Hvis noen er intr i å se hvordan den er bygd kan man se bilder her, http://www.flickr.com/photos/7255834@N07/with/4905574612/ Det er brukt lim mellom bøkene, og så er de stablet rundt et skall av finerplater.
Jeg tenkte samme tanke, så da er vi enten like treige eller så er vi innmari lure.
"Veien gjennom Flanderen" av Claude Simon, slutter i en flere sider rystende og lang periode uten punktum, hvor de siste linjene forløper slik; "krigen brer seg ut foran oss, nesten fredelig, den spredte kanonaden slår ned på slump i de folketomme frukthavene med monumental, dump og hul lyd lik en dør som slår og slår i et tomt hus, landskapet ligger øde under den urørlige himmel, hele verden er stanset, stivnet, opptrevlet, splintret i småbiter, et folketomt hus, en ødegård, unyttig ligger den der prisgitt tidens upersonlige, planløse og tilfeldige herjing og hærverk."
Den første gangen Lila prøvde å dø var i sjuende klasse.
Vennligst utbroder.
Min bok er også full av eselører. Språket er herlig.
Jeg skulle gjerne fått litt bedre forståelse av hva som faktisk skjedde på slutten av boken, det var noen løse tråder der (i hvert fall i mitt hode)...
Kanskje den beste boka om Tiffany Aching. Jeg likte spesielt godt den usikkerheten og utryggheten som Pratchett klarer å skape samtidig som humoren holder samme høye kvalitet. Han sier mye om frykt og ondskap i denne boken.
Bernhard Hvals forsnakkelser har en klar og tydelig hovedperson, nemlig legen Bernhard Hval. Dermed står og faller engasjementet mitt på om hovedpersonens personlighet og liv fenger meg, slik enkelte andre bøker også gjør, som Garp i The world according to Garp. Det er nesten så man får lyst til å si med Knausgård-skeptikerne: “Hvorfor skal jeg gidde å lese hundrevis av sider om én manns liv???”
I dette tilfellet er det fordi denne skruen av en romankarakter er så løst skrudd fast at man aldri er helt sikker på hvordan i alle dager det skal gå videre.
Han spekulerte ikke på om eller hvordan eller hvorfor han elsket dem. For ham var de bare kjærligheten: De var det første vitnesbyrd han noen gang hadde hatt om kjærligheten, og de kom til å bli den siste bekreftelsen på kjærligheten når alt annet raknet.
Jau, det er akkurat det jeg mente. Er du enig med meg??
Dette er vel den absolutt mørkeste boka jeg har lest av Houellebecq til nå. Misantropisk og ikke akkurat fylt av håp om vi mennesker har de store mulighetene til å gjøre livet til noe annet enn et evig jag etter noe vi aldri kommer til å finne. Men som alltid i Houellebecqs bøker er det aldri fullt så enkelt heller. En bok som fikk meg til å tenke en del.
Leste i Aftenposten om Audun Mortensen som har gitt ut Lolita baklengs og byttet ut hovedpersonen med Roman Polanski. Audun hevder at Lolitas forfatter Nabokov selv kan ha lånt ideen til boka fra en novelle skrevet i 1916 som heter The two Lolitas. Copy with pride or copy in shame?
Jeg sitter med to bøker i fanget som er bemerkelsesverdig lik, døm selv: The Woods (Harlan Coben): For 20 år siden forsvinner 4 ungdommer i skogen. 20 år senere oppdager man et lik, kan dette være et av de forsvunne ungdommene?
In the woods (Tana French): For 20 år siden lekte 3 barn i skogen, noe fryktelig skjer og bare en unge kommer ut av skogen. 20 år senere oppdages liket av en pike. Kan dette være et av de forsvunne barna?
Jeg tror det finnes mange eksempler på slikt. Jeg tror vår kjære Erlend Loe f.eks har hentet "inspirasjon" fra en bok som jeg dessverre ikke husker navnet på. Boken er rød og hvit og viser en mann i et badekar på forsiden. Noen som kan hjelpe meg med identifisering? Boka har, som Tatt av Kvinnen, nummererte korte avsnitt som i stil er veldig lik.
I den skogen (Harlan Coben). "Den" virker så malplassert.
For en herlig samling! Gratulerer!
Du skal ikke se bort fra at journalisten mottar nyhetsbrev fra Tronsmo og derigjennom ervervet seg et nytt begrep.
"Pudder? Pudder! eller: sleeping beauty in the valley of the wild, wild pigs"
Min favoritt...
"Kim Novak badade aldrig i Genesarets sjø" (Håkan Nesser) pirret min nysgjerrighet. Boken var god og filmen likeså (som et lite apropos til tråden film og bok). Beate Grimsruds "det fins grenser for hva jeg ikke forstår" kan man smake lenge på.
Dette ville jo vært et helvete, tenk om man tok bussen i rushtiden, bompet borti folk og ble dummere og dummere (eller smartere og smartere, avhengig av startnivået)?
Jeg forsøkte å hente ned en e-bok, men man må være registrert i et bibliotek i USA for å få dette til. Mulig jeg har misforstått.
Dette er en gjeng mannfolk over 70 år og de er ikke særlig god på data, for å si det sånn. Det er lapper på oppslagstavler som gjelder. Jeg kan gi deg et vink når det begynner. :-)