Dette er ikke, la oss si, den ganske vanlige forekomsten av et ekteskap mellom en tysker og en jøde i 1998; det er tyskeren og jøden som avlegger sine ekteskapsløfter i Nürnberg i 1939 - og som nekter å forlate landet av prinsipp.
Etter et veddemål med Satan tar Gud for seg - som om himmel og helvete bare var et baccarat - spill i et kasino i Las Vegas - den evig trofaste Job, smitter buskapen hans med sykdom, tar fra ham hans rikdom, sender en ørkenstorm som raserer huset hans, og når taket faller sammen, dør alle de ti barna hans, og alt dette bare for å bevise at ingenting - ingenting - vil få denne hardt prøvede Guds tjener til å avsverge rettskaffenheten og omfavne djevelen.
Jeg har tenkt å gjøre det jeg vil gjøre og være den jeg vil være og bare stå ansvarlig overfor meg selv: Det er, ganske enkelt, bitch - filosofien, og den virker spesielt frapperende stilt opp mot alt det forkvaklede kvinner er opplært til å utsette seg for.
Denne helga bryner jeg meg på Bitch og forundrer meg hvordan andre rundt meg oppfatter denne boka, og meg?
Jeg kan godt sitte med en bok av hvilken som helst kvinnelig forfatter, hvor det vises godt på omslaget av dette er skrevet av en dame (navnet hennes er veldig uthevet for eks). Jeg får så og si aldri tilbakemeldinger på det. Men du verden hvordan folk reagerer når jeg leser en bok med knallrødt smussomslag som er prydet med en naken kvinne, som viser langfingeren,og tittelen "Bitch" står med kraftige svarte bokstaver! Jeg får høre at jeg leser feministisk litteratur og at det er vel like før jeg kaster hårfjerningsprodukter, og at mannen min må passe seg nå når jeg er begynt å lese "rødstrømpe propaganda". Jeg er ganske rystet over at dette er holdninger i 2016. Og spesielt når ingen av de som kommenterer har lest boka! Dette er tanker de gjør seg ene og alene på grunn om bokas utseende.
Nu vel,som de lærde sier, jeg skal nå lese den,virker veldig interessant,og så langt har jeg bare blitt feministisk påvirket i så måte at jeg lurer på om jeg skal begynne og bruke leppestift mer jevnlig.
Hei, så var det plutselig helg igjen, og lesingen har gått litt tregt denne uken. Så jeg vet ikke hvor mye lesing det blir denne helgen heller, men holder fortsatt på med Rakels bok. Det er litt spennende å lese bøker av nye forfattere, jeg har jo hatt masse gode leseopplevelser, hittil. Håper på at dette også blir en god leseopplevelse
Lesingen har gått litt trått denne uka. Det har ikke noe med bøkene å gjøre, men av og til er det perioder da lesingen går tregere enn andre ganger, men likevel leser jeg hver dag selv om det ikke har blitt mange sidene denne uka.
Jeg leser: Metro 2033 av Dmitrij Glukhovskij og Den syvende demonen av Øistein Borge. Jeg tror jeg blir ferdig med Den syvende demonen først og da skal jeg begynne på Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Flere bøker i helga blir det vel ikke fordi jeg må jo lese ferdig bøkene også;)
Håper det vil gå lettere med å komme deg på plass i flyttingen snart og få orden i kaoset;)
Om Sult skriver han at det er en "bok for en spesiell type nervesvake intellektuelle, typer som folk flest kan oppfatte som 'dekadente'."
Som Bjartur fra Sumarhús sier: Et menneskeliv er så kort at vanlige folk ganske enkelt ikke har råd til å bli født.
Det lå i deres natur å slå armene om faren, men denne naturen var korrigert ut av dem.
Åååå tusen takk, da skal jeg prøve det.
En uvanlig roman som minner om et leksikon bestående av essays.
Gledelig "gjensyn"
Knausgård har jeg lenge vært fan av (selv om jeg er større fan av Stephen King). Jeg utsatte å lese Min kamp bøkene hans lenge for jeg var lei av å høre om dem hele tiden og bestemte meg til slutt å lese dem etter at stormen hadde lagt seg, og jeg angrer ikke et sekund. Jeg likte Min kamp bøkene hans mye bedre enn forventet, og jeg har stor sans for hans brutale ærlighet. Skuffelsen var stor da han etter Min kamp bøkene var utgitt påsto at han ikke skulle skrive mer, men heldigvis ombestemte han seg.
Dette er helt annerledes enn Min kamp bøkene. Om høsten er et slags leksikon da han ventet på at et av barna hans skulle komme til verden, og forberedte barnet verden ved å forklare hva diverse ting er i enkle kapitler. Han beskriver blant annet solen, skumring, tenner, frosker, piss, blod, lyn, senger, løv og mye annet. I hvert kapittel beskriver han noe nytt alt fra kroppsdeler, til dyr og været og skriver det på essayaktig vis, og hvert kapittel er på bare to-tre sider. Så han forklarer ting presist og effektivt. Dette er altså en lett bok å komme seg gjennom.
Like personlig, men viser mer sentimentalitet
Knausgård skriver igjen personlig innhold og gir perspektiv på ting. Min kamp og Om høsten er to helt forskjellige sjangre. Virkelighet bærer preg på begge, men på forskjellig måte. Om høsten er som en blanding av personlig brev og leksikon hvor han forklarer sin ufødte datter hva som venter henne når hun kommer til verden. En fin tanke i grunn, men er det noe jeg misliker å lese om så er det graviditet. Sentimentale bøker og filmer inneholder gjerne graviditet og det er så klisjeaktig som det går an å bli, og å lese om graviditet er et tema ikke alle er interessert i å lese om, i hvert fall ikke jeg. Bøker og filmer der graviditet er i fokus er ofte ubehagelig fordi bøker og filmer der graviditet er i fokus ofte fisker etter sympati. Det er ikke alle som er interessert i graviditet eller er glade i barn, og kan da oppleve dette som "masete" eller typisk.
