Bokelskere.no

Søndag 23. august 2020

Ny tråd: Valg av Ev11

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
Unntak: Innlegg for å heve tråden.

Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 30. AUGUST, kl. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp
må du ha stemt på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.

Se ellers Forslag til Ev11.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg
(+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

Godt valg!

Søndag 23. august 2020, kl. 18.02

Hei,
Forslagsrunden er avsluttet.

Åtte bøker er nominert.

Valgtråd kommer i løpet av kvelden.

Hvorfor er det ikke noe tidsreiser? Denne boka forklarer hvorfor det er vanskelig.

Jeg leser nå Konene ved vannposten. Om krøplingen Oliver Andersen og alle sladderkonene på bygda. De fleste (for meg: alle) av Hamsuns verker tåler gjenlesing. Nesten som de blir bedre for hver gang.

Det er mulig at "Historiene hans hadde vært mye bedre uten disse nedlatende kommentarene"(fortellerens kommentarer), men hadde de vært like hamsunsk?

Det er mulig jeg eller noen andre har foreslått denne boka tidligere.
I så fall gjøres det nå på nytt.

Mitt forslag til Ev11 er
Steppeulven av Hermann Hesse.

Jenny Cooper har en annerledes jobb enn de fleste.

Hun er likskuedommer og må jobbe med mange vanskelige og spesielle saker. I fritiden er det også kaos. Hun har et av og på forhold med en pilot. Sterke følelser er involvert og lengsel. Det er mye frem og tilbake og de tar opp temaet samboere. Bør de flytte sammen, eller tør ikke Jenny å stole på ham? På jobben må hun undersøke om en tragisk husbrann og familietragedie. Folk sladrer i småsteder. Jenny får problemer med å stole på sine egne instinkt. Skal hun høre på hva andre mener, eller skal hun stole mer på sine egne undersøkelser? Samtidig er hun bekymret for en nær kollega som har vært i en alvorlig ulykke og Jenny er usikker på om egner seg for denne jobben lenger siden hun ikke er den samme før ulykken. Så Jenny har mye å ta hensyn til.

Fristtstående serie
Dette er bok nummer seks i Jenny Cooper serien. Jeg visste ikke at boka tilhørte en serie da jeg kjøpte den i en dagligvarebutikk, for det er ikke bestandig det er markert tydelig. Men har lest at de fint kan leses som frittstående. Jeg er ikke så nøye på kronologisk rekkefølge så lenge de byr på gode bakgrunnshistorier. Men det spørs litt hvem som har skrevet serien og hva slags serie det er. Ellers er jeg ikke så nøye på det. Spor i aske er som nevnt bok nummer seks i serien som består av sju bøker, og den siste boka i Jenny Cooper serien ble utgitt i 2016.

At denne boka er en del av en serie var ikke det store problemet, men jeg er ikke så glad i krim med romantikk. Da jeg leste baksideteksten virket den mørk og var ikke stemplet som en slags romantikkbok. Dewt er heller ikke ren romantikk, men det blir for mye i en krimbok. Altfor mye om følelser, usikkerhet, lengsler. Er ikke så interessert i å lese om det, spesielt ikke når hovedpersonene er i førtiårene. Det blir noe barnslig over det hele. Barnslig og desperat.

Hovedperson fortjener bedre setting enn dette
Jeg fikk sansen for Cooper selv om hun er noe vinglete både på jobb og privat, men hun har bein i nesa, og lar seg ikke skremme så lett. Synes hun fortjener å være med i en annen type setting enn dette. Ellers er både handling og karakterer noe typiske og blasse. Det er ingen man har lyst til å heie ordentlig på og historien i seg selv, både på jobbfronten og romansedelen er veldig forutsigbare. Denne boka er unødvendig stor for mye blir gjentatt til det kjedsommelige. Det er lite utvikling i både historien og karakterene, og dermed blir det fort kjedelig lesing.

Vet godt at kjedelig ikke er et "godt" nok ord, men av og til er det det mest beskrivende ordet man kan komme på, og det er det jeg forbinder med denne boka. Til krim å være var det hele ganske tamt, langdrygt og siden forfatteren har hatt erfaring som manusforfatter, er det rart han ikke skrev boka mer visuelt. Det blir ikke så levende som krim bør være.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei! Eg trur eg bestemmer meg for at mitt forslag denne gongen blir ei bok eg har lest før: Tante Augusta av Graham Greene....trur den toler å bli lest igjen....
Kjende det kunne vere greit å samlese noko som er underhaldande og annleis, men som også kan gi grunnlag for diskusjon?
Og sidan vi ikkje bør reise så mykje no om dagen, så kan vi «reise» saman med tante Augusta og Henry Pulling til Istanbul, Paris mm

Den leste jeg for mange år siden.
God roman som helt sikkert tåler gjenlesing.

Lørdag 15. august

Klart for oppstart av lesesirkelen etter sommeren.

Ny tråd: LS 2014. Valg av Ev11

Kategori:
Eldre verdenslitteratur (unntatt Norden, utgitt før 1976)

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med (klikkbar) lenke til boka.

