Bokelskere.no

Subjektiv bok, ja.
Kom til å tenke på den såkalte virkelighetslitteraturen som utgis nå.
Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, m.m.f.,

Walden er nok en god del mer didaktisk (blærende, moraliserende) enn det som jeg kjenner til av det som utgis nå.

Ofte er de nålevende virkelighetsforfatterne nøye med å påpeke at utgivelsen er en 'roman', (og ikke en selvbiografi).

Har lest kapittelet "Økonomi".

Innholdsrikt.
Og her gjelder det svært mye annet enn pengeøkonomi, selv om det er litt av det også, blant annet regnskaper.

Ifølge fremmedordboka betyr
økonomi:
husholdning; omtenksom forvaltning av de midler som skal tjene til familiens underhold; sparsomhet, sparesans; vitenskapen om all samfunnsvirksomhet som går ut på å tilfredsstile de materielle behov.
Det virker som Thoreau har fått med og beskriver de fleste (alle?) betydninger av begrepet.

Ellers er det svært mye å tenke gjennom når man leser. Mye av teksten er merkelig nok ganske aktuell, og kan gi assosiasjoner til dagens levemåter og forhold i Norge (overflod) og ellers i verden.

Og så er det interessant å lese sitatene fra gamle klassiske litterære verk, så som Bibelen, de homeriske epos og bl.a. Saadis Rosenhaven. Jeg har forresten Frukthagen (Verdensbiblioteket) ulest i hylla.
Fikk lyst til å lese Iliaden og Odysseen på nytt (men det har jeg ikke tid til), også fordi jeg nå leser ei lita bok:
Sylvain Tesson: En sommer med Homer.

Forresten er det mye lærerikt å finne i noteapparatet i Walden.

Blir nok ferdig med kapittelet "Økonomi" i løpet av et par dager.

Og ja, fotnoter er som regel bedre enn sluttnoter, spesielt når notene inneholder mange opplysninger. Og i Walden er det mye interessant og lærerikt i notene.

Jeg trenger nok mer enn tre uker på å lese Walden.
Har utvidet leseperioden til fire uker.

Baksideteksten omtaler boka både som psykologisk thriller og som roman, men synes den heller mer mot en psykologisk thriller, og det er en god en også.

Silje O. Ulstein er en av høstens debutanter, og boka hennes er blitt godt synlig allerede, og det med god grunn. Denne psykologiske thrilleren byr på kreativitet og et spennende persongalleri. Det beste er at historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver.

Stort og spennende persongalleri
Blant de mange av karakterene man møter på i Krypdyrmemoarer, blir man kjent med Liv. Hun bor sammen med to andre gutter. De tre deler en etasje og huseieren en annen etasje, og samholdet går stort sett fint til tross for guttenes hjemmefester. Liv er ofte for seg selv på rommet sitt, spesielt etter at de tre skaffer seg en slange som husdyr, og slangen får navnet Nero. Liv føler seg veldig knyttet til slangen og får en stor beskyttelsestrang for den. De to oppholder seg ofte på rommet. Hun vil ikke at guttene skal vise den frem på hjemmefester, for at slangen ikke skal bli stresset, og for at det ikke skal skje noen ulykker. Guttene blir litt lei av at hun er mest sammen med slangen til tross for at den "eies" av alle tre. Liv føler seg sammensveiset med Nero, for det føles ut som de forstår hverandre. Andre karakterer man møter på er Mariam. Hun er en voksen dame som noen ganger drømmer om å flykte og prøver å forlate familien, fordi hun savner livet som det en gang var, da hun var yngre. Hun er lei av fasade og alt som hører med. Men så forsvinner datteren deres etter en handletur på kjøpesenteret. Har noen tatt henne eller har hun gått hjem? En annen person man stifter bekjentskap til er, Roe som er politimann og som fyller seksti. Han føler seg utgått i sin egen jobb med tanke på all teknologien man er nødt til å lære, og han er en mann som virker å bære på mange byrder. Hvorfor? Samtidig blir man kjent med mange flere. Noen i større og andre i mindre roller.

Dette er en bok som byr på et stort persongalleri, men blir godt kjent med de fleste og bytting av perspektiv er gjort på en god, oversiktelig og flytende måte. Kapitlene avsluttes på en måte at man blir sittende og lese litt til, og litt til, og enda litt til. Selv om man har på følelse av hvordan dette vil ende og hva som egentlig skjer, drepte det ikke spenningen på noen måte. Man vil bare vite om man har rett eller ikke. Det som gjør denne psykologiske thrilleren ekstra interessant, er at noen av kapitlene blir fortalt fra Neros perspektiv, altså fra et slangeperspektiv som er både morsomt og dystert.

