranger av Simon Stranger
Jeg synes Barsakh var en helt ok bok med alvorlige temaer. Jeg forventet vel noe av det samme av Verdensredderne. Etter min mening var denne boka mer gripende enn den forrige, her blir temaer som angår flere belyst. desverre er jeg enig med dere andre. Reenas historie ble overflødig, den burde enten ha blitt utbrodert eller tatt helt bort etter min mening. Og hva var greia med kursiv-delen i Del III? Blei en smule forvirra, det var mye som ikke hang på greip for min del.
Radioteaterversjonen var grei nok som tidtrøyte i bilen over fjellet, men det ble mye trasking fram og tilbake for spørre den ene om det andre og den andre om det ene...
Denne var så bra at eg berre måtte finna andre bøker av same forfattar - ein forfattar som var ukjend for meg frå før. Og jammen var dei andre bøkene og bra. Veldig morsomt for både barn og vaksne.
Jeg veileder, låner ut og formidler. Slipper å kjøre, heldigvis!
Mari Nordø Lommelun om The Long Way Home (Buffy the Vampire Slayer, Season 8, Vol. 1) av Joss Whedon:
18:41, 22. mai 2012
WHOHOO! Buffy-helg! Når de var så idiotiske å avslutte TV-serien, er det godt vi har andre medier å ty til! :-)
Mari Nordø Lommelun om Wolves at the Gate (Buffy the Vampire Slayer Season Eight, Volume 3) av Drew Goddard:
18:40, 22. mai 2012
WHOHOO! Buffy-helg! Når de var så idiotiske å avslutte TV-serien, er det godt vi har andre medier å ty til! :-)
WHOHOO! Buffy-helg! Når de var så idiotiske å avslutte TV-serien, er det godt vi har andre medier å ty til! :-)
Åh! Ja! Jeg vil inn i de Lints univers og bare bli der alltid alltid! (Ok, ikke i alle deler av det, det er vesner, jeg kan klare meg uten, men likevel!)
God spenning som bygger seg opp etter hvert. Men slutten var vel i overkant brå...?
Mari Nordø Lommelun som svar til Solveig :
18:32, 22. mai 2012 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om Leo og Mei av Synne Lea av Synne Lea
Nemlig. Ei til skal lese den hos oss, så får vi se hvor vi ender. :-)
Denne var glimrende! Tanken om at noen fra framtida griper inn for å forhindre en kommende katastrofe, er jo ikke ny. Men dette var både spennende, lettlest, medrivende og til tider lett forstyrrende. Og slutten er det aller aller beste!
Jeg jobber på en bokbuss - det er verdens beste jobb! Det er dessverre ikke så mange igjen av dem, men de sprer leseglede i både by og land. :)
Sist sett