Forslagsfrist:
SØNDAG 23. AUGUST, kl. 18.00

Fleste kjenner nok til Helge Fossmo og Knutbysaken. Han fikk livstid og sitter nå i Tidaholm Maximum Security Prison. I fjor ble livstid omgjort til 26 år, med mulig prøveløslatelse i 2021.

Som tittelen tilsier, baserer romanen seg på saken fra virkeligheten. I og med at dette er en roman, er noen navn og situasjoner endret, men for oss som kjenner til saken og som har lest litt om den før, er det lett å finne ut hvem som er hvem blant hovedpersonene.

Rett avgjørelse for familien?
Sindre Forsman tar med seg kona Kristina og barna Knutby for å være med i en Filadelfiamenighet som ledes av Eva Skoog. De kommer inn i et lukket samfunn som har visse regler, også noen usagte regler. Noe de lærer etter hvert. Kristina merker som tiden går at tiden i huset blir ofte ensomt siden mannen hennes jobber så mye, og hun ser ham sjeldnere og sjeldnere. Han har også begynt å ta i mot folk som han skal være en slags rådgiver for.

I mellomtiden blir det bare mer og mer anspent både i huset og folk de omgir seg med. Noen planlegger noe og gjemmer seg bak sin tro for å nettopp få det de vil ha. Samtidig blir vi kjent med Anna Andersson som går bak farens rygg. Han vil ikke at hun skal blande seg inn i Filadelfiamenigheten, men hjertet hennes mener noe annet. Gjør hun et riktig valg?

Eva Skoog er i bakgrunnen og legger skumle planer. Hun vil ha andre til å tro at hun er Kristi brud. Vil hun få meningheten med seg?

Skremmende maktkamp og påvirkning
Personlig er jeg noe skuffet over at dette er en roman istedet for true crime. Jeg elsker å lese og se programmer om krimsaker fra virkeligheten. Det er spennende. Så sånn sett er det litt dumt at denne er omgjort til en roman. Det blir ikke helt det samme, men boka er vel verdt lesetiden. Boka er noe repetiv og ensformig i begynnelsen, men fra midten og mot slutten tar det seg virkelig opp, og boka er på sitt mest spennende, når den er i ferd med å avsluttes. Det er jo typisk. Så likte den ikke så veldig godt i begynnelsen og var noe lunken til den siden den er som sagt noe repetiv, spesielt enkelte sexscener og tema. Men det virker som det var en meninghet som brukte sin tro for å ligge med den de ville, som en slags unnskyldning for ting de gjør. Det er også skremmende hvor fort et lite samfunn blir påvirket av hverandre på den måten. Det er som om ingen evner å betrakte det som foregår fra utsiden. De glemmer på en måte å tenke selv.

Det er så mye mer man kan si om boka, men siden saken er såpass kjent og i tillegg på NRK er det en serie om Knutby, som heter: Drap i Knutby. Den er veldig fascinerende. Jeg likte boka etter hvert og den ble bedre og bedre etter hvert som jeg leste. Noe annet som skuffet meg ved siden av at boka ble skrevet som roman istedet for true crime, var at karakterene blir noe blasse. Man blir ikke så veldig godt kjent med dem, og mange av dem havner litt i bakgrunnen. Så kunne ha foresterket persongalleriet noe mer. Bortsett fra det var det stort sett spennende lesing, spesielt hvis man er interessert i saken fra før.

Les gjerne også Barnepiken i Knutby av Thomas Sjögren hvis du vil lære mer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tove Braathen debuterte som forfatter i 2017, og siden da har hun rukket å skrive tre romaner.

Nok en sterk roman
Selv har jeg lest to av dem. Tidligere i år leste jeg Effekten av måneskinn på nyfallen snø, og det ga mersmak. Hun har en stille måte å fortelle historier på, og viser karakterenes styrke og svakheter på en ærverdig måte uten å ovedrive. Bøkene hennes, både i denne og Effekten av måneskinn på nyfallen snø, består av outsidere som gjør sitt beste for å finne sin plass både i samfunnet og i sine egne liv. Ja, vi elsker er et godt eksempel på det.

I Ja, vi elsker blir man kjent med tre hovedpersoner fortalt fra deres perspektiv. Den er om Connie som er en av de eldste karakterene i boka og dagligvarebutikken hun jobber i. Det er snakk om at det skal bli gjort store forandringer i butikken. Det er snakk om selvbetjeningskasser og Connie er redd for å miste jobben på grunn av det og alderen. Den er alt hun har siden hun mistrives med hjemmesituasjonen av forskjellige grunner. Den andre karakteren man blir kjent med er Kenneth. Han er en ung herremann med mye ansvar siden han er assisterende butikksjef og jobber for de store gutta. Han har mye å tenke på. Å gjøre butikken mer moderne med disse selvbetjeningskassene det er snakk om, og så disse samtalene som venter med de ansatte. I tillegg blir han plaget av en "kompis" som har sin måte å kreve en jobb på. Den tredje personen blir på en måte utenfor handlingen, men likevel er hun like interessant å lese om de to andre og det er Darina. Hun skal snart opp i norskeksamen. I tillegg til norskfaget, har hun hjemmetjenesten. Vil hun stå på norskeksamen? I tillegg bærer hun på en mørk hemmelighet og får et brev fra politiet. Hvorfor?

