Bokelskere.no

Påsken tilbringes hjemme hos mamma og pappa i år. Koselig med litt tid sammen med familien. I påsken er det tid for krim. Nå leser jeg Sønnen av Jo Nesbø. Har lest omtrent halve boka, og liker den ganske så godt. Hadde forventet at boka ville bli veldig lik bøkene om Harry Hole, men foreløpig synes jeg ikke det. Etter min mening er denne kanskje bedre.

God påske!

Glad flere er enig med meg om boka. Jeg prøvde å like den, men fikk det ikke til. Klarte ikke å engasjere meg fullstendig i den, og da ble det trått å lese. Men, men, man kan jo ikke like alt. Det er bare sånn det er:)

Ikke all krim kan være like spennende ...

Savnet etter kjæresten er fremdeles dyp for William Blix. Hun forsvant for en tid tilbake da de var på sydenreise, og han har aldri kommet over henne. Savnet river og sliter i ham samme hva han gjør, men likevel prøver han å leve et normalt liv. Opprinngelig kommer han fra Nord - Norge, men har i senere tid bosatt seg i Oslo. Tidligere var han freelance journalist, og nøt friheten av å være sin egen sjef til han en dag bestemte seg å bli hundelufter (av alle ting) i stedet. En dag mens han kjører rundt i Oslo, kommer han over en skyteepisode, og det viser seg at skyteren er hans halvbror, Ole Jensen. Bør han gripe inn eller skal han bare stikke av og late som ingenting?

På et senere tidspunkt drar William nordover til Senja hvor han velger å bo i gjestehuset "Kråkeslottet". For ett års tid siden var det noen som tok sitt eget liv der. Og det viste seg for å være hans halvsøster, Cecilie. Mens William oppholder seg på "Kråkeslottet", får vi også en paralell historie som består av en yatch med døpenavnet Afrodite. I den yatchen befinner det seg noen pakistanere som er ute etter å ansette en leiemorder.

Og det viser seg at William ikke er alene i gjestehuset "Kråkeslottet". Der bor også Maria som er der for å slappe av og lese gjennom et bokmanus. Hva har alle disse menneskene og historiene til felles og er det noen kobling dem imellom i det hele tatt?

Aller først vil jeg beklage hvis denne anmeldelsen virker rotete og kanskje en smule uforståelig, men det var slik jeg også opplevde boka. Det var en bok som var litt vanskelig å få tak på. Det var ikke mye som skjedde, løse tråer og jeg savnet struktur. Det ble for mange løse tråder for min del underveis, og samtidig følte jeg at selve spenningen glimret med sitt fravær. Jeg fikk ikke ordentlig tak på personene, og hvordan de så ut. For meg virket det som om forfatteren var mest interessert i å legge større vekt på miljøbeskrivelsene nordpå. Hvordan det så ut der, og atmosfæren i stedet for intrigene og spenningsfaktor.

Jeg savnet strammere struktur, skarpere "penn" og litt mer action. Jeg strevde litt med å komme meg gjennom boka for det føltes ikke ut som om noe skjedde og handlingen gikk tregt. Dessuten syntes jeg heller ikke at karakteren heller ikke var noe spennende å lese om. Om de døde eller ikke brydde jeg meg ikke noe særlig om.

Dette er en anmeldelse jeg har strevd å skrive fordi det er vanskelig å skrive en bokanmeldelse om bøker man ikke likte så godt og uten at bokanmeldelsen blir falmende. Men Hjemgjeld ble dessverre en bok som er like falmende som denne anmeldelsen. Av og til er det vanskelig å sette ord på noe man ikke liker og skuffelser. Så jeg bare avslutter denne anmeldelsen med å si at Hjemgjeld falt dessverre ikke i smak. Det ble for mange løse tråder og jeg savnet mer dybde i karakterene. I sin helhet var også innholdet en smule rotete. Så dette var en bok som var vanskelig å engasjere seg i. Beklager.

David Tennant var min favoritt som Doktoren, og han har også en veldig god fortellerstemme som gjør historien livlig og underholdende. The Last Voyage minnet meg veldig om The Langoliers av Stephen King, så har du lest den så vet i grove trekk hva som skjer, men alt i alt en fin lydbok for Doctor-Who fans.

Roger Moore.

