Bokelskere.no

Det står ikke at den må ha vært banebrytende, det står: Den hadde gjerne stor påvirkning på sin tid ved å være banebrytende.

Har forresten googlet litt og det ser ut som Audible for Android er populært. Det er på engelsk, men jeg antar vel at siden du leser portugisisk så burde det gå bra.

Dette kan jeg lite om, og jeg har akkurat fylt 29 så du behøver ikke å føle deg dum, men jeg er ganske sikker på at det skal være mulig å bruke telefonen din til å høre på lydbok. Det kommer nok noen tekno-genier her etterhvert.

Ser at jeg leste 66 bøker i 2011, og 67 i 2012. Det blir vel i overkant av 5 bøker i måneden. Jeg leser veldig mye i feriene, uansett hvor jeg er. Da jeg i lengre perioder er mye alene blir det ofte mer lesing i disse periodene. Når det gjelder hvor lang tid jeg bruker på ei bok kan det variere fra en dag til omtrent en uke, alt etter aktiviteter ellers. De bøkene som går raskest er krimbøker, da tenker man lite og leser mye.

Koselig bok med bra fremdrift og mye humor

Jeg tar tak i noen av momentene du nevner. F.eks.: er en fagperson forfatter når han skriver om faget sitt? Tja, jeg mener det kommer an på hvor mye en skriver. Gir en ut noen artikler om faget ser ikke jeg på personen som forfatter, men Ingvard Wilhelmsen som har gitt ut flere bøker (4 tror jeg), vil jeg kalle psykiater og forfatter. Da må han vel kanskje også få lov til å kalle seg forfatter når/om han skriver noe i avisa.

Når det gjelder alle de som sitter hjemme og skriver litt på noe de tror/håper en dag skal bli en bok, eller de som blogger og skriver uttallige innlegg "overalt" så er disse, etter mine begreger langt fra forfattere. Hva en forfatter er, synes jeg er vanskelig å definere, men man bør i alle fall ha fått noe utgitt tenker jeg. Å skrive på nettet er jo noe "alle" kan gjøre, det sier ingenting om man kan skrive, eller om man skriver noe som interesser eller berører andre. Spesielt i disse tider hvor "gud og hvermansen" kan gi ut bøker på eget forlag, eller som e-bok, er det enda vanskelige å definere den ubeskytta tittelen forfatter.

Einig, både Kalvø og Nærum er flotte satirikarar. Eg liker folk som har ei meining bak det morosame og viser seg både kunnskapsrike og "vettuge". .

Akkurat nå er klokken 17.34, jeg er i Slone, Texas sammen med Donte, hans advokat og en prest der vi venter i spenning på om henrettelsen av Donte Drumm blir gjennomført klokken 18 som planlagt.

Tilståelsen av John Grisham

Den har jeg foreløpig ikke lest, men det høres lovende ut. Da jeg leste hva den handlet om var jeg usikker på om den passer for meg, men jeg skal nok få lest den etterhvert.

Nå er jeg langt fra en ekspert på klassikere, men jeg tenker at akkurat disse må kunne kalles klassikere i seg selv og da regner jeg med hele samlingen. Vi har sikkert noen One Hit Wonders der de hovedsakelig har en god bok, men når forfatteren har skrevet mange gode bøker synes jeg vi kan ta med hele verket.

Som sagt er ikke jeg noen ekspert på klassikere, jeg liker i utgangspunktet ikke betegnelsen, og jeg er glad det ikke er jeg som bestemmer.

Harry Potter har jeg ikke lest så det blir vanskelig å uttale seg om, men personlig ville jeg ventet 50 år fo å se om de holder seg.

Det var en bok jeg med en gang tenkte på og da må det bli den, det er Burnout av Tiger Garté.

Dette er en oppvekstroman om råskap i et moderne norsk bygdesamfunn på vestlandet. Det er en mørk og vond fortelling om mobbing - trist, sår og tragisk, men også smart, tøff, absurd og frekk.

Dette er en roman jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i, det er tross alt ikke så stor forskjell på bygd og by når det kommer til ungdommens utfordringer.

Synes du beskrev det ganske greit jeg, det er mulig at jeg allerede var inne på samme spor fordi jeg akkurat har lest en bok som kan passe i den kategorien. I Mammas svik ble det ikke lagt noe imellom, det står heldigvis i forordet, og de fleste kan vel til en viss grad skjønne hva det går i om man så nyheter i den perioden. Det var allikevel en beskrivelse helt i begynnelsen der jeg merket at jeg ville få problemer om resten av boken holdt samme nivået. Det gjorde den heldigvis ikke. Jeg er heller ikke spesielt sensitiv når det kommer til grusomme handlinger, det går mye på selve beskrivelsen og hvor detaljert det er.

En sær liten perle, som absolutt anbefales

For din del håper jeg det "bare" er bihulebetennelsen, selv om det er ille nok i seg selv. Høres ikke spesielt behagelig ut. Som du sier er det bare å være tålmodig og ikke minst ta hensyn til kroppen.

Det er nettopp det som fascinerer, de vet forskjellen på rett og galt, men de føler det ikke. De fleste vil ikke gjøre noen vondt fordi de selv klarer å sette seg inn i deres situasjon og kjenne på følelsen, det er nok det psykopaten/sosiopaten mangler evnen til. Det finnes mennesker som er så utrolig sterke at de klarer å komme ut fra disse hendelsene styrket, er enig i at det er like fascinerende.

Takk for innlegget! Jo, eg har lese Klimaks! av min gode venn Martin Nag - mykje godt Ibsen-stoff, både der og i dei andre bøkene hans!

Ser at flere nevner baksideteksten som en veileder, og det stemmer jo i utgangspunktet, men det er også forskjell på hvordan ting beskrives. I noen bøker har jeg opplevd at det er så grafisk at jeg blir direkte uvel, mens andre ganger er de grusomme opplevelsene beskrevet på en distansert måte at det ikke berører på samme måte.

I utgangspunktet tenker jeg at det holder med å dele det inn i barne-, ungdoms- og voksenbøker, om man bruker logikk og fornuft så er det ikke vanskelig å se hva slags bøker man kan reagere på. Allikevel er det noen som går utover det man bør kunne forvente seg, selv i en bok beregnet på voksne. Det blir også vanskeligere nå som sjangrene mer og mer går over i hverandre, tidligere var krim krim og grøsser grøsser, nå er det mange krimbøker som fremstår som grøss.

Jeg synes ikke tankene dine er helt på jordet, i noen få tilfeller tenker jeg at det kanskje kunne vært greit. Musikkbransjen bruker en advarsel om Cd'en inneholder spesielt støtende ord, grov vold eller seksuelle referanser, såkalt Parental Advisory Explicit content. Filmer har tydelige aldersgrenser, det har verken musikk eller bøker, der går det mer på skjønn.

Ser helt klart begge sider i denne saken og vet ikke helt hvilken side jeg står på.