Advarer mot noen mørke scener
Advarer om at Krypdyrmemoarer er veldig mørk og dyster. Det er noen episoder som kanskje er sjokkerende og brutale for noen, hvis man ikke er vant til å lese mørke eller dystre bøker fra før av, bare så det er sagt. Det er kanskje ikke en bok man spiser til, eller en bok å kose seg med. Heldigvis er jeg selv vant til mørke bøker, men ikke alle er det. Det var nettopp derfor jeg likte denne så godt. Boka utfordrer dyreliv i feil miljø, menneskerelasjoner og ensomhet på en spennende og oppsiktsvekkende måte.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lørdag 5. september 2020

Ny tråd:
Felleslesing av "Walden - Livet i skogene"

Velkommen til felleslesing av Walden - Livet i skogene av Henry D. Thoreau.

Leseperiode:
Søndag 6. september - søndag 4. oktober
(Uke nr.: 37, 38, 39 og 40).

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (utgave?).

Lenke til hovedtråden.

Vårt lokale bibliotek har fått tak i ei bok, fjernlånt. Det er ei utgåve frå 2007, og det ser ut som om den har vore lesen noke gonger....
Eg har berre bladd litt i den, og er kanskje litt skeptisk til om det er noko for meg.
Uansett skal den få ligge i ro nokre dagar...om diskusjonen likevel skulle gjere meg freista til å delta, så gjer eg det :)

Jeg prøvde. Jeg lover. Jeg prøvde å finne lyspunkter i denne romanen.

Et knippe virkesløse engelskmenn og -kvinner omgås jevnlig, i en slags 1800-talls dating-reality med ekstremt lav intensitet. Å finne en ektefelle, eller "et godt parti" som Jane Austen så herlig kynisk formulerer det, er det alt kretser rundt.

Siden heller ingen av disse Austen-figurene heller har jobb eller interesser utover å treffe hverandre, skrive til hverandre og analysere de to nevnte aktivitetene, blir Emma et omstendelig maraton av "hva tror du han/hun mente med det han/hun gjorde/sa". Jeg falt av.

Plottet er ikke all verden. Emma er ei geskjeftig ung dame som (av kjedsomhet?) prøver å spleise andre par. På side 535 finner hun ut hvem hun selv er forelsket i og vil gifte seg med, noe leseren skjønte ca. 500 sider tidligere.

Boka er for kynisk til å være en romanse og for lite frekk til å være en satire.

Neste bok: Persuasion. Den er nødt å bli en opptur!

Jeg har en heftet utgave av Walden - livet i skogene.
Fant et bokmerke midt i boka, så den er nok bare halvlest. Uansett skal jeg nå lese boka fra begynnelse til slutt.

Regner med at det blir en leseperiode på tre uker, ca. 6/9 - 27/9.

Kjendisene har begynt å skrive bøker. De skriver enten biografi, alene eller sammen med noen, mens andre skriver barnebøker.

Fra artist til forfatter
Marit Larsen er en kjent artist. Hun slo gjennom i jenteduoen M2M sammen med Marion Ravn. For en god del år siden gikk de hvert til sitt, og jobbet med sin egen musikk, begge to. Marion Ravn ville satse i USA, mens Marit Larsen ble populær i Norge, spesielt etter låta: Don't Save Me.

I fjor kom hun med boka Der Agnes bor som hun har laget sammen med Jenny Løvlie, som er illustratør. Den er om i livet i en bygård, og om forandringer som oppstår. Blant annet flytter det inn en ny jente, som Agnes gjerne vil bli kjent med, og hun inviterer henne til å leke. Hun lager en kreativ invitasjon, men den nye jenta dukker ikke opp. Hvorfor vil hun ikke lege sammen med Agnes, og heller vil leke alene? Kommer de to til å finne tonen sammen?

Å bo tett på hverandre
Å bo i en bygård kan by på noen utfordringer siden man bor så tett på, og folk kommer og går. Noen blir der i flere år, mens andre er der på gjennomreise. Selv om man bor tett på hverandre, trenger det ikke å bety at man har god kontakt med naboene sine, eller vet hvem hverandre er. Noen holder for seg selv, mens andre er sosiale. Gjennom de fine og sjarmerende illustrasjonene av Jenny Løvlie får vi et innblikk i hva forskjellige mennesker gjør i leilighetene sine.

Dette blir en kort anmeldelse siden boka er kort, og man vil jo ikke avsløre noe. Litt lettvint barnebok, kanskje også for de minste som er i ferd med å lese, men en sjarmerende og mystisk bok om vennskap, å bo tett på andre, og våge å bli kjent med fremmede.

Fra min blogg: I Bokhylla

Søndag 30. august 2020, kl. 18.05

Valgomgang for Ev11 er avslutettet.