Takk for tips, men det går bra:) har funnet ut å hvile tykke bøker mot lårene er bedre enn å lese tykke bøker med utstrekte armer i været. Det er rene styrketreningen:)

En bok om krig, skrevet for de som liker å lese om krig. Planeten med det passende navnet Armageddon blir angrepet av orker. Massevis av orker. Helsreach er en av de største byene, og vi følger forsøket på å forsvare byen gjennom dagevis med brutale kamper. Hovedsakelig følger vi Grimaldus og hans hundre Black Templars, men hadde det bare handlet om disse genmodifiserte superkrigerne med avanserte rustninger og våpen, så ville det ha blitt kjedelig. De er menneskene som gjør boken spennende: havnearbeiderne som væpner seg, pilotene som nærmest kjører kamikazeløp, soldatene som ofrer livet for å redde byen sin, ja til og med den feite presten som forlater tryggheten i tårnet sitt for å hjelpe. Som i de fleste bøkene i Warhammer-universet er det litt for mye glorifisering av Space Marines, og litt for mye snakk om hvor overlegne de er vanlige mennesker, og i hvert fall orkene, men ikke nok til å ødelegge leseropplevelsen. Aaron Dembski-Bowden skriver veldig godt og han har klart å få til en spennende og, til tross for dysterheten og volden, underholdende bok.

Jeg liker KOK nr 6 så det er ikke den som gir meg dårlig leselyst. Jeg liker serien kjempegodt, men grunnen til at den siste boka i serien går trått for min del er at den er på over tusen sider, og meget tung å holde i, i lengden. Så innholdet har jeg ikke noen problem med. Det var verre med boka Hjemgjeld som jeg endelig ble ferdig med i går og boka Nådegaven går litt trått den også. Så Knausgård - boka har jeg ingen problem med. Bare at den er litt tykk og tung å holde i. Dessuten vil jeg ikke at Min kamp bøkene skal ta slutt riktig ennå for det blir så vemodig å ta farvel med den serien:)

Fikk lest litt i går kveld i hvert fall og ble endelig ferdig med Hjemgjeld. Det var den som var verst å lese i og som jeg tror skapte denne lesesperren. Men nå er jeg ferdig med den og håper at leselysten har kommet tilbake:)

Og ja, å være sykemeledt og samtidig arbeidsledig er en situasjon jeg ikke unner noen. Derfor greit med bøker som kan ta meg bort fra virkeligheten:)

Ja, har ikke så mange andre hobbyer å erstatte lesingen med, så da blir det litt frustrerende. Men håper det går over.

Og seriemordere er uten tvil et spennende tema. Det er ufattelig å tenke at et menneske kan drepe så mange og ikke ha dårlig samvittighet, og det mest sjokkerende er at slike mennesker ser helt vanlig ut. At de kunne ha vært naboen din.

Har slitt med dårlig leselyst hele denne uka. Den bare forsvant. Jeg leser litt hver dag for det, men det blir bare noen få sider og jeg blir flau. Så skal sette meg ned og lese videre i kveld og håpe at leselysten dukker opp igjen underveis. Det er jo lov å håpe. Har en bunke med bøker som venter på meg så har heller ikke "tid" til å slite med dårlig leselyst:) Og har ikke så mange andre hobbyer heller så blir så apatisk.

Av og til tror man at man kjenner noen og det viser seg for å ta helt feil, men kan bare likevel ikke forestille meg hvordan hun må ha hatt det. Sånn som deg er jeg også stor interesse for seriemordere. Leser ikke så mange bøker om dem, men har sett mange dokumentarer om dem og syns det er like fengslende hver gang. Jeg prøver å finne ut hvordan et menneske kan begå slike grusomme handlinger. Men jeg blir aldri klok på dem.

Kom på at det er fredag. Det har vært torsdag for meg i hele dag og i hele år har jeg ligget etter med en dag.

I hele uka har jeg slitt med dårlig leselyst, en real lesesperre og håper den går over i løpet av helga. Så denne helga har jeg som mål å bli ferdig med en av disse bøkene: Hjemgjeld av Ronna Trælvik, Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård, og Nådegaven av Kristin Cashore. Ikke akkurat det store målet og det er flaut med tanke på at jeg leser til vanlig 2 - 3 bøker i løpet av en uke. Men håper at denne lesesperren gir seg i løpet av helga, fordi jeg hater å føle meg så apatisk:)

Jeg har ikke lest boka av Anne Rule, men har hørt om henne og hennes forhold til Ted Bundy. Tenk å være god venn med noen som viser seg for å være en seriemorder. Creepy.

