Omtale fra forlaget
Det var så enkelt å lage en familie, men hvorfor var det så enkelt å ødelegge den? Og er det sant at løsningen på alt som gjør vondt, finnes på vidda? Fjellfolk er en bok om to generasjoner uønskede barn, om menneskene og naturen og det som binder dem sammen. Anmelderne mener: «Det er all grunn til å stoppe opp ved denne snedig komponerte romanen, der sjølvaste Hardangervidda får spele ei sentral rolle. (…) Jervells roman Fjellfolk er ein interessant og smart roman om menneske som har sine heilt spesifikke grunnar til å vere ulykkelege.» Marta Norheim, NRK «Fjellfolk er en raffinert komponert, sammensatt, velskrevet og til dels intrikat roman med kryssende skjebner, der mening og sammenhenger gradvis avdekkes og åpenbares, en på mange måter praktfull, mørk og gripende fortelling som antakelig best egner seg som haustlesning.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Det mest imponerende ved boka er Jervells språk, som er uvanlig sikkert og velflytende. Hun skaper også noen skarpe scener med replikker som blir sittende. Jervell er en språkkyndig, djerv debutant, og dét lover godt for fortsettelsen.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «Fjellfolk er komponert som en bredt anlagt flettverkshistorie som følger flere personer gjennom to–tre tiår. Den veksler hyppig mellom ulike personer og konflikter, og dveler dermed ikke for lenge ved elendigheten. Informasjonen spres ut gradvis, med sedvanlige klipp når kapitlene er på spenningshøyden – et effektivt fortellergrep kjent fra diverse bestselgere og skriveinnføringsbøker. Her syns jeg Jervell imponerer, for selv når den nedadgående spiralen er ved å gjøre meg lettere irritert, så blar jeg villig videre, og sånt er ikke så lett som de innføringsbøkene skal ha det til!» Morten Langeland, Klassekampen «Godt og spennende fortalt om ikke så veldig lykkelige liv … Romandebutant Emmerentze Jervell viser et godt grep om teksten, og hun turnerer stoffet med en rutinert letthet.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen «I møtene mellom fortapte, lengtende mennesker viser Jervell hva hun er god for: Her er det sårt og stygt og håpefullt om hverandre. Med stødig penn beskriver hun hvordan menneskene forsøker å nærme seg hverandre: forsiktig, vaktsomt, lengtende. Og hvordan det blir feil, alltid feil.» Ine Sunde Lavik, Littkritikk.no «Jervell imponerer med hvordan hun strukturelt har full kontroll på fortellingene. De tre tidsaksene og perspektivene rullerer i intervaller på noen få sider og er intelligent sammensatt. (...) Hun har en klar og sikker språkføring, og kanskje aner man noe av det journalistiske blikket i det grundige detaljarbeidet, i kunnskapen om rutene på Hardangervidda, eller i viljen til å utforske de ulike historiene i én familietragedie. Fjellfolk vitner i alle fall om en uvanlig kapasitet til å utforske det store bildet.» Live Lundh, Littkritikk.no «Det er språklige kvaliteter over romanen som er forbausende gode til et debutarbeid å være – samtidig som det indikerer at dette neppe er Jervells siste skjønnlitterære tekst.» Jan-Erik Østlie, Frifagbevegelse.no «Sjelden har jeg kommet over en historie om omsorgssvikt, pillemisbruk og overgrep som i så stor grad oppleves som page-turner.» Thea Sundstedt Baugstø, Bøygen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788205515420
EAN 9788205515420
Språk Bokmål
Sider 286
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var mørkt utenfor, men inni henne sto lyskasterne på døgnet rundt.
Nytelsen er der, men den har kanter av smerte.
Katrine ville smekke til det, men man slår ikke barn og hun hadde ingen krefter
Kanskje er det sånn det skal ende, tenkte hun. De to som hadde lovet hverandre alt, de som hadde fått til så mye sammen, de skulle ikke orke, ikke ville, ikke gidde å snakke sammen lenger. Den ene skulle prøve, så den andre, begge skulle være like utilgjengelige og umulige om hverandre, de skulle ikke ta på kroppene til hverandre lenger uten å føle seg avvist, bli krenket og krangle og gi opp, ikke kysse lenger, ikke når barnet var der, i alle fall, og barnet var der hele tiden.