Vinner ble Walden - livet i skogene av Henry D. Thoreau.

Gratulerer!

Resultat av avstemningen (antall stemmer i parentes):

Walden (7)
Jane Eyre (5)
Steppeulven (5)
Tante Augusta (4)
Vredens druer (4)
Madame Bovary (3)
Mrs. Dalloway (3)
Uskyldens tid (2)

Jeg lager diskusjonstråd for felleslesingen av Walden - livet i skogene om ca. én uke.

Om å vere fri...

Åttiåringane Tom og Charlie bur djupt inne i ein skog i Canada - dei bur kvar for seg og er fornøgde med det. Utan band og ansvar kjenner dei seg fri! No og då er dei i kontakt med eit par karar som dyrkar hasj og skaffar dei nødvendige ting, Livet her og no er viktig-døden fryktar dei ikkje - den er ein del av livet.....

Så kjem ein kvinneleg fotograf og ei psykisk sjuk kvinne til dei. Den siste har rømt frå ein psykiatrisk institusjon som ho ikkje vil tilbake til! Einstøingane må gjere val.

Boka er spesiell både i form og språk. Forfattaren brukar språket meisterleg etter mi meining.

Romanen er original, uvanleg og gjorde inntrykk på denne lesaren
Natur, alderdom, kjærleik og framfor alt: Fridom!
Gamlingane er i livet så lenge dei lever!

Nora Krug går forsiktig og lyttende men nitidig frem i en insisterende undersøkelse av tysk nasjonalfølelse og sin egen families historie. Sjelden har har jeg opplevd form og innhold gå slik opp i en høyere enhet. Historie og minner er fragmenter som vi kontinuerlig og på ulike vis prøver å lage sammenhenger ut av, og collagestilen til Krug formidler dette på en måte som tar pusten fra deg.

Har nettopp lest ut Det regnet fugler av Jocelyne Saucier...ei lita litterær perle må eg nesten sei. Det er bok som både er snodig og rørande.. ...med eldre folk som lever i eit samfunn utanfor samfunnet, som ser på døden nesten som ei kvardagshending. Alderdom, kjærleik og fridom står heilt sentralt.
Så leita eg fram ei bok som har stått på vent ei god stund..Arkitektens læregutt av Elif Shafak. Håper den også kan vere noko som kan gi innhald til ei helg som ser ut til å bli grå og litt kjølig. 😊
God helg til deg og...

Ny start til det bedre, eller?

For mye ansvar på en gang
Sara og Sigurd har store plarner for sitt nye hus. Det er ikke akkurat nytt siden de har arvet det av bestefaren til Sigurd. Huset er kanskje gammelt, men byr på fantastisk utsikt og privatliv. Ulempen er at det kreves mye arbeid siden ikke noe er gjort på mange år for å gjøre det hjemmekoselig igjen. Samtidig har de jobbene sine å tenke på. Sara jobber hjemmfra som psykolog, og må finne nye pasienter på egen hånd. Sigurd er arkitekt og jobber med andre i et kontor i byen. Sara tilbringer mye tid hjemme og føler seg ofte ensom av den grunn. Sigurd har alltid vært en mann som jobber hardt og kommer sent hjem, og oppussingen i deres nye hjem blir forsømt og tar tid. Det går utover forholdet, men de prøver å holde ut tingene som oppstår. Tilværelsen til Sara forandrer seg fra mørkt til mørkere da Sigurd en morgen vekker henne for å si at han drar. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Senere på dagen ringer han for å si i fra om at han er kommet frem. Senere samme dag ringer kompisene hans til henne for å fortelle at han ikke har kommet. Er det noen som lyver eller har det skjedd noe alvorlig?

Terapeuten har vært og fremdeles er en godt synlig bok, og har vært det lenge. Alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet, og samtidig krangler man med nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten tok overhånd denne gangen også. Utsatte litt med å lese den, ikke på grunn av forventninger siden det ødelegger så mye, men for å vente til hysteriet hadde lagt seg.Terapeuten er på ingen måte en unik bok, og heller ikke spesiell, men den byr på noen kvaliteter som jeg likte som; mørkhet, stemning, dystherhet blandet med uvisshet. Det er punkter jeg setter pris på i thrillere og spenningsbøker. Men i det hele blir både karakterene og handling noe blast, spesielt karakterene. Man blir aldri godt nok kjent med dem og handlingen blir veldig langtekkelig uten at noe spesielt skjer underveis. Leser man nøye, fanger man opp ting før karakterene i boka muligens finner ut av det.

