Mari Nordø Lommelun om Career of Evil (Cormoran Strike) av Robert Galbraith:
15:13, 1. desember 2015
Den beste boka i serien til nå, synes jeg! Godt plot og spenningen holdes oppe helt til slutten. Liker spesielt godt at det legges opp til ting som nærmest har blitt klisjeer i denne genren, men så smyger handlingen seg unna. Kanskje litt langdrygt når han tenker på henne og omvendt, men det er vel også det eneste som trekker ned.
Findus siterer Levende og døde i Winsford av Håkan Nesser
12:20, 26. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Men til tross for havet og stranden og vinden begynte livsfølelsen min å synke til et farlig lavt nivå.
Dette er jo bare en prequel til bokserien og har kanskje litt vel forklarende preg, hvordan fikk en tak i alle som skal jobbe med prosjektet osv. Men hallo!, det er tidreiser med britisk humor vi snakker om! Har stor tro på at dette blir bra. Gleder meg til bok en.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Evighetsbarna av Beate Grimsrud
18:05, 23. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Som voksen kan man gjøre hva man vil. Men det vil man ikke alltid.
Denne var så fin at jeg måtte kjøpe den. Liker at koftene presenteres med historie og variasjoner både i teknikk og farger. Har strikka en, det blir flere!
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Melding til alle reisende av Liv Køltzow (side 174)
14:26, 19. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Nå var det sengetid. Men hver gang hun ville reise seg og slukke lampen og legge vekk telefonen, falt hun inn i den der manglende-initiativ-greia, som om hun ikke visste hva ordet initiativ var, som om hun aldri hadde hørt om det. Hundrevis av ganger hadde hun sittet i stuen og ikke greid å komme seg opp fra stolen og videre i retning av sengen. Hvordan reiser man seg fra sittende stilling? Hun ante det faktisk ikke. Etter en halvtime satt hun fortsatt på stolen. Dette her kunne hjelpes ved at noen sto ved siden av henne og kommanderte henne i seng, selv om det var vanskelig, særlig når det ikke var noen der.
For en finfin bok! Når det gjelder håndarbeidsbøker, er jeg like opptatt av at tekst og bilder skal være inspirerende, som at mønstrene skal være gode. Denne boka har alt. Artige og velskrevne innledninger til hvert mønster, bilder av ulike varianter av vottene og grundige og lettfattelige mønstre. Stort pluss for innspill til hvordan mønstrene kan varieres. Det eneste jeg synes er litt synd, er at de drar eventyrbegrepet litt langt, kunne godt tenkt meg flere av de tradisjonelle og færre skogfeer, lauv og blomster. Men fikk et fangirl-øyeblikk da jeg fant mønsteret til Tre nøtter til Askepott-vottene!
Denne boka skal jeg ønske meg til jul!
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Lev vel, alle av Hilde K. Kvalvaag
18:49, 16. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Ho var eit einsamt barn. Men skjulte det så godt ho kunne. Ho er sikker på at alle einsame har vore einsame som barn. Det er som å lære å svømme. Kroppen gløymer det aldri. Knut er og einsam, faren og oldefaren var einsame. Dei har genet for einsemd.
Nydelig! Grepet med at tvillingene forteller hver sin del av historien, Noah fortid og Jude nåtid, fungerer utmerket. På den måten får leseren gradvis innblikk av hendelsene som har endret dem begge to. Og viser virkelig hvor vondt det kan gjøre å ikke snakke sammen. Hvor stor skaden kan bli.
Språket gnistrer, oversetteren har gjort en superjobb. Det kan ikke ha vært bare enkelt å gjøre disse småsprø, kunstfanatiske menneskenes språk til troverdig norsk. Synes til og med grepet med britisk og spansk aksent funker.
Tror kanskje ikke helt på plottet hele veien, men det blåser jeg i. Det spiller faktisk ingen rolle i denne sammenhengen.
Mari Nordø Lommelun om Vi burde alle være feminister av Chimamanda Ngozi Adichie:
20:51, 10. november 2015
Interessant å se feminismen med nigeriansk synsvinkel samtidig som det universelle er like naturlig til stede.
