Bokelskere.no

Da har omsider jeg kommet meg gjennom hele Ulysses også! På femte forsøk. Forskjellen denne gangen var at jeg fulgte et tips fra Gretemor i en annen tråd, og lyttet og leste e-bok samtidig – og denne gang på engelsk. Da gikk det mye lettere.
Noterte meg enkelte ting jeg ble nysgjerrig på hvordan oversetter Olav Angell hadde løst, og konkluderer vel med at han stort sett har funnet gode løsninger, med enkelte unntak. For å ta et par eksempler:

May I tempt you to a little more filleted lemon sole, miss Dubedat? Yes, do bedad. And she did bedad. (s. 107)

blir i den norske utgaven (s. 162) til det uforståelige:

Kan jeg få friste Dem med litt mer gratinert sjøtunge, Miss Dubedat? Ja, så gjerne, bedat. Og det gjorde hun bedit.

(Bedad, som bety minsanten / ved Gud, er altså blitt til rene tulleord.)

Og det same her (alledge – som bla betyr hevde / anføre – blir til allegert, som er ikke noe norsk ord):

—That's so, says Martin. Or so they allege. —Who made those allegations? says Alf. —I, says Joe. I'm the alligator (s. 209).
– Det stemmer, sier Martin. Eller så blir det allegert. – Hvem har allegert det? sier Alf. – Jeg, sier Joe. Jeg er alligatoren (s. 297)

Andre steder forvinner flyten og elegansen i språket helt, som her:

Rip van Winkle we played. Rip: tear in Henny Doyle's overcoat. Van: breadvan delivering. Winkle: cockles and periwinkles (s . 232).

Vi lekte Rip van Winkle. Rip, flenge i kåpen til Henny Doyle. Van, brødvognen som kommer. Winkle, muslinger og strandsnegler (s. 330).

Det er nå ukestilbud hos Digitalbok.no på 6 bøker i Bernard Cornwells viking-serie, til den nette pris av kr. 49,- pr. stk (til 18.09.).
Jeg burde kanskje ikke anbefale dem, ettersom jeg fortsatt ikke har lest dem, men jeg har fire av bøkene i "skal lese"-hyllen min og gleder meg til å ta fatt på dem etterhvert.

Velkommen tilbake! Hyggelig å se deg her igen :-)

Happy talk, keep talkin’ happy talk.

The dying actress arrived in his village by the only way one could come directly – in a boat that motored into the cove, lurched past the rock jetty and bumped against the end of the pier.

Fra Beautiful Ruins av Jess Walter

Takk, takk. Da håper jeg du liker den, du også.

Det kryr av dem! Her er et lite utvalg jeg kommer på i farten:

Infinite Jest av David Foster Wallace

Brennevinsdagboka av Hunter S. Thompson

Kalak av Kim Leine

Hard Rain Falling av Don Carpenter

Jesus’ son av Denis Johnson (noveller)

Tough, Tough Toys for Tough, Tough Boys av Will Self (noveller)

Jeg har lest to spanske romaner i år, begge fantastiske, om enn vidt forskjellige: Under åpen himmel av Jesús Carrasco, og nå altså Jeg bekjenner av Jaume Cabrè – forfatteren skriver forresten på katalansk.

Rammefortellingen i Jeg bekjenner foregår i Barcelona og handler om Adrià Ardèvols oppvekst og liv, men også om mange allmenngyldige og tidløse, store og viktige spørsmål samt om Europas nyere historie. Denne mursteinen er på hele 784 sider, og det gjelder å holde tungen rett i munnen, for handlingen hopper fram og tilbake i tid og sted, ikke bare i ulike kapitler, men stedvis i ett og samme avsnitt.

Syntes den var litt vanskelig å komme inn i, men når det først løsnet, ble det en særdeles sterk leseopplevelse. Og trådene ble elegant samlet til slutt. Et sant overflødighetshorn av en bok!

Jeg vil avslutte med å sitere noen ord i omtalen fra forlaget, fordi jeg syntes de sier det så godt:

Den speiler vestens nyere historie og skaper en imponerende fortelling om en mann formet av sin tid, og tiden som har formet oss alle.

Jeg vippet litt mellom fem og seks på terningen, men landet til slutt på en usedvanlig sterk femmer.

Jeg hadde en forholdsvis rolig augustmåned, rent jobbmessig, og fikk lest mye :-)

Den absolutt beste boken jeg leste i august, er uten sammenligning Jesus’ Son av Denis Johnson, for meg en soleklar sekser som har fått plass blant favorittene mine. Jeg skrev litt om den her på Bokelskere.

Av andre høydepunkter denne måneden vil jeg trekke fram

The Flamethrowers av Rachel Kushner. Fantastisk roman! Om mange steder, ting og tider, blant annet Egypt og Italia, krig, fascisme og anarkisme, men først og fremst om den unge kvinnelige kunstneren Reno og 1970-årenes New York.
Den kommer forresten på norsk i i disse dager, med tittelen Flammekasterne.

Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami
og
Night Film av Marisha Pessl (som jeg startet en diskusjonstråd på her, hvor det også ligger et par gode bokomtaler).

En vanvittig spennende og medrivende roman det var vanskelig å legge fra seg.

Nå er riktignok hovedpersonen i Night Film – Scott McGrath – gravejournalist og ikke privatdetektiv, men jeg fikk fra første stund assosiasjoner til krim noir-sjangeren, og disse ble ikke mindre da jeg kom til dette sitatet et stykke ut i boken:

Somewhere Sam Spade just rolled over in his grave.

– en liten hilsen til selveste Dashiell Hammett.

Jeg hørte denne som lydbok, og med den fulgte en pdf-fil med bilder, avisartikler m.m. fra papirutgaven. Her er det også en webadresse til en app med instruksjoner om hvordan man kan finne ytterligere ekstramateriale. En fiffig og morsom gimmick :-)

En klar femmer på terningen fra meg.

Ja, dagene flyr :-)
Det siste kongeriket står i «skal lese»-hyllen min, og det du skriver virker jo lovende!

Men denne helgen blir det for min del den spanske romanen Jeg bekjenner avJaume Cabrés og News from the World Stories & Essays av Paula Fox . To svært forskjellige bøker, men jeg liker foreløpig begge godt. På øret har jeg Night Film av Marisha Pessl. Romanen er så utrolig spennende og har et så voldsomt driv at den er vanskelig å legge fra seg, så jeg regner med å bli ferdig med den i løpet av helgen – til tross for at den er temmelig lang.

Riktig god helg!

Først i går kveld, mens jeg vandret omkring i de regnvåte gatene i Vallcarca, innså jeg at det å bli født inn i den familien hadde vært en uopprettelig feiltagelse.

Fra Jeg bekjenner av Jaume Cabré