Sammen i utenforskap
Tre forskjellige personligheter å bli kjent med og de er svært fascinerende å lese om alle tre, spesielt Darina. Til tross for forskjellene, har de noe til felles: en sårhet de prøver å skjule, og med sine skavanker, prøver de å få livet til å gå videre så normalt som mulig, og de prøver å være en del av samfunnet, selv om de føler seg litt utenfor alt sammen.

Fin blanding av ulike karakterer med troverdige personligheter, som bidrar til en spennende og sårbar roman.

Fra min blogg: I Bokhylla

Siden dette er Jane Austen, kretser også denne boka rundt ekteskap, kjærlighet, relasjoner og samfunnets forventninger til individet i tidlig 1800-tall i England.

Hovedpersonen Fanny Price blir sendt til sine rikere slektninger for å bo der, og Mansfield Park blir hennes hjem. Herfra brer historien seg utover, og en større krets unge voksne (og noen av foreldrene deres) danner nettet som utgjør romanen. Fanny er godheten og karakterstyrken selv, og forblir tro mot sine solide prinsipper selv når alle rundt henne ikke er det. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde rufset til glansbildet av Fanny litt.

Mansfield Park er en møysommelig gransking av personenes følelser og reaksjoner på hverandres oppførsel. Og som de skriver brev! Og venter på brev! Etter Fornuft og følelse og Stolthet og fordom, opplevdes Mansfield Park som et pusterom. Romanen er mer åpen, og trekker inn omverden i større grad enn de to første bøkene. En far drar til Antigua (i Karibia). En bror drar til sjøs. Klasseperspektivet bringes inn når Fanny får flytte ut av fattigdommen og til Mansfield Park. At det finnes usympatiske og grunne folk i samfunnets toppsjikt, er ingen overraskelse, men Austen nyanserer dette og gjør mot slutten av romanen en finurlig vri når hun sender Fanny hjem til familien i Portsmouth. Skildringen derfra kommer neppe i noen turistbrosjyrer for byen.

Selv om Jane Austen vever intrikate nett av personer og handling, skjønner du fort hvordan dette skal ende: De to gode menneskene som er ment for hverandre, får hverandre til slutt. De løgnaktige og falske får svi for sine manipulasjoner. Mansfield Park har en allvitende forteller som her og der bryter inn som ekspertkommentator, og mot slutten bikker det over i en moralpreken som en redaktør burde strøket.

Mansfield Park er for tjukk, men å lese den er som å grave gull: Plutselig dukker det opp gullkorn som er verd tiden din.

Mr. Darcy! Etter alle disse årene møtes vi altså. Jeg tror det var BBC-serien med Colin Firth, i kombinasjon med Bridget Jones-bøkene, som gjorde Mr. Darcy til en av klodens mest kjente romanskikkelser.

Stolthet og fordoms mest interessante person er likevel Elizabeth Bennet. Jeg innbiller meg at hun må ha vært en radikal romanfigur for 200 år siden; frekk, morsom og skarp, med klare meninger om det fastlåste samfunnet hun er en del av. Men siden dette er Jane Austen og handlingen foregår i den øvre britiske middelklassen, er ikke rommet hennes stort. Da Elizabeth helt mot slutten blåser ut mot henne som sperrer for veien til Mr. Darcys hånd, oppleves det som endelig å kunne puste. Stolthet og fordom knirker seg framover, med lite ytre handling og desto mer samtaler og relasjonsdynamikk.

Da jeg leste denne boka, kom jeg til å tenke på Elena Ferrantes romantittel Kvelande kjærleik. Ikke fordi kjærligheten i denne boka er kvelende, men vilkårene dens er det.

Ser at det er litt delte meninger om oppstart etter sommeren.

Derfor blir det en mellomløsning:
Ny tråd for forslag til Ev11 blir lagt ut førstkommende søndag, 16. august.

Så bruker vi som vanlig én uke på forslag, én uke på valg av bok, og én uke for å få tak i bok dersom man ikke har den.

Felleslesingen starter i uke 37 (7. september)

Hei! For meg passar det fint, nesten når som helst, sånn det er no....
Greit å ha eit par dagar til å pønske ut eit nytt bokforslag- eller kanskje repetere eit som eg har hatt før?....
Uansett er det kjekt å vere med, og kjekt at du Kjell tek ansvaret :-)

Venter i alle fall noen dager.
Vil gjerne høre hva andre mener.

Søndag 9. august 2020

Hei,

Regner med å starte opp igjen om et par uker (23/8).
Vi starter med forslag til bok nr. 11 i kategorien Eldre verdenslitteratur (Ev11).

Er det greit?

Et mesterverk!