Hei! Ser denne listen er tre år gammel, og du har kanskje også lest André Bjerke selv om han ikke er på listen, men hvis ikke: De dødes tjern, Døde menn går i land og Nattmennesket foregår rundt 40-tallet i Norge, og er i tillegg til psykologisk krim (litt lignende Sort Messe av Dickson Carr) nærmest en studie av syn på kvinner og menn i den tiden. Jfr 'kvinner er pynt', eller snarere - farlige for mennene. Heh. André Bjerke skriver godt og spennende og jeg elsker disse!
Ti kakemumsende lærere samlet rundt bordet for å feire et foster? Nei takk.
En av Jehovas gode tjenere. Bortsett fra at det finnes et par små abere. At han er homoseksuell. At han har begått utukt. Og at han er forelsket.
Og hun skjønte skilnaden på mannens kjærlighet til hustruen, som hadde levd med ham hele det lange liv i tunge og gode dager, og hans kjærlighet til barnet, som bare hadde delt hans gleder og tatt imot hans inderlige ømhet.
Hvis du vil at jeg skal være tenåring, ikke send meg støttegruppa. Kjøp falsk leg til meg så jeg kan gå på klubber, drikke vodka og ta pot.
De siste dagene hadde jeg vandra omkring i ei drømmeaktig tåke. Jeg visste ikke om det var forelskelse eller bare anspenthet, man tar som regel feil av slike størrelser.
Språklig fantasiløs søtsuppe.
Leffi hadde Jarle kjent en stund, han bodde på Haugtussa og hadde kabeltv og rottehale og trommesett og skilte foreldre og hadde sett Maiden i Skedsmohallen
Martyr og Hevneren av Rory Clements er historiske romaner og foregår i Shakespeare sin tid på slutten av 1500-tallet, og Kassiopeias besettelse av Karen Engelmann er krim/historisk roman fra slutten av 1700-tallet i Stockholm. Dette beveger seg nok ikke mot fantasy-sjangeren, men, sånn som Game of Thrones. Har ikke lest dem selv heller, men synes de virker spennende. Likte selv godt Kadaverdoktoren av Kaaberbøl, det er en krim satt til Frankrike helt på slutten av 1800-tallet!
Er ikke overraska! Jeg har oppriktig talt aldri blitt så engstelig, og så til de grader "sett spøkelser" som underveis i Den som graver en grav. Barn som går igjen....huttetu.
Er veldig glad i det selv! Tenkte bare at hvis trådstarter ville ha ordentlig snill krim, burde vedkommende i alle fall advares om høy spøkelsesfaktor i disse. ;-)
Ja, dette er en dokumentarisk bok, du skal ha en skjønnlitterær. Vet dessverre ikke hvilken!
Bøkene om Maisie Dobbs er definitivt kosekrim! Engelsk landsbygd i mellomkrigstiden, minner litt om diverse britiske tv-krim. Synes også Robert Galbraiths (J.K.Rowlings) krim The Cuckoo's calling er litt langsommelig og mer minner om en roman, hvor folk ikke dør i øst og vest - men med en sjarmerende etterforsker. Og ikke minst krimbøkene til Lahlum! De er koselige, de!
Må innrømme at jeg synes Sigurdardottir er alt annet enn koselig, men! Turte for første gang på noen år ikke å være alene hjemme, hehehe. Det var riktignok Den som graver en grav og ikke Jeg vet hvem du er, men jeg har hørt at de alle har denne litt spøkelsesaktige feelen?
Så fantastisk fjollete, og bittert. Takk for link. Første bud er vel kanskje å lese bøkene før man uttaler seg, utrolig at hun ikke har gjort research og lest, før hun stiller seg til skue med denne artikkelen.
Og ikke minst helt utrolig sært for meg som bokleser å skulle tenke meg å kjøpe (og å la være å kjøpe) bøker med tanke på (den økonomiske) støtten jeg dermed gir eller ikke gir forfatteren. Det er jo omtrent dét det virker som Shepherd ønsker vi skal velge bøker ut fra.
Når noen (Rowling) skriver bra/har skrevet gode bøker før, så vil vi jo ha det, det er jo ikke verre enn det - selvom spalteplass, hype og generell publisitet selvfølgelig har enormt å si, og jeg skjønner at denne forfatteren blir bitter av hvordan Rowling rundt egne utgivelser nettopp feier alle av banen i så måte. Men synes ikke publikum voksenbøkene til Rowling er gode (som jeg vet er tilfellet for mange), så vil også hypen forsvinne før eller senere. Store forfatteres utgivelser er vanskelige å konkurrere mot i en viss tidsperiode (se bare på Nesbø i Norge, alle krimforfattere skyr banen rundt hans utgivelser, og venter med sine egne), men sånn må det vel bare være? Og, brannfakkel eller ei, jeg mener det må være slik at folks glede og interesse for og kjærlighet til litteratur (om enn påvirket av hype), kommer før solidaritet med (med-)forfattere.
Synd det er så mange av disse som ikke er å få tak i rimelige utgaver på norsk, noen dessverre ikke i det hele tatt. Norge prioriterer visst ikke Norden...
FEMTEN! (tommel opp og hakeslepp)
Jeg er parat med boken i hånden! Gleder meg!
Takk, strålende!
Jeg er ørlite grann forvirret på grunn av alle lesesirkeltrådene her inne, men vil veldig gjerne bli med i lesesirkelen! Det er altså flere bøker vi leser parallellt?