Nja... Godt plot og tidvis spennende, men synes karakterene, særlig hovedetterforskeren og skurken, blir lite troverdige. Språket blir også i overkant blomstrende innimellom.
Jada! Alle tråder samles, de fleste mysterier oppklares, vi lærer masse nytt om både personer og verdener og jeg finner ikke en eneste klisje! Ikke mange som både tenker og skriver like godt som Siri Pettersen. Kom igjen! Skriv mer! :-)
Mari Nordø Lommelun om The Black Country (Scotland Yard's Murder Squad) av Alex Grecian:
23:14, 7. november 2015
Sonja Gustavsson døyr av hjarteinnfarkt 54 år gammal, og har, utan at dei involverte tre venninnene veit om det, skrive eit eventyrleg testamente som kan få venninnene til å kome ut av komfortsona og inn i opplevingar dei aldri hadde sett for seg. Korkje utside eller sjanger appellerte til meg, men då ein lånar kom innom og anbefalte denne, tok eg likevel sjansen. Dette er ikkje stor litteratur, meir av den lette sorten, men det er heller ikkje dårleg skrive, og undertittelen "en romantisk komedie" fortel deg kva du får. Ei feelgoodbok for kalde og mørke haustkveldar.
Elias ser fleire dagar på rad ei jente på bussen. Jenta har ein blå perm, og på den blå permen står e-post-adressa hennar. Ein dag er ho ikkje lenger på bussen. Elias tek mot til seg, og sender henne ein e-post. E-post-vekslinga som oppstår rommar ungdommeleg mot, usikkerhet, forelsking og manglande sjølvtillit, men her er også vare skildringar og undringar over verda. Dette er ei ungdomsbok, men vaksne vil også ha stor glede av denne vakre brevvekslinga.
Ny vri på dystopigenren. Mye er kjent; et Amerika delt av borgerkrig, fallende fruktbarhet i befolkningen med påfølgende kontroll av kvinnene. Men originalt derfra. Boka kunne med fordel vært korta ned en del, det er begrensa hvor interessante hovedperson Emmas tanker er i lengden. Og lengselen etter kjernefamilien blir i overkant klissete. Men mer enn ok.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Menneskebarnet av M.R. Carey
11:39, 3. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Det har ikke kommet noen nye barn på lenge nå. Melanie vet ikke hvorfor. Før var det mange – hver eneste uke, eller med noen ukers mellomrom, lød stemmer om natten. Mumlende ordrer, klager, et og annet kraftuttrykk. En celledør som smalt igjen. Og så, etter en stund, som regel en måned eller to, et nytt ansikt i klasserommet – en ny gutt eller jente som ikke engang hadde lært å snakke ennå. Men de lærte det fort.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Klanen av Merethe Vaage
11:39, 3. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Vent nå litt.» Kaethyl kastet seg ut av sengen og sperret opp øynene. Han var så visst ikke den eneste utstøtte sjelen her. Det var en til. En som var sprø som vinterløvet og like giftig som demonene selv. En som var gammel nok til å ha lært påkallelsen. En som han overhode ikke tålte trynet på, men hun var trolig den eneste som var umoralsk nok til å trosse Broder Xaakatolis regler. Om hun ville gjøre det for ham, var han ikke så sikker på.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Rivers of London (Rivers of London 1) av Ben Aaronovitch
11:37, 3. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Officially I belong to ESC9, which stands for Economic and Specialist Crime Unit 9. Otherwise known as "The Folly", also known as the unit that nice, well-brought-up coppers don't talk about in polite company.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Rivers of London (Rivers of London 1) av Ben Aaronovitch
11:37, 3. november 2015 Ingen har det som favoritt.
My dad always said that a trumpet player likes to aim his weapon at the audience, but a sax man likes to cut a good profile and that they always had a favourite side. It being an article of faith with my dad that you don’t even pick up a reed instrument unless you’re vain about the shape your face makes when you’re blowing down it.
Sist sett
