Likesom vår fødsel for oss medførte alle tings fødsel, så vil vår død medføre alle tings død. Derfor er det like tåpelig å gråte over at vi ikke vil være i live om hundre år som å gråte over at vi ikke var i live for hundre år siden.
“You’re not supposed to have salt.”
“I’m not supposed to have cancer, either. ”
Denne helgen har jeg lest ferdig den nye romanen til Kim Leine, De søvnløse. Boka er en framtidsroman på bare drøye to hundre sider, og handlingen utspiller seg i og rundt et sykehus i byen Tasiilaq på Grønland i løpet av ett døgn i 2025. Leine har et fantastisk språk, han er god til å fortelle, og romanen var underholdende nok. Det er mulig jeg hadde for store forventninger til denne etter Profeterne i Evighedsfjorden og Afgrunden. Jeg landet etter litt fram og tilbake på en sterk firer.
Eller holder jeg fremdeles på med Stories About Storytellers av forlagsmannen Douglas Gibson og Mothers, Tell Your Daughters – Stories av Bonnie Jo Campbell. Har tidligere lest en roman og en novellesamling av Campbell, og hun er blitt litt av en favoritt.
Har lagt bort boka vi leser i den dystoptiske lesesirkelen, Salamanderkrigen av Karel Capek, for en stund. Har nemlig kommet omtrent halvveis, og det er fortsatt tre uker igjen av leseperioden. Jeg har i stedet funnet fram How to be both av Ali Smith, som jeg har hatt lyst til å lese en stund, og Terminalhastighet av Johan Mjønes. Av forfatteren har jeg tidligere lest Fortellinger om sju bål (roman 2013), som er en virkelig god, og ikke minst spesiell bok. Terminalhastighet er Mønes' debutroman (2009), så spent på denne.
Nå er det jo ikke så mye igjen av helgen, men ønsker dere en riktig god søndag!
Da Lysimachos truet med å drepe Theodoros, svarte han: «Du må være ganske sprek om du skal måle krefter med en spansk flue!»
Døden utvisker forskjellen mellom et langt og et kort liv. Langt eller kort gjelder ikke for de ting som har opphørt å eksistere.
I min tid anklaget kongen en mann for å ha lagt hånd på en prest. Mannen nektet plent – alt han hadde gjort var å piske ham og trampe på ham.
Jeg har også lest ca. 100 sider, og er så enig med deg og Eli Hagelund i at det er en morsom og underholdene roman. Liker også dette med at at vi får historien belyst fra så mange, og ulike, sider. Når det gjelder dette med dystopi, får vi vel tro at den videre lesingen oppklarer det, og det ligger vel også en ledetråd i romanens tittel.
“Whom the gods hate they keep forever young.”
“One must visit a wise man from time to time to discover what one already knows.”
“There is more to marriage than four bare legs in a blanket.” — A Jig for the Gypsy
“You might as well ask a spider where it gets its thread as ask a writer where he gets his ideas.” — One Half of Robertson Davies
Ja, dette er fornøyelig, annelingua!
Er snart halvveis nå, og kan allerede si at jeg storkoser meg med denne :-)
Hører mest på lydboka, for det er Douglas Gibson selv som leser – noe han gjør på utmerket vis!
Mer utfyllende rapport følger sikkert når jeg blir ferdig med den etter hvert.
Den som legger seg oppi viktige valg og endringer, tiltar seg nemlig retten til å dømme og må kunne borge for at det han forkaster er galt, og det han innfører, riktig.
Hvis lærdommen ikke får vår sjel i bedre gjenge, hvis den ikke gir mennesket en sunnere dømmekraft, kunne eleven for min skyld like gjerne fordrive tiden med ballspill, det ville i det minste gitt ham en spenstigere kropp.
Så var det han som svarte sin skriftefar da han ble stilt i utsikt et snarlig aftensmåltid med Vårherre: «Gå du i mitt sted. Jeg, for min del, faster.»
Et gammelt gresk ord sier at det som plager menneskene ikke er tingene selv, men den oppfatning de har av tingene. Om man kunne fastslå at denne påstand var sann i ett og alt, ville våre elendige livsbetingelser bli langt lettere å bære.
Kjære leser, denne boken handler altså om meg selv, og det er ingen grunn til at du skal kaste bort tiden på et så lettsindig og intetsigende emne. Derfor farvel!
Fra bokomslaget
Lesehelg. Og deilig sommervær, i hvert fall her på Østlandet!
Det blir ikke tid til så veldig mye lesing for tiden, så jeg holder fortsatt på med to av de samme bøkene som forrige helg, nemlig Stories About Storytellers av Douglas Gibsons og Livet og døden tar rotta på meg av Yan Mo.
I tillegg har jeg War by Candlelight – Stories av Daniel Alarcon på lydbok. Håper å få lest en novelle eller to i løpet av helgen. En spennende peruansk forfatter, født i Lima men oppvokst i USA som nå er bosatt i San Francisco. Dette er debuten hans, fra 2005, men det er også kommet et par romaner samt at en av novellene er utgitt som tegneserie i samarbeid med Sheila Alvarado. En forfatter jeg regner med å lese mer av etterhvert!
Begynner på neste bok ut i den dystopttiske lesesirkelen, Salamanderkrigen i dag. Hatt den stående i hylla lenge, og det er en roman jeg virkelig gleder meg til å komme i gang med.
Ønsker dere en riktig god helg!
En flott debutroman om en hippiekult i California i slutten av 1960-årene, løselig basert på Charles Manson-familien. Vi får beretningen fortalt gjennom tilbakeblikkene til den ene av jentene, Evie Boyd, som tilbrakte mye tid sammen med kulten. Hun er nå middelaldrende, og en spesiell episode får henne til å fortelle historien. Romanen handler i stor grad også om det å være ung og usikker og ha et ønske om å bli sett, og utslagene det kan gi seg.
Cline har skrevet en besnærende roman og språket er godt – hun har en skarp og elegant penn. Dett er en forfatter jeg håper å høre mer fra etter hvert.
I was fourteen when the lagoon spilled again. It was way up in the mountains, at the far edges of our district. Like everything beautiful around here, no one had ever seen it.
Fra War by Candlelight av Daniel Alarcon