Så flott at anneligua fant et annet eksemplar! Lykke til - håper du får napp denne gangen!
Angst: det begynner med en stein i skoen og ender med at skoen er at stein.
Inspirasjon: Når den lammende angsten og den produktive angsten er så noenlunde i likevekt.
Fra Ikke noe av dette handler om meg (selvbiografiske notater) av Stig Sæterbakken
Huff da, ser at jeg har rotet. The Association of Small Bombs er ikke på langlisten til Man Booker-prisen, men til National Book Award for Fiction!
Da håper jeg den faller i smak hos deg også.
Helg igjen :-)
Enig i at tiden flyr, men hvis du synes den farer enda fortere enn før, tyder det forhåpentligvis på at den nye jobben er spennende og interessant?
Denne helgen hører jeg to lydbøker, den ene er novellesamlingen Black Vodka
Ten Stories av Deborah Levy, den andre er romanen The Association of Small Bombs av Karan Mahajan. Synes Levy er en spennende forfatter, helt ny for meg, men den britiske forfatteren har bla skrevet flere romaner, tre novellesamlinger, dikt og hørespill. Mahajan ble født og bor i USA, men tilbrakte opppveksten i India. Også han er et nytt bekjentskap, og han har tidligere skrevet en roman og en novellesamling. Har bare så vidt kommet i gang med boka, så kan ikke si så mye om den, men den er med på langlisten til Man Booker-prsien, så håper den er god.
På Kindlen har jeg omsider kommet i gang med, og sluker, An Episode in the Life of a Landscape Painter av den argentinske forfatteren César Aira. Har hatt den en stund og gledet meg til å lese den. Det er en roman om den tyske maleren Johann Moritz Rugendas, som ble født i 1802 og hans reiser og dramatiske opplevelser i Sør-Amerika. En utrolig sterk roman, ikke minst liker jeg språket. Aira er en forfatter jeg utvilsomt har lyst å lese mer av.
Ønsker dere en riktig god helg!
Erkki kjenner smaken av gråt bak i halsen, han svelger den og blir tung i føttene, tårene renner ned dit.
Ser at du har fått mange gode tips til ferielektyre allerede. Jeg nøyer meg derfor med å anbefale en stor liten bok, for å si det sånn, nemlig en av mine favorittromaner Ifølge Pereira av den italienske forfatteren Antonio Tabucchi, som bosatte seg i Lisboa og døde i 2012, 68 år gammel.
Er nesten sikker på at vi har diskutert både forfatteren og boka her inne tidligere, men finner det ikke igjen. Tabucchi var glødende opptatt av Pessoa, så det kan forresten hende det var hans Fernando Pessoas tre siste dager vi diskuterte, jeg husker ikke sikkert.
Tone Myklebost i Dagbladet skrev om forfatteren at han er «De tynne romanenes mester», noe jeg synes er en særdeles passende beskrivelse. Ifølge Pereira er f eks på 158 sider, Fernando Pessoas tre siste dager på bare 54.
Ifølge Pereira utkom på norsk i 1995, Fernando Pessoas tre siste dager siste dager i 1998, og det ser ut som du må ty til biblioteket eller antikvariat.net dersom en av dem skulle friste.
Må nok lese den etterhvert, jeg også :-)
I’ve never been anywhere in the world. I wouldn’t know how to get there in the first place.
I’m fifty-seven. Too old for starting over, too young for giving up.
But life never misses an opportunity to upscuttle us. Life likes to tell us it told us so.
Samme her, en fin og annerledes roman.
Og så ble jeg nysgjerrig på Schreiners novellesamling Min fars fem bad. Har du lest den også?
Minner like behagelig å dvele ved som det ville være å få trukket en piggtråd gjennom tynntarmen.
Er man dum som et brød, er man i så måte heldig, ettersom man dermed heller ikke er intelligent nok til å skjønne hvor dum man er.
Bestefar: Det viktigste for meg, vet du, skatten min, er å se deg glad og fornøyd.
I slike øyeblikk, når han hadde sagt akkurat det, kunne bestemor se på ham med et underlig blankt blikk, og med et fint, nesten barnslig smil som gjorde at man i noen sekunder forsto, helt ordløst, hvorfor hun hadde valgt å følge ham hele den lange veien fra hotellfagskolen i Linz i det siviliserte Østerrike, og helt opp hit til den norske fjellheimen, i et land bebodd av langrennsløpere og vassdragsingeniører.
Selim’s advice had a take-it-or-leave-it quality, as if he understood what it required to believe something into being true.
Takk for nytt påfyll av litterær føde, krira!
Har foreløpig bare lest to av de elleve forfatterne på listen din denne uken, nemlig Laura Esquivel og Han Kang. Derimot har jeg rukket å bli ferdig med flere av bøkene jeg begynte på i forrige uke og har selvfølgelig kastet meg over andre.
Denne helgen er planen å lese ut Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken (har ett essay igjen). Og så har jeg omsider fått begynt på Der fire veier møtes av Tommi Kinnunen. Dessuten har jeg lånt e-boka Broren til Hugo av Per Knutsen på biblioteket, så det kan vel hende jeg begynner på den også, før helgen er over. Har tidligere bare lest Utakk av Knutsen, og den likte jeg veldig godt. Hovedpersonen i den romanen, Ulrik Bratt Jensen, minnet meg om noe midt imellom Ambjørnsens Elling og Per-Erik Skramstads Herrmann Blodd.
På lydbok har jeg så vidt kommet i gang med den kritikerroste debutromanen til irske Sara Baume, Spill Spimmer Falter Wither, som skal være et ordspill på Spring, Summer, Fall, Winter :-) og skal handle om en enslig middelaldrende mann og en hund. Høres kanskje ikke så spennende ut, men ifølge anmelderne er den absolutt spesiell. Gleder meg til denne!
Ønsker dere en fortsatt god helg :-)
Alt det glitrende forventningsfulle vi innbiller oss å se i barneøyne og som i virkeligheten er de første stjerner på angstens nattehimmel.
Fra Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
En flott novellesamling fra Marisa Silver! Hadde aldri hørt om denne amerikanske forfatteren, som ifølge Wikipedia i tillegg til å skrive romaner og noveller også er manusforfatter og filmregissør, før jeg nylig dumpet borti navnet helt tilfeldig. Det viser seg å være et vellykket bekjentskap. Jeg er en hund etter gode noveller, og denne samlingen falt absolutt i smak. Den røde tråden som går igjen i de åtte novellene i samlingen er menneskelige relasjoner, svik og kjærlighet – altså livet selv.
Jeg synes alle novellene var gode, men særlig godt likte jeg «The Visitor» og «Three Girls» og «Pond». Kommer til å lese mer av Silver, kanskje blir det en av romanene hennes neste gang.
En sterk femmer på terningen fra meg.
Her years of working in public hospitals had rendered the world blunt to her. You had a tumor, you cut it out. Your husband beat you, you left him. You didn’t fool around with herbal remedies for the cancer and you didn’t go home and believe your husband when he said he’d never do it again. She had no patience with justifications and excuses; she was not entirely sure about forgiveness.