Her starter heller ikke påsken før onsdag. Selv om jeg er sykemeldt og har vært det i over åtte måneder og arbeidsledig siden januar. Men syns det er litt for tidlig å ta frem påskepynt og slikt akkurat nå, så venter med det til onsdag, tenker jeg,

God helg!:)

Jeg tar heller ikke påskeferie før på onsdag, men regner med at det blir rolige dager på jobb i neste uke. Denne helgen tror jeg at jeg skal begynne på Sønnen av Jo Nesbø. Jeg var så heldig at jeg fikk den i påskegave fra jobben sammen med et gedigent påskeegg fylt med godteri. Tror dette blir en bra helg :)

God helg!

Et av mine nyeste dikt

Kunsten å dømme andre

Skjelvende skriver pennen på blokka
Skriker av pine når blekket er tømt
Ordene skrives mens du ser på klokka
Det fins ikke tvil, du er klokelig dømt

Tenkende folk i svartkledde frakker
Flirer av fryd når håpet er vekk
Leende, rått bak krummede nakker
Slippes de ut i den mørklagte bekk

Håkon Mella har skrevet en god bok om det å dyrke sin egen kjøkkenhage. Med få midler og enkle grep kan du få til god dyrking i vinduskarmen, på balkongen eller i hagen. Her får du tips om å komme i gang. Du får også gode tips om å hvordan ta vare på fruktene, plantene og frøene fra årets sesong. Ved siden av sitt arbeid med økologisk dyrking, jobber Håkon Mella som kokk. Han har flere gode tips om hvordan utnytte din kjøkkenhage på kjøkkenbenken. Boken er skrevet for norske forhold.

Tar man turen ut av kjøkkenkroken, ut av kjøkkenhagen og ut i den ville naturen, vil man oppdage vekster i naturens egen spiskammer. Med 50 ville og velsmakende vekster og med over 100 oppskrifter, har Ellen Beate Wollen samlet ideer og tips til hva man kan bruke det man finner i utmark og skog. Kortreist mat kan ikke bli mer kortreist enn det å plukke spiselige planter på stien når man går på tur.

Det beste av alt er at det du har plukket med deg er gratis. Selv om allemannsretten innebærer at man kan ferdes fritt, oppholde seg, raste og høste i utmark og på stier gjennom hele året, er det flere hensyn man skal ta. Man skal vise respekt overfor naturen og ta hensyn til den.

Gjennom kapitler om blomster, urter, tang og tare, sopp, busker og trær, bær og blader, tar hun oss med på en rundtur i fjellet, i skogen og langs strandkanten. Boken er kunnskapsrik. Den er rik på fristelser på hva du kanskje går glipp av hvis du haster forbi en slåpetorn, groblad, bjørk, nesler og villbringebær.

Tonje Bergh har sin utdannelse innen plantevitenskap og grøntanlegg. Hun har flere gode tips om å plante i krukker og potter. Fordelen med å plante i krukker og potter er at du kan flytte dem rundt på terrassen eller i hagen.

Ved å blande flere planter i den samme krukken får man en maksimal utnyttelse av plassen. Hun har flere tips om sammenplanting. Alt i alt er det 20 sammenplantinger med presentasjon av over 50 planter. Med å ha grønnsaker, urter og blomster i samme krukke vil du en få en frodig, fargerik og velduftene blanding.

I en krukke har hun plantet tulipan og stevia. De tidlige blomstrende tulipanene kombineres med stevia som med sitt grønne bladverk holder gjennom hele sommeren. Bladene til stevia er 300 mer søte en vanlig hvitt sukker. I en annen krukke har hun blandet roser, lavendel, oregano, gressløk og basilikum. I blomsterspråket er basilikum forbundet med både ondskap og godhet. Den kan symbolisere både hat og gode ønsker. Symbolverdien er motsetningsfylt.

Alle plantetipsene i boken kan spises. Boken er fin som oppslagsverk. Boken er et ypperlig gavetips til den som ønsker seg en bok om blomster til dyrking og servering.

