Bokelskere.no

Takk, helgen var riktig fin, den.
Og ja, Klaus Mann er faktisk sønn av selveste Thomas Mann. Har som jeg skrev ikke kommet så langt i Mefisto ennå, men synes den virker lovende. Handlingen i romanen er lagt til perioden 1926–1936 og handler om en skuespiller, Hendrik Höfgren. Ifølge snl.no er han en politisk opportunist som: «… lar seg instrumentalisere politisk for å fremme sin egen karriere, og selger sin sjel, noe som symboliseres gjennom hans glansrolle som Mefistofeles, djevelen, i Johann Wolfgang von Goethes Faust.»

Ja, jeg tror det er mange av oss som liker helgetråden. Artig å se hva andre leser pluss at det ofte er lesetips å finne :-)
Imponerende at du har gitt deg i kast med Edda-dikt! Innbiller meg at det er forholdsvis tungt stoff?
Han lyder ikke udelt sympatisk, han fyren, nei. Men er Singer-boka god?

Hørte Det åttende livet som engelsk lydbok,The Eighth Life, nylig, og enig med deg. Den siste boka om Elling jeg leste, var Elsk meg i morgen. Vet ikke helt hvorfor jeg datt av, for jeg likte de fire første godt.

Så enig. Er ikke alltid jeg deltar i helgetråden, men pleier å lese den hver uke, og får gode tips. Knakk leste jeg for en god stund siden, og likte den også godt.

Savner helgetråden og tenkte: Bedre sent enn aldri :-)

Denne helgen leser jeg Mefisto av Klaus Mann. Har ikke kommet så langt at jeg kan si noe særlig om den ennå.

Så blir det antagelig en fabel i Once and Forever av den japanske forfatteren Kenji Miyazawa. Begynte på den forrige helg, og synes det er en helt fantastisk samling!

På øret har jeg Mødrene av Brit Bennett som dansk lydbok. Den engelske tittelen er The Mothers, men den er ikke oversatt til norsk. Storkoser meg med den, og gleder meg til den nye romanen hennes, som på dansk har fått tittelen Det der skiller os (norsk: Det som forsvinner).

Bennetts norske forlag, Gyldendal, skriver følgende om henne: «Brit Bennett (f. 1990) debuterte med den kritikerroste og bestselgende romanen The Mothers i 2016. I 2020 kom The Vanishing Half, på norsk Det som forsvinner (2021), som gikk rett inn på førsteplass på The New York Times’ bestselgerliste. Boken er solgt til 20 land, og HBO har sikret seg filmrettighetene. Bennett er utropt til en av de mest lovende amerikanske forfatterne under 35 år av The National Book Foundation, og Det som forsvinner var nominert til National Book Award i 2020. Bennetts essays har stått på trykk i The New Yorker, New York Times Magazine, The Paris Review og Jezebel.»

God helg!

Ja, er det ikke deilig nå? Endelig sommer :-)

Har også lest Shuggie Bain, og enig med deg – veldig god bok!

Jeg tror også jeg blir ferdig med en bok i helgen, Broken Glass Park av Alina Bronsky. Fantastisk og rørende bok av en forfatter som skriver godt, synes jeg. Leste hennes Baba Dunja og kærligheden for tre år siden og skrev litt om den – og henne – her på Bokelskere. Hun har kommet med ny roman i år, My Grandmother’s Braid, som jeg nok også kommer til å lese etter hvert.

På Kindle har jeg også Once and Forever av den japanske forfatteren Kenji Miyazawa. Han skrev for det meste for barn, men dette er fabler for voksne. Husker ikke hvordan jeg kom over den, og har ikke kommet så veldig langt, men elsker det jeg har lest hittil!

På øret blir det nok også en novelle, i antologien The Sunday Times Short Story Award.

Ønsker alle en riktig god, sommerlig lesehelg!

Ja, det kan kanskje være lurt å lese den på nytt. Jeg leste den litt stykkevis og delt for ikke å bli ferdig altfor lenge før leseperioden var over. Det kan jo ha bidratt til at jeg syntes den virket ekstra oppstykket …
Har du forresten lest de to andre bøkene hennes som er oversatt til norsk? Merkelig vær i Tokyo og Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander? Ingen dystopi, noen av dem, akkurat, men absolutt leseverdige bøker, synes jeg :-)

Leste denne på engelsk, og likte den, for noen år siden, så jeg står over denne måneden. God lesing :-)

Nei, ikke sant? Jeg likte absolutt deler av boka, men det skortet litt på helheten …
Og ja, greit at den var kort, du er flink å se det positive i ting.

Håper du får en god sommer, gretemor!

