Bokelskere.no

Jeg har forståelse for reaksjonsmønsteret ditt - jeg har jo skrevet opp til flere romaner om folk som vender nesen mot alt som har flyt; og ingen må tro jeg ikke kjenner til disse emosjonene selv: Jeg mener bare de må motarbeides. Et herlig 2010 til deg med!

Opplever dessverre ingenting av dette som sunt eller differensiert, bare smålig, og da mest dumt for Kjærstad, som regelrett dummet seg ut denne gang. Men det går nok bra. Han reiser seg igjen.

Jeg tror dette er litt for sympatisk lest. Jeg synes det er opplagt at Kjærstad skriver om noe annet enn han våger å si direkte; altså sin egen bitterhet, den han selv ofte har kalt en forfatters største fiende. Han kan ikke utstå boka til Knausgård, ei heller tradisjonen den står i, og om man har fulgt Kjærstad i noen år, vet man at han står for et nærmest diametralt motsatt litteratursyn. Noen som husker Strindbergs selvbiografiske roman fra slutten av 1880-årene? "En dåres försvarstal." Kjærstad forsøker å få det til å høres ut som om ingen andre enn ham vet at Karl Ove Knausgård står i en tradisjon med "Min kamp"; dette er naivt. Jeg betrakter det hele som et fordekt bakholdsangrep fra en av Norges mest bejublede og synlige forfattere gjennom de siste 30 årene, mannen som lærte meg generøsitetens hånd.

Det finnes én god grunn til å lese disse romanene: Det er veldg bra litteratur. Alt annet er irrelevant. Hvorfor denne trangen til å rive folk ned så snart de gjør det godt? Jeg møtte Kjærstad for første gang i 1998, da sa han til meg: "Å være forfatter, er å være generøs." Det var et godt råd. Nå er det på tide å huske det igjen. Vi skal være glade, synes jeg, for at vi har fått en bok som høyner interessen for litteraturen, og jeg for min part deler ikke skepsisen til den unisone jubelen, tvert om, jeg gleder meg på litteraturens vegne, fordi jeg tror på kvalitet.

Å, du Kristin, du Kristin, vet du hva? Du må gjerne dra meg etter hårene gjennom gjørmehull og tornekratt om du ikke liker bøkene mine, det er en rettferdig sak, men jeg kan ikke like den mistenksomheten du legger for dagen her, og derfor klarer jeg ikke å la være å poste en liten melding, selv om jeg sikkert burde holde hodet kaldt og munnen lukket. Jeg har jobbet i 10 år med samme litterære karakter og univers. Det har vært et maratonløp, det har vært risikabelt, det har vært ekstremt krevende. Du trenger slett ikke lese Pixley Mapogo, eller noen andre bøker jeg har skrevet, om du ikke vil det, men du behøver jo heller ikke sitte og spre dårlig stemning; du har ganske sikkert bedre ting å foreta deg i det herlige året 2010, tigerens år, som akkurat nå har begynt :)

Henrik er en belest fyr, som åpenbart deler mye av min litteratursmak. Jeg gikk inn i hans Norske godbiter-bokhylle og fant de fleste av mine norske favorittforfattere der. Den Norske godbiten jeg har valgt meg er Erlend Loes roman Doppler.

Mange har nok kjent følelsen av "er dette alt". Tanken på hva som ville skje hvis man bare dro fra alt. Vekk fra jobb, familie, forpliktelser, husoppussing.

Doppler er midt i livet. Et tilsynelatende vellykket liv med god jobb, familie, hus og dyr terrengsykkel. Men en dag velter han på sykkelen ute i marka. Og bestemmer seg for å bli der. Han slår leir og blir venn med en elg.

Absurd naivt og Loesk på sitt beste. Denne boka bør alle som er 30+ lese. Litt tidlig midtlivskrise på en skikkelig god måte:-)

Hos meg dukket Doris Lessing opp, og det var ingen dårlig julegjest. "Alfred og Emily". Den ser kanonbra ut. Jeg fikk også "Menneskemerket" av Philip Roth.

Hvilken film er det du sikter til? Ny? Gammel? Hvem? Hva? Jeg har ikke sett den

Min beste leseropplevelse noen gang! Jeg kunne nesten ikke tro det når jeg bladde om og oppdaget at jeg hadde lest siste ord. Er utrolig fascinerende at Tolkien klarte å holde oversikten over alle personene og de parallelle historiene. Rett og slett en enorm forfatterprestasjon!

Enig! Når jeg var ferdig med boken så satt jeg igjen med en følelse av at jeg har "vært" Veronika og Astrid.

Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:

De er egentlig ikke rangert. Mer 10 bøker jeg likte godt litt hultert i bultert. :-)

Vilt bra roman. En av de beste. Selma Lagerlöf var en dronning, og i hennes rike blomstret alt. Og da mener jeg alt. Det er utrolig oppløftende at en så drøy roman, allerede så gammel, har fått et så langt liv. Hurra. Nå kom jeg i en lett ekstatisk stemning, kjente jeg, og fikk, som jeg noen ganger får, lyst til å gå i et slags tog.

Jeg liker ikke krim sånn helt uten videre. Men her er et knippe av de jeg har likt veldig godt!