Nok en kjempespennende bok om Honor Harrington. Etter at det ikke gikk så bra i slutten av forrige bok, er hun nå i permisjon med halv lønn fra Manticores marine. Heldigvis har hun annet å ta seg til. I en tidligere bok ble hun belønnet med en steading på planeten Grayson, så nå tar hun sin plass som Steadholder (adelig) der. Og etter hvert blir hun rekruttert som admiral i Graysons marine. Men idyllen er kortvarig. Grayson er et veldig religiøst og patriarkalsk samfunn. Damer skal holde seg hjemme og passe barn, de skal ikke være i militæret og definitivt ikke være en Steadholder og lede et fylke (steading). Religiøse fanatikere gjør det de kan for å kunse "the infidel harlot" som visstnok skal konspirere med Satan., og nok en gang må hun takle store tragedier. Jeg har sett at en del anmeldere klager på at bøkene om Honor følger samme formel. Når jeg tenkte over det så innser jeg at det faktisk stemmer, men når formelen er så god som dette gjør det ingenting. David Weber er ekspert på å få leseren til å føle urettferdigheten i hvordan Honor behandles, og skaper virkelig raseri mot fiendene hennes. Da er det utrolig deilig hver gang hun oppnår en seier. Akkurat som med de andre bøkene i denne serien, er det lite action før helt mot slutten. Weber starter rolig og bygger sakte opp spenningen helt til det smeller mot slutten. Gleder meg til å leste neste bok.

Flaggermusmannen og Kakerlakkene er jo rimelig kjedelige, da...

Ingenting varer for alltid ...

Hovedpersonen Adam er opprinnelig fra Libanon, men har flyttet og bodd lenge i Frankrike, nærmere bestemt i den romantiske hovedstaden, Paris. Han er gift, holder foredrag på universitet og samtidig jobber han med et bokprosjekt. Han blir oppringt av en venn fra hjemlandet, en tidligere venn som han foretrekker å kalle ham. Han har ikke mye tid igjen, og han vil at Adam skal besøke ham før han dør. Adam tar flyet til hjemlandet med blandede følelser og kommer akkurat for sent. Enken til den avdøde "kameraten" vil gjerne at Adam skal besøke henne, og kanskje være med i begravelsen. Han besøker henne, men lar være å gå i begravelse, men sammen med enken kommer han i tanken på å samle den gamle vennegjengen fra den tiden (som holdt sammen for 25 - 26 år siden). Men er det mulig siden de er spredt i fire forskjellige kontinenter?

Oppholdet i hjemlandet varer litt lengre enn planlagt, og han er opptatt av å skrive om alt annet enn å jobbe med bokprosjektet, og han savner ungdomstiden sårt. Han er full av nostalgi, og han vil samle den gamle vennegjengen for å gjenoppleve den gode stemningen og samtalene de en gang hadde. Alt ble forandret under krig, opprør og elendighet. De vokste fra hverandre, livene deres tok forskjellige retninger og vennegjengen ble opprevet. Kommer vennegjengen til å bli det samme igjen etter så lang tid fra hverandre? Eller er det bare et naivt håp?

Amin Maalouf var en ukjent forfatter for meg, men "ukjente" forfattere skremmer ikke meg. Alltid spennende å teste ut nye forfatterskap, og De forvillede var slett ikke verst. Kulturromaner (som jeg velger å kalle det), har jeg lest lite av. En sjanger jeg ikke er helt trygg på, men jeg har også funnet ut at jeg er heller ikke allergisk mot det. Det er ikke dumt å lese romaner om andres kulturer. Bøker jeg har lest tidligere som har med andre kontinenter og helt annen kultur enn det jeg er vant til er; Drageløperen og Shantaram. Begge de to likte jeg kjempegodt og jeg skulle ønske jeg likte De forvillede like godt, men den hadde dessverre ikke den samme magien, det lille ekstra som jeg ikke aner hva det skulle være. Men det gode er at jeg likte den mye bedre enn forventet. Jeg var redd for at De forvirrede ville bli for "tørt" for meg selv om jeg var interessert i å lese den, men heldigvis var den ikke så tørr som jeg trodde på forhånd.

Innrømmer at jeg "slet" litt i begynnelsen, men det tok ikke mange sider før jeg kom meg inn i det og at teksten fløt lettere etter hvert. Jeg likte godt vekslingen av mailene Adam vekslet med de spredte vennene sine og hans egne "dagboknotater". Mye reflekterende tekst med ettertanke. Og mens man leser merket jeg at jeg var like spent som Adam om han greide å samle hele gjengen til gjenforening eller om det ble totalt fiasko. Persongalleriet er fargerikt og består av sterke og forskjellige personligheter. Det var interessant å vite om deres bakgrunn, og hvordan de betrakter diverse ting gjennom mailene. Selv om jeg likte De forvillede godt, manglet den som sagt det lille ekstra.

De forvillede havnet ikke på favorittlista mi, men likevel er det en sterk bok om vennskap, fortid, nag, livsvalg, nostalgi og motet til å gå sin egen vei. Jeg satt pris på å lese denne boka og håper den blir lest av mange.