Bokelskere.no

Helg igjen!
Fortsetter på Du er ikke glad i deg av Nathalie Sarraute, som jeg begynt på forrige helg. Som jeg skrev da, var hun en av de fremste representantene for Nouveau Roman-bevegelsen. Boka er på bare drøye 200 sider, men på ingen måte en slukebok, så vet ikke om jeg blir ferdig med den denne helgen heller.

På Kindle leser jeg romanen Everything Under av den britiske forfatteren Daisy Johnson. Er cirka halvveis, og dette er en roman etter min smak: Velskrevet og medrivende om den vonde og tragiske skjebnen til jenta Gretel, som blir forlatt av moren som ung. Johnson er forresten den yngste forfatteren som er blitt kortlistet til Man Booker-prisen (Hun var 27 år da hun ble nominert).

På øret har jeg A Dance to the Music of Time – Second Movement av Anthony Powell. Det var opprinnelig et tolvbindsverket, og utgjør fire lydbøker. Hørte den første for tre år siden. Altså på høy tid å finne fram denne.

Ønsker alle en riktig god lesehelg!

Og takk til deg, annelingua :-) Takket være researchen din, har vi nå en ordboksdefinisjonen av slangbetydningen.

jajaja … jeg vet det, anneligua, men ikke i denne sammenhengen. Merk deg at jeg skrev "slang" i innlegget. Og i Byens spor – Maj, Saabye Christensen-boka Hilda leste dette i, som jeg nettopp har lest ut, og som Marit Håverstad refererer fra i sitt innlegg, er det noen temmelig utsvevende reklamebransjefolk som har inntatt denne frokosten etter en heller fuktig kveld på byen dagen før. De har "reparert", med andre ord.

Kan ikke gi deg en eksakt definisjon på Oslofrokost, men vet såpass at det var slang for noen temmelig usunne greier, som blant annet besto av en øl og eller snaps og sigaretter ….

Blir ikke all verdens tid til å lese for tiden, men regner med å bli ferdig med Man Tiger av den indonesiske forfatteren Eka Kurniawan. Den ble nominert til Man Booker International Prize i 2016, og er virkelig god.
I så fall skal jeg begynne på Du er ikke glad i deg av den for meg hittil ukjente russiskfødte, franske forfatteren Nathalie Sarraute (1900-1999). Ble obs på henne fordi jeg leste et sted at hun og Alain Robbe-Grillet var de mest kjente representantene for Nouveau Roman-bevegelsen. Leste Robbe-Grillets Sjalusi for noen år siden, og i motsetning til de fleste som har skrevet om den på Bokelskere, falt jeg helt for den, særlig var det den repetitive skrivestilen som bergtok meg. Derfor spent på dette forfatterskapet.

Leser også Maj – bind to i Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor – som jeg storkoser meg med.

På øret har jeg så vidt kommet i gang med en roman jeg har store forventninger til, nemlig The Afterlives av Thomas Pierce. Forfatteren leser selv, og gjør absolutt en anstendig jobb. Den amerikanske forfatteren har tidligere skrevet novellesamlingen Hall of Small Mammals, som jeg ga en sterk femmer da jeg leste den for et par–tre år siden, og som jeg skrev litt om her på Bokelskere.

Ønsker alle en riktig god lesehelg!

Hadde denne på ønskelisten, så takk for advarselen. Leser ikke tysk, men nå har jeg kjøpt den på dansk i stedet. Så er det bare å håpe at den oversettelsen er bedre.

Ja, det høres spennende ut, men jeg er ørlite grann skeptisk. For blir det ikke enda mer å administrere for deg? Hvem – og hvordan – avgjør vi hvem som skal velge bok? ? Og er det ikke en fare for at forslagsstiller er den eneste som har lyst til å lese den valgte boka, sånn at det ikke blir noen samlesing?