Ut fra de innleggen fra oss andre som lar lest ut boka, er det ikke bare du som synes den var litt uoversiktlig og vanskelig å få helt taket på :)
Vokterne var i hvert fall de som ble utplassert for å sørge for at alt gikk riktig for seg.
Jeg leste den også på Kindle.

Flere som er ferdige med boka? Jeg hadde virkelig gledet meg til denne. Temaet kunstig intelligens er utrolig fascinerende, men jeg ble ikke revet med av handlingen i denne. Vet ikke helt hva det skyldes, kanskje det at den var så oppstykket at jeg ikke fikk helt taket på de ulike personene og samfunnene? Andre som har gjort seg noen tanker?

Jeg skal også jobbe. Har ikke lest noe av Diane Setterfield, men Great Expectations er jo fantastisk!

Holder på med flere bøker på Kindlen, men i helgen skal jeg lese videre i Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami, som er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen og When We Cease to Understand the World av den chilenske forfatteren Benjamin Labatut, som er på kortlisten til årets internasjonale Booker-pris. Det er en utrolig snodig, men overraskende fengslende bok i grenselandet mellom fakta og fiksjon, og den handler i grove trekk om epokegjørende øyeblikk i vitenskapens historie.

På øret skal jeg høre Dorian av en den fascinerende britiske forfatteren Will Self. Han har skrevet en drøss med bøker, og noen av de jeg har lest er utrolig bra. Så spent på denne.

God helg og god 17. mai!

Er nå omtrent kvartveis i boka. Den er veldig fragmentert, ogjeg har ikke fått helt taket på den ennå. Husker at jeg leste i en anmeldelse at handlingen henger mer sammen etter hvert, så jeg lester trøstig videre :-)

Ja, bli med, da vel!
Ajiniakra har nå laget en tråd for felleslesingen, og du finner den her.

Supert! Regner med å begynne på boka i morgen.
Helt enig i det du skriver om å røpe handlingen underveis – og at det er viktig å hake av for "Jeg er i ferd med å røpe noe fra handlingen i en bok".

Så morsomt at du skal lese Så den store fuglen ikke tar deg også! Du har ikke lyst til å lese den sammen med oss i den dystoptiske lesesirkelen, da? Fritt fram for alle å bli med :-)

Nei, den er ikke så lang - 262 sider.

Da har jeg kjøpt og lastet ned e-bokutgaven av Så den store fuglen ikke tar deg også. Regner med å begynne å lese i neste uke en gang :-)

George Saunders er en forfatter jeg har latt meg begeistre av i mange år. Han har skrevet en rekke gode barnebøker, novellesamlinger og foreløpig én fantastisk roman – Lincoln in the Bardo – som han fikk Man Booker-prisen 2017 for.

Også forventningene til denne skatten av en essaysamling innfrir så absolutt. Foruten å være en produktiv forfatter, har Saunders undervist i kreativ skriving ved Syracuse University i delstaten New York i tjue år, der han blant annet foreleser om russiske attenhundretallsnoveller. Samlingen er basert på en forelesningsrekke for avgangsstudenter i russisk litteratur, der vi også får synspunkter fra studentene og tanker om hans egen skriving sett i lys av de russiske forfatterne.

Samlingen består av sju essays om sju noveller: «In the Cart», «The Darling» og «Gooseberries» av Anton Tsjekhov (som navnet på samlingen er hentet fra et avsnitt i), «Master and Man» og «Alyosha the Pot» av Leo Tolstoj, «The Singers» av Ivan Turgenev og «The Nose» av Nikolai Gogol.

Jeg hørte denne som lydbok, og det fungerte veldig bra. I hvert essay blir novellen lest av en oppleser, blant dem Glenn Close, før vi får Saunders snakker om og analyser den.

En soleklar sekser og rett inn i favorittbokylla!

Hvis noen blir nysgjerrig, er det et utdrag fra lydboka her (litt nede på siden), hos Penguin Randon House.

Fant også en av novellene hans «Love Letter» (et lydspor der forfatteren selv leser ) i The New Yorker i mars 2020 . Synes han er en fantastisk forfatter, og for dem som ikke har lest noe av ham, er dette en fin mulighet til å få et lite innblikk i forfatterskapet hans :-)

Interessante og tankevekkende innlegg, så jeg nøyer meg med å si at jeg har lest boka to ganger før og fortsatt synes den er god.
Og så må jeg si meg veldig enig med Ingar her (gubbete og konservativt eller ei). Både når det gjelder sensurering av eldre litteratur (det grenser etter min mening til historieforfalskning) og ikke minst at det er mange klassikere som faller igjennom hvis vi leser dem med 2021-briller. Er ikke det noe av gleden og spenningen med å lese? Å kunne flytte oss i tid og sted, sette oss inn i annerledes og ukjente situasjoner og utvide vår horisont?