Boka hadde sine mørke og dystre partier som var veldig spennende å lese om. Det var også interessant å lese om Saras ensomhet og at hun føler seg noe fanget i huset siden Sigurd er mye borte. Hun har ikke mange steder å gå til, bortsett fra sin far som fremdeles bor i barndomshjemmet hennes, og hun har også en søster som støtter henne når det trengs, samtidig er hun opptatt med sine egen familie. Sara er alltid redd for å være en byrde. Hvordan vil de reagere på at hennes mann er forsvunnet?

Nåtid bedre enn delen om parets fortid
Med tanke på at dette er en psykologisk thriller, savnet jeg mer dybde i karakterene og bli ordentlig kjent med dem, og midtveis i boka føles det som om boka stopper litt opp, og det tar litt tid før ting tar seg opp igjen. Dette er også en psykologisk thriller som skriver om nåtid og fortid, og jeg likte best å lese om nåtiden istedet for øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Fordi øyeblikkene fra fortiden ødelegger noe av spenningen. Det er fint å bli kjent med karakterer fra forskjellig tidspunkt i livet, men syntes ikke det passet helt inn denne gang. Det blir noe stakkato over det hele på grunn av det.

Etter mye nøling har jeg endelig fått lest Terapeuten. Den er ikke dårlig, og heller ikke skuffende, men den var heller ikke noe spesielt. Handlingen hadde noe mystikk, og dyster stemning, likevel ble jeg ikke helt bergtatt.

Fra min blogg: I Bokhylla

En underlig thriller istedet for uhyggelig.

Jeg har ikke lest mye av Swanson før, og har sett at bøkene hans får veldig varierte meninger. Tidligere har jeg lest Her Every Fear som også har fått litt blandet tilbakemelding. Oftest er jeg den som ikke liker en bok mens andre liker den, men den gang likte jeg den mens mange ikke likte den. Jeg var en av dem som likte Her Every Fear for jeg syntes den hadde mye atmosfære som mange thrillere mangler, i hvert fall når det gjelder dagens thrillere. Det er enten veldig dødt eller veldig spennende. Ingen mellomting.

Bare en tilfeldighet?
Dødelig bekjentskap fikk jeg lyst til å lese på grunn av baksideteksten. Tenk å kjenne igjen et objekt i noens hus som antageligvis skal ha forsvunnet fra et drapsåsted? Er det det samme objektet eller bare noe lignende? Det skjer med Hen, forkortelse for Henrietta. Hun er gift med Lloyd, og de har nettopp flyttet til et nytt hus. De er barnløse og lever sine rolige liv. Naboparet Matthew og Mira er også barnløse. De blir inviterte på middag hjem hos dem, og etter middag får de en liten omvisning i huset. Det er da Henrietta oppdager et objekt på en peishylle, som er lik et objekt som forsvant fra et drapsåsted som hun leste mye om før i tiden. Om en ung mann som ble drept. En sak som Henrietta ble nærmest besatt av siden det skjedde i nærområdet. Men så har hun hatt episoder før. Hennes mann vet om disse episodene og at hun lider av forskjellige diagnoser, men som hun tar piller mot for å leve normalt. Men hvordan skal hun fortelle sin mann uten at han skal bli bekymret for hennes tilstand, at deres nabo kanskje er en morder?

Dette høres kanskje avslørende ut, men denne episoden at hun oppdager gjenstanden som mulig forsvant fra et åsted, oppdages i naboens hus står i baksideteksten. Får vi vite om det er samme gjenstand eller om det bare en som er prikk lik? Interessant konsept og uhyggelig i grunn, men dessverre var ikke boka det. Både Henrietta og Lloyd, og deres nye nabopar, er relativt unge, men når man leser boka, er det nesten som om de blir beskrevet som om de enten er i seksti eller syttiårene. De blir beskrevet som mye eldre enn de er med sine rolige liv og rutiner. Det er nesten som å se serien Midsomer Murders som var en koselig og fin serie å se på, men som jeg sluttet å se på da de byttet mange av hovedskuespillerne. Da blir det ikke helt det samme. Man får litt av den samme målgruppen og settingen som fra den serien. Saken i seg selv er veldig spennende, men synes ikke at Swanson viser sin beste side herfra. Man blir godt kjent med de to parene, men synes det mangler driv, atmosfære og den uhyggeligheten jeg ønsket var der. Det blir noe lettvint over det hele. Slutten overrasket heller ikke og ble for dum istedet for imponerende. Noe som er synd for dette var en bok jeg så gjerne ville like fordi det virket som det var helt i min gate. Men ble ikke helt fan av utviklingen eller hvordan det slutter. Det er nesten som om forfatteren gikk tom for ideér.

Kommer til å lese mer av Swanson
Selv om dette ikke ble noen favoritt eller var en nervepirrende thriller, kommer jeg til å lese mer av Swanson for han har vist tidligere at han kan bedre. Det ble bare ikke en slik type thriller jeg liker.

Fra min blogg: I Bokhylla