Så dette er en helt annerledes bok enn det Knausgård har skrevet tidligere. Her skriver han med mer sympati, og er heller ikke ute etter å sjokkere på noen måte. Noe som er litt uvant fra hans side. Forfattere har jo selvfølgelig flere sider av seg selv de også som alle andre.
Om høsten er den første boka i en serie på fire der alle titlene refererer til de fire årstidene. Om høsten er lettlest, gir litt perspektiv på det hverdagslige man vanligvis ikke tenker over og innholdet har noe poetisk over seg. Selv om denne første boka i en ny serie er temmelig ulik enn Min kamp serien, så kommer jeg selvfølgelig til å få med meg de andre bøkene i denne serien også, for de er jo tross alt skrevet av Knausgård. Det er en god grunn nok i seg selv.
Tusen takk. Dette skal jeg undersøke nærmere
Jeg trenger litt hjelp. Jeg kom plutselig over en bok som jeg fikk veldig lyst å lese. Jeg har søkt på de fleste bibliotekbaser som jeg kjenner til, men finner den ikke i bokhandlere eller på bibliotek. Noen som vet hvordan en får tak i bøker, uten å måtte betale skyhøy portoavgift fra utlandet. Jeg tviler på at den er oversatt til Norsk, men engelsk funker helt fint. Boken heter "My name is mahtob" - Mahtob Mahmoody . For de som har lest "ikke uten lin datter" og "for min datters skyld" av Betty mahmoody så er dette datteren mahtob's historie. Jeg ble kjempeglad når jeg såg at det var flere bøker, men skuffet over at jeg ikke får tak i den
Jeg er takknemmelig for all tips og hjelp.
Ja den var helt fantastisk, hvis du vet om noen bøker som er like bra eller bedre, så tar jeg gjerne imot tips.
Men midt i 5. episode blir det klart - og dette var kampanjens revolusjonerende inspirasjon - at Chelsea ikke kommer til å overleve brystkreft.
Korrigeringer
Det ble lite lesing i helgen som var (ja vet jeg svarer tregt), men jeg var nett ferdig med "så lenge det er stjerner på himmelen - av Kristine Harmel". Det ble en nedtur å bli ferdig med boken, den var så ubeskrivelig bra. Men nå har jeg klart å starte opp igjen med en ny bok. "Rakels bok - Sissel Værøyvik". Når jeg har lest ut en så bra bok, så vet jeg at det skal mye til for å komme opp på det nivået som Harmels bok. Det finnes så mye bra litteratur idag, at en må gi forfattere en sjangs. Så ja jeg anbefaler "så lenge det er stjerner på himmelen" Mye av boken kunne ha skjedd i virkeligheten, uten at jeg sier mer. Håper dere andre fikk en bedre lesehelg enn meg
Hei!
Jeg er ikke kommet så veldig langt i boka ennå, men synes den skildrer Alfreds opplevelse av sykdommen sin på en utrolig innsiktsfull måte, og også hvordan den påvirker kona hans. Føler at den kan hende blir litt vel langtekkelig i skildringene av Chips opplevelser av livet sitt. Jeg mister litt fokus, henter meg inn ved å se disse scenene for meg hvis dette var en film, og da ler jeg godt! Det er disse tre boka så langt har handlet om. Gleder meg til å lese videre og se hva hender når flere karakterer blir blandet inn i storyen.
Har ikke lest andre bøker av denne forfatteren, og har derfor ingenting å sammenligne med. Som er litt befriende egentlig.
Ser at Herbjørg Wassmo så vidt er nevnt lenger ned. Jeg kan anbefale triologien om Tora (Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet og Hudløs himmel). De tre romanene forteller historien om ungpiken Tora, som vokser opp i et lite øysamfunn nordpå. Det er en gripende beretning om den ensomme «tyskerungen». Bøkene er fortalt i et poetisk språk med humor og bevegende alvor, og gir et nyansert og vakkert bilde av Tora. Herbjørg Wassmo fikk Nordisk Råds litteraturpris for siste bind i trilogien, Hudløs himmel, i 1987.
Wassmo har også skrevet boken Hundre år. Dette er historien om tre generasjoner kvinner, om hverdag, slit og drømmer i et stort nordnorsk landskap. Jeg leste denne boka for noen år tilbake. Kan ikke si at det var en favoritt mens jeg leste den, den var nok bare sånn midt på treet. Men i ettertid tok jeg meg i å tenke på disse menneskene, og skulle så gjerne ønske at jeg kunne lese mer om livene deres.
Jeg fikk en liten tanke, en idé, å lage meg en liten avkrok. Akkurat her, blant så mange andre bokelskere, som ikke bare er det, men også så mye annet. Som tedrikkere og strikkere, og noen snakkesalige mens andre ikke. Og kanskje vi tilfeldigvis en dag leser samme bok, og kan skvaldra litt om den? Eller så leser vi ulike bøker, og ulike sjangre, og kan snakke oss varm om den? Tiden vil vise om vi trengte en tråd som denne, eller om den bare er overflødig i alt det andre fine som er her. Forresten så leser jeg Korrigeringer og den kan by på interessant diskusjoner, om man leser mellom linjene og kjenner på følelsene og stemningen som ligger der under. Under ordene og beskrivelsene.
Stephen King er og blir min favorittforfatter. Men jeg har ikke lest noen bøker under hans andre navn; Bachman. Så denne skal jeg prøve å få tak i og få med meg. Takk for tips:) Min favorittbok av ham er Pet Sematary:)