Bokelskere.no

Så fint at den falt i smak hos deg. Og som jeg skrev, likte jeg også at Arvola gir fortellerstemmen til reven. Det som skurret for meg er at jeg ikke fikk tak i hva forfatteren vil formidle med historien.

På Kindlen denne helgen har jeg novellesamlingen Kjærlighet i Minnesota av den norske debutanten Mathias Haven og fortsetter med The God of Nightmares av Paula Fox. Er over halvveis i sistnevnte, og foreløpig er er virkelig god, nesten på høyde med Desperate Characters.

På øret har jeg begynt på en dansk lydbok, Forbandede yngel, av Anne Cathrine Riebnitzsky, som fikk både den danske bokhandlerprisen De Gyldne Laurbær og vant Politikens romankonkurranse for romanen i 2013.

Og så blir det en ny, italiensk bok. Denne helgen en piemontesisk forfatter jeg setter stor pris på, nemlig Cesare Pavese, og hans roman som utkom samme år han begikk selvmord, i 1950, La luna e i falò / The Moon and the Bonfires. Den kom på norsk med tittelen Månen og bålene i 1967.
Den blir regnet som hans beste. Har lest den på engelsk tidligere, og handlingen er lagt til den gangen regionen Piemonte i den nordvestlige delen av Italia, fortsatt var lutfattig – før nebbiolovinene fra Barolo og Barbaresco gjorden den kjent og velstående. Romanen foregår i den oppdiktede valle del Belbo (Belbo-dalen), som egentlig er landsbyen Santo Stefano Belbo, like etter andre verdenskrig, dit hovedpersonen vi bare får vite kallenavnet på – Anguilla (ålen) vender tilbake like etter andre verdenskrig, etter tjuefem år i utlendighet i USA .

Jeg har et nært og sterkt forhold til nettopp Piemonte, så jeg gleder meg veldig til dette gjensynet/gjenhøret :-)

Fortsatt god helg!

Lydboken inneholder novellene Il lungo viaggio,Filologia, Giufà og La rimozione. Alle inngår i den engelske novellesamlingen The Wine-Dark Sea med titlene The Long Crossing, Philology, Giufà og Demotion.

Lydboken Il mare colore del vino er en innspilling av tittelnovellen i den engelske samlingen The Wine-Dark Sea.

Er som deg – leser alltid flere bøker samtidig uten hensyn til årstider og høytider. Har ingen spesiell bok på leseplanen i forbindelse med Halloween.
Det eneste unntaket for min del er at jeg ofte, men ikke bestandig, finner fram en bok av Charles Dickens når julen nærmer seg.

Jeg har lest ferdig boken, og vet ikke helt hva jeg skal mene.
Dystoptisk er den i hvert fall, ingen tvil om det. Jeg liker skrivestilen til Arvola, og det at hun gir fortellerstemmen til reven Ni. Men er ikke sikker på om jeg får tak i meningsinnholdet – hva forfatteren vil med historien, utover at det handler om overlevelse. For enhver pris.

Jeg vippet mellom tre og fire på terningen og endte på en svak firer.
Skal bli spennende å høre hva dere andre synes!

Det er min første Arvola-bok, men har hatt lyst til å lese noe av henne lenge.

Hele tre bøker av Paula Fox!
Har du lest noe av henne før? Min absolutte favoritt er Desperate Characters / Desperate personar, men synes både The Widow's Children og Poor George er veldig bra også.

C.J. Sansom har jeg ikke lest noe av, men har derimot hatt gode leseopplevelser med to av romanene til Benedict Wells.

Ble i dag ferdig med Kintsugi – nok en fantastisk roman fra Tor Åge Bringsværd :-)

Og så fortsetter jeg trøstig med italienskoppfriskningsprosjektet. Har så vidt begynt på Il Mare Colore Del Vino / The Wine-Dark Sea av den sicilianske forfatteren Leonardo Sciascia. Har lest flere av bøkene hans tidligere, og den engelske utgaven har stått i hylla i flere år, så gleder meg til denne.

På Kindlen har jeg også The God of Nightmares av Paula Fox, og tenkte så smått å begynne på månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere, Vilkår for liv av Ingeborg Arvola.

På øret varmer jeg opp med Tunu av Kim Leine mens jeg venter på den siste romanen i forfatterens Grønlandstrilogi som ventes utgitt i slutten av måneden, og som jeg har forhåndsbestilt.

Fortsatt god helg!

Denne siste romanen i Amager-trilogien er jeg litt skuffet over. Likte hovedhistorien veldig godt, men forfatteren gaper etter min mening over altfor mye. Synd, for de to første i trilogien gjorde virkelig inntrykk.

Vippet mellom en treer og en firer og landet på en svak firer.

Jeg har heller ikke lest noe om boken, så dette blir spennende :-)

Liker romanen, men den er vanskelig å beskrive. Limer inn omtalen på det norske forlaget, Skald:

Ein, ingen og hundre tusen (1926) er ein surrealistisk, vittig, skarp og reinskoren monologisk roman. Hovudpersonen Vitangelo Moscarda oppdagar at nasa hans er skeiv, noko som kastar han ut i ei djup identitetskrise. Romanen er sett på som det mest konsentrerte og klaraste uttrykket for Luigi Pirandellos syn på livet som eit narrespel. Nobelprisvinnaren skreiv romanen over ein periode på 19 år, frå 1907 til 1926, åra då han produserte dei mest kjende verka sine og meisla ut sitt eksistensialistiske menneskesyn.

Pirandello blir ofte samanlikna med Samuel Beckett, og verka hans er minst like grunnleggjande for 1900-talets nyskapande litteratur. Det litterære språket hans er filosofisk reflekterande, men beintfram og ber preg av at forfattaren hadde føtene godt planta i den sicilianske landsbygda.

snl.no skriver bla:

Blant de mest interessante romanene er Il fu Mattia Pascal (1904; norsk oversettelse Mattias Pascal, 1935) og Uno, nessuno e centomila (1926), som vil vise hvordan et menneskes personlighet oppløses i omgivelsenes reaksjoner

Jeg fortsetter italienskprosjektet, og denne helgen leser/hører jeg UNO, Nessuno e Centomila / One, No One and One Hundred Thousand av Luigi Pirandello, som vant nobelprisen i litteratur i 1934.

På øret har jeg også I ruiner, den tredje romanen i Morten Papes Amager-trilogi, som virker veldig lovende. Likte de to første – Planen og Guds bedste børn – veldig godt. Av en eller annen grunn er det bare Guds beste barn som er oversatt til norsk.

På Kindlen leser jeg The God of Nightmares, en roman av en av yndlingsforfatterne mine, Paula Fox.

God søndag!