Bokelskere.no

Dronning Elisabeth II kjem på eit tilfeldig besøk i ein bokbuss, og like tilfeldig blir ho ein lesar. Eg har humra, ledd høgt og kost meg gjennom denne vesle boka, først på engelsk for mange år sidan, og no igjen på norsk. Her finst skråblikk både på monarken og på tenarskapet hennar, og her finst litterære referansar og generell glede over litteraturen og det å lese. Dette er ei må-lese-bok for oss bibliofile!

Nydelige Gaiman! Og forstyrrende Gaiman. Og skrekkelige Gaiman. Det er monstre og tilhørende slektninger i denne novellesamlingen som vil komme tilbake til meg i mørket når jeg ikke får sove. Men det er også personer, steder og stemninger jeg håper å møte på utenfor bokas verden. Alltid et pluss når denne forfatteren leser selv.

Joda. En ganske artig bok, men jeg er ikke helt overbevist. Jeg blir skeptisk når forfatteren for eksempel sier at "aspartam kan tilsynelatende være kreftfremkallende (...) Skepsisen er altså stort sett berettiget". Hun sier ikke at aspartam ER kreftfremkallende (noe det slett ikke er bevist å være), men bygger likevel oppunder ubegrunna skepsis. Hun understreker også at hver enkelt må prøve seg fram når det gjelder matallergier og intoleranse, noe som i økende grad får helsebevisste (eller -hysteriske?) mennesker til å kutte ut viktige matvarer for tida. Vi er ikke på langt nær så allergiske som vi innbiller oss. Dette bidrar til å bygge opp under en uvitenskaplig tenkemåte som vi ikke har godt av som samfunn.

Når det er sagt, har jeg mora meg med boka også. Den er litt skravlete i formen, noen ganger skygger festlige språkbilder for innholdet, men stort sett fungerer det. Illustrasjonene er oppklarende og deilig useriøse, synes jeg. Jeg sitter nok igjen med flere artige anekdoter enn med en mer helhetlig forståelse, men alt i alt var boka lesverdig.

Jeg er helt enig med deg i denne beskrivelsen av boka. Den er alt for lang, ikke egentlig så spennende, og helt enig i at innslagene med italiensk ikke fungerer - de er også for lange, og det er skjemmende når man ikke forstår italiensk.
Det er jo heller ikke grenser for hvordan Havers framstilles her, og hvordan den italienske politimannen skal se hennes vakre blå øyne inni all roping og sjuskete bekledning, det er ei gåte.

Aksel Fugelli er son til Per, og har med denne boka skrive ei samtalebok og ein slags biografi med og over far sin. Her er interessante diskusjonar, tankar og dialogar. Aksel let ikkje far sin sleppe billeg unna, og pressar han ein del gonger, slik at han må forsvare standpunkta sine, og ikkje minst forsvare barneoppdraginga si. Dette er interessant lesnad. Kan hende kan det vere ein fordel om ein, som eg, både har lese brevboka dei to gav ut på 1980-talet og ein eller fleire av Per sine bøker på førehand, men eg trur nok ikkje det er heilt nødvendig.

Peter Ørlinge Oort er forfattar, og får ein dag eit spørsmål om å skrive historia til byen Nem. Dette er historia om reisa han gjer til byen, samstundes som det er historia om Nem, om dei som bur der, om små og store detaljar om by, menneske, historie, naturvitskap og mykje anna. Romanen gjev ei stor leseoppleving, og er skriven på ein heilt fascinerande måte som eg aldri har vore borti tidlegare. Boka kan nytast i små eller store porsjonar, og er den beste romanen eg har lese på lenge.