Første gang jeg hørte om klinikken, var da jeg besøgte min plejebror Simon, på Nykøbing Sjælland Sygehus efter hans første selvmordsforsøg.

[Edit ]Ooops! Jeg glemte visst å skrive hvilken bok det er fra ...

Gennem dine øjne av Peter Høeg

Du har så rett. Det var under planleggingen av litteraturfestivalen på Lillehammer i 2009, der årets tema var «Sannhet» og Stig Sæterbakken kunstneriske ansvarlig – inntil han som du ganske riktig påpeker trakk seg etter massiv motstand og voldsomt rabalder fra store deler av Kultur-Norge (og andre), fordi han inviterte David Irving. Han argumenterte for at nettopp i en debatt om sannhet, passet det med en mann som løy. Sæterbakken fastholdt hele tiden at tanken ikke var å gi Irving en talestol, men presentere ham som den løgneren og fornekteren han er og gi ham kraftig motstand.

I bunn og grunn handlet det vel om tolkningen av det vanskelig temaet ytringsfrihet. Fant en gammel, svært interessant artikkel om saken i Klassekampen. Bet meg særlig merke i en uttalelse fra daværende generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold:

Som George Orwell har sagt det; ytringsfrihet handler om å si det andre ikke liker. Og er dermed en rettighet primært ment for at opprørere og dissidenter skal komme til orde. Folk som ikke aksepterer de konvensjonelle normer. Det er noe helt annet å benekte at et industrielt folkemord har funnet sted.

Det er ingen sak å være for ytringsfriheten når man er enig i det som ytres, men det kan holde hardt å akseptere den når man er rykende uenig i noe, eller – som her – i møte med løgnere og fornektere. Det er vel heller ingen tvil om det finnes mange flere enn Irving som hyler opp om ytringsfrihet for å fremme ekstreme synspunkter. Et utrolig komplisert, men uhyre interessant tema, synes jeg.

Slo meg også at disputten den gangen peker fram mot/til dagens debatt om «no-platforming».

Vet ikke om det passer inn i sammehengen, men jeg fant følgende på Wikipedia (Skrivemåten er riktignok en annen, men går ut fra at kondottier er en fornorskning av ordet):

Condottieri (entall condottiero og condottiere) var ledere av leiesoldater, eller krigsherrer av profesjonelle, frie kompanier som ble leid eller ansatt av de italienske bystatene og pavedømmet[1] fra senmiddelalderen og ut renessansen. I renessansens Italia betydde condottiero «kontraktør» og var synonymt med å være en offiser av leiesoldater. I dagens italiensk har condottiero fått en bredere mening som «militær leder», ikke begrenset til leiesoldat. I italiensk historiografi var leiesoldatoffiserer i renessansen vanligvis kalt for capitani di ventura, bokstavelig «risikokapteiner». […]

Ble ferdig med novellesamlingen Public Library and Other Stories av Ali Smith som lydbok i går, og har så vidt startet på min tredje kriminalroman av Liz Nugent, Skin Deep. Likte godt de to første, så gleder meg til å komme ordentlig i gang med denne.

På Kindle leser jeg Gjennom natten av Stig Sæterbakken, en av mine yndlingsforfattere. Kjøpte den da den kom ut, men har gjemt på den, vel vitende at det ble hans siste roman. Regner med å bli ferdig med den i løpet av helgen, og neste bok ut blir nok andre bind i Lars Saabye Christensens trilogi, Byens spor – Maj. Er også godt i gang med The Collected Stories of Richard Yates. Og jeg sier som krira skrev om Yates' roman Påskeparadeni denne tråden:

Flere år siden jeg leste denne, men den gjorde et uforglemmelig inntrykk! Ingen skriver som Richard Yates. Bortsett fra Richard Yates :-)

Ønsker alle en fortsatt fin helg, med eller uten bøker.

Good luck!
Og jeg fant boka av Jervel, se her.

Denne likte jeg virkelig.
Handlingen er lagt til USA etter andre verdenskrig, i første rekke Hollywood, og inneholder mange referanser til film og også litteratur. Hovedpersonen er den kanadiske krigsveteranen Walker, som kommer hjem fra krigen i Europa med en følelse av fremmedgjorthet. Vi følger ham på en reise tvers over USA, fra New York til California, der han bosetter seg i Bunker Hill i Los Angeles og begynner å skrive for en avis.

Romanen minner meg litt om en av yndlingsforfatterne mine, John Fante. Ikke bare fordi mye av handlingen er langt til Bunker Hill i Los Angeles og hovedpersonen i The Long Take er skribent, men like mye på grunn av tonen og stemningen i romanen.

Språket er fantastisk vakkert og poetisk; ikke så rart kanskje, i og med at Robertson er en kjent skotsk poet som har vunnet massevis av priser. Dette er hans første roman. Bare åpningen er et nydelig dikt i seg selv:

And there it was: the swell
and glitter of it like a standing wave
the fabled, smoking ruin, the new towers rising
through the blue,
the ranked array of ivory and gold, the glint,
the glamour of buried light
as the world turned round it
very slowly
this autumn morning, all amazed.

Jeg håper virkelig det kommer flere romaner fra Robertsons hånd. Romanen er nominert til Man Booker-prisen. Det er mange sterke kandidater på langlisten i år, og av mine foreløpig tre favoritter – Sabrina av Nick Drnaso (USA), From a Low and Quiet Sea av Donal Ryan (Irland), og denne – håper jeg på Donal Ryan eller Robertson. Til slutt: Jeg har lest denne på Kindle og hørt den som lydbok og gir en stor honnør til oppleseren, Kerry Shale, som gjør en fabelaktig jobb.

Denne likte jeg virkelig.
Handlingen er lagt til USA etter andre verdenskrig, i første rekke Hollywood, og inneholder mange referanser til film og også litteratur. Hovedpersonen er den kanadiske krigsveteranen Walker, som kommer hjem fra krigen i Europa med en følelse av fremmedgjorthet. Vi følger ham på en reise tvers over USA, fra New York til California, der han bosetter seg i Bunker Hill i Los Angeles og begynner å skrive for en avis.

Romanen minner meg litt om en av yndlingsforfatterne mine, John Fante. Ikke bare fordi mye av handlingen er langt til Bunker Hill i Los Angeles og hovedpersonen i The Long Take er skribent, men like mye på grunn av tonen og stemningen i romanen.

Språket er fantastisk vakkert og poetisk; ikke så rart kanskje, i og med at Robertson er en kjent skotsk poet som har vunnet massevis av priser. Dette er hans første roman. Bare åpningen er et nydelig dikt i seg selv:

And there it was: the swell
and glitter of it like a standing wave
the fabled, smoking ruin, the new towers rising
through the blue,
the ranked array of ivory and gold, the glint,
the glamour of buried light
as the world turned round it
very slowly
this autumn morning, all amazed.

Jeg håper virkelig det kommer flere romaner fra Robertsons hånd. Romanen er nominert til Man Booker-prisen. Det er mange sterke kandidater på langlisten i år, og av mine foreløpig tre favoritter – Sabrina av Nick Drnaso (USA), From a Low and Quiet Sea av Donal Ryan (Irland), og denne – håper jeg på Donal Ryan eller Robertson. Til slutt: Jeg har lest denne på Kindle og hørt den som lydbok og gir en stor honnør til oppleseren, Kerry Shale, som gjør en fabelaktig jobb.

And there it was: the swell
and glitter of it like a standing wave
the fabled, smoking ruin, the new towers rising
through the blue,
the ranked array of ivory and gold, the glint,
the glamour of buried light
as the world turned round it
very slowly
this autumn morning, all amazed.

Fra The Long Take av Robin Robertson

First there was nothing. Then there was everything.

Fra The Overstory av Richard Powers