Denne gang er det en voldtekt på et hotell som havner på Veronicas pult. Egentlig fordi offeret har anklaget hotellet for manglende sikkerhet, og de ønsker å motbevise dette. Veronica gjør jobben sin, men håper samtidig å finne ut hvem som stod bak voldtekten. I tillegg fortsetter kampen mot korrupsjon i Neptune. Jeg synes forfatterne klarer å skape nytt liv til Veronica Mars gjennom disse bøkene. En av forfatterne, Rob Thomas, er jo også mannen bak TV-serien og ga ut bøker også før han laget den. Dette skiller dem nok fra de fleste andre bøker basert på TV-serier. Jeg merker også hvor mye manus har å si for at TV-serien er så bra og ikke minst dialogene. De er ikke bare en mager trøst for oss som savner TV-heltinnen, men en veldig god en. De er laget for fansen og ikke for å melke et konsept. Jeg håper det kommer flere bøker og at de også blir filmatisert.

Hørte NRKs radioteaterversjon, så skal vel ikke uttale meg for mye om boka som sådan. Men likte den godt selv om den var noe forutsigbar.

Absolutt ikke det jeg hadde forventa av denne forfatteren, men en god bok likevel. Mer politisk og "litterær" enn de deilige grøssene og voldsomme spenningen hun pleier å servere.

Bloody brilliant! Denne historien går i uventede retninger i ett kjør. Hvordan preges vi av oppveksten? Og hvor mye kan vi stole på det vi husker? Oppslukende og tankevekkende.

Vær OBS på spoilere i andre omtaler her.

Herlig humor for unga! Dvs tenåringer og dem som snart er tenåringer og alle som har vært tenåringer. Det er så mange pinlige situasjoner at jeg ikke alltid visste om jeg skulle tørre fortsette, men det er jo umulig å la være. Elskelig og vanvittig irriterende hovedperson. Og omsider noe ordentlig morsomt som kan anbefales ungdomsskolelever! Det har vært et savn.

Hadde lyst på ei lettlest og spennende krimbok. Denne er i og for seg begge deler, men hvorfor så grotesk?
Hverdagsskildringene er bra, og hovedpersonene er likandes, men når forbrytelsene er så grusomme og ondskapsfulle, blei jeg bare irritert for at jeg hadde brukt tid på å lese dette.

Førsteinntrykket var ikke så positivt; tett, bitteliten og MYE tekst! Men teksten er lettlest og underholdende, fint med korte kapitler, tegneserier og illustrasjoner. Likte særlig de personlige kapitlene godt. Mulig jeg ikke er helt i målgruppa, både voksen og relativt belest innenfor feministisk litteratur som jeg er, men jeg skulle ønske boka slo enda litt hardere. Brukte enda litt mer krutt. Men kanskje den er bra som den er for dem som leser den som en første introduksjon? Ser fram til andres omtaler.

Tja. Joda. Ikke troverdig på en flekk, men med såpass godt plot at jeg lot meg sjarmere litt likevel. Vår helt er så macho og kjekk og følsom at alle (særlig kvinner) må betro ham alt etter å ha kjent ham i to sekunder, og det er jo kjekt når en skal fakke en seriemorder. Etter hvert tar det makabre fullstendig over, men det hele har en vri som gjør det interessant. Tror ikke jeg skal lese mer av denne forfatteren, men boka var verdt sine 25,- på audible-salg. :-)

Baby blir merket for livet i en magisk kamp hvor moren dør. Som ung gutt kommer han inn på magiskole. Fordi faren hater magi, vet han ingen ting om hva som skjer der. Gutten har større krefter enn han er klar over. Gutten får to bestevenner, en gutt og ei jente. En fiende finnes i magiverdenen, en som har overvunnet døden og som nå har samlet seg en hær. Fienden går med sølvmaske. Lest det før? Ja, så til de grader!! Og selv om det kommer en vri mot slutten, rakk jeg å bli så irritert at da var det for seint for meg. Ikke bare har jeg lest det før, jeg har lest det mye bedre. Personene engasjerer ikke og detaljene i miljøet virker som de er funnet på etter hvert, ikke som planlagte deler av et hele. Så nei, denne serien skal jeg la ligge framover.