Jeg liker det heller ikke når etterforskerens familie blir innblandet i handlingen. faktisk det jeg irriterer meg mest over når jeg leser :)
Så rart - jeg likte boken veldig godt PÅ GRUNN AV at den ikke sentrerer rundt etterforskerne jeg da. Jeg begynner å bli lei forkvaklede liv, og personlige problemer som tar fokus vekk fra hovedhistorien. Her fokuserte det på den kriminelle handlingen, årsaker til dette og politiet og "den andres" jakt på gjerningsmannen.
Ni år gamle Ingrid Stenshagen blir funnet drept i Nordmarka. Spor på stedet sammenfaller med spor fra tre andre drap, gjennomført for mange år siden. Gjerningsmannen fra den gang, Monstermannen – Reidar Johansen, ble dømt og sitter nå i fengsel. Det siste offeret var Ingrid Stenshagens tante, søsteren til faren hennes.
Politiet drar til Ringerike fengsel for å finne ut hvordan det hele henger sammen. I tillegg bruker de den nylig hjemkomne psykiateren Torgrim Schjelderup, som ekspert på gjerningsmannprofiler i et forsøk på å ta gjerningsmannen.
Samtidig ankommer en navnløs jeg-person Oslo. Vedkommende har fått et oppdrag fra en ukjent oppdragsgiver – denne personen er også ute etter å ta gjerningsmannen, og det finnes bare ett mulig utfall.
Dette var en knakende god debutroman fra den unge forfatteren Ragnar Enger. Historien er kompakt hele veien, uten digresjoner som fjerner oppmerksomheten fra saken. Spenningen drev meg fra side til side, og jeg brukte ikke mer enn ett døgn på å lese den.
Da jeg begynte på boken syntes jeg dette minnet meg om noe jeg har lest tidligere – opptil flere ganger. Og det var en par, tre vendinger i historien jeg var sikker på at oppskriftsmessig skulle komme. Jeg er så lykkelig for å kunne si at det gjorde de ikke! Tvert imot tok historien en vending jeg aldri så for meg – og på grunn av dette klatret boken høyt opp på min liste over veldig, veldig gode krimbøker!
Dette er en bok som definitivt bør inn på påskekrimlisten til alle krimelskere der ute – jeg anbefaler den på det aller sterkeste!
Føler med deg, håper du kommer deg ovenpå ganske snart.
Det hørtes virkelig ut som en stor jobb, men veldig hyggelig. Kan tenke meg det er mye spennende mat.
Jeg vet ikke om man noensinne blir vant til det jeg, men etterhvert må man bare avfinne seg med situasjonen og tilpasse seg. Har du snakket med legen om hjelp til å sove? Du vet sikkert hvor viktig det er :-)
Dette var ei skikkelig bra bok!
Og egentlig trenger jeg ikke å skrive noe mer…
Men jeg må jo det…
Jeg har hørt den som lydbok, og det betyr at den har vært med meg lenge, fordi jeg sjelden finner tid til å høre lydbøker – og det hadde denne boken virkelig fortjent.
Forfatterens måte å beskrive mennesker, hendelser og omgivelser på er så vakker at man er i handlingen hele tiden, og tar det med seg også når man ikke leser. (Jeg har hatt samme følelsen når jeg har lest Steinbeck) … og den følelsen er sjelden i min verden. Dette er i utgangspunktet en thriller/spenningsbok, men dette er også en skikkelig god roman. Publishers Weekley skrev: «Ved elven burde én gang for alle avgjøre spørsmålet om thrillere og spenningsbøker også kan være stor litteratur» – og jeg må si meg fullstendig enig. Det var en fryd å følge historien, og det var ikke noe problem at det tok lang tid å komme fram til hva som egentlig hadde skjedd og hvorfor, fordi veien fram dit var så godt skrevet at det ikke var noe ønske fra min side å bli ferdig med boken.
Anbefales på det aller sterkeste, med andre ord.
She was blind, you see, to many things obvious to others [...].
Eric og Live er to 14 år gamle ungdommer som har oppdaget et merkelig hus i Maridalen. Live har sett en kjendis gå inn dit, og deretter hørte hun stønning og roping – hva er det de holder på med der inne.
Faren til Eric driver butikken World of Spycraft, hvor han selger alt av spionutstyr for å forsvare både seg selv og eiendelene sine med. Eric og Live bestemmer seg for å «låne» noe av dette utstyret for å finne ut hva som foregår i huset.
Det skal vise seg at i huset i Maridalen er det en kvasireligiøs sekt som holder til – Mientologene – de gir usikker ungdom et tilbud om renselse. Ungdommene skal ledes fram til sann åndelig frihet – men ledelsen har nok helt andre motiver i tankene enn ungdommenes ve og vel.
Dette er en kort, lettlest og spennende ungdomsbok. Den har også et viktig budskap, som det er bra at kommer fram i ungdomslitteraturen; nemlig dette med sekter og faren man utsetter seg for hvis man søker seg til slike. Det finnes mange bøker om emnet, men ikke som henvender seg til ungdom.
Mientologene – jeg leste Scientologene – men dette gjelder også flere kvasireligiøse sekter som har som mål å utnytte «svake mennesker».
Jeg tror boken kan falle i smak også for den aldersgruppen den er ment for – handlingen er kompakt uten for mange dødpunkter og holder spenningen oppe hele veien…
Kondolerer. Leselysten eller orken til å lese får komme etterhvert.
Den influensaen misunner jeg deg ikke, håper du er bedre nå.
Aner ikke hva som skjer med dagene, siden jeg i stor grad er sengeliggende så burde de gå sakte her og. Nå som jeg endelig sover om natten så hender det at selve dagen er ganske lang, men det gjør ikke noe.
Min kamp tror jeg du har holdt på med minst like lenge som jeg har holdt på med Fagerskinna. Helt ulike bøker, men jeg tror begge er bøker som krever noe av sin leser.
Det tar den tiden det tar, ett motto som passer på livssituasjonen ellers også :-)
NRK-kjendisen Allis Hagtorn flykter fra en skandale, og trekker seg fullstendig vekk fra offentligheten. Hun søker ly i en eldre trevilla, som hushjelp og gartner for Sigurd Bagge.
Han befinner seg på arbeidsrommet sitt hele dagen, mens de venter på kona hans. Men hvorfor kommer hun aldri tilbake? Hvorfor er han så hemmelighetsfull.
Denne boken hadde jeg neppe kommet til å lest hvis det ikke hadde vært for at den kom på kortlista over nominerte bøker til Bokbloggerprisen. Dette er ikke den type bok som fenger meg noe særlig, og ved å lese den ble ingen av mine fordommer utfordret. Jeg likte den ikke!
Historien har vi lest før. Kvinne flykter fra fortiden sin, kommer til mann som også har sine hemmeligheter, begge skjønner at den andre har hemmeligheter, men de snakker ikke om det. Kvinnen blir (selvfølgelig) betatt og forelsket i denne mannen, han er litt skummel og viser sider ved seg selv som burde fått varselklokkene til å kime uavbrutt – men hun reiser ikke derifra… i hvert fall ikke for godt. Og så ender det som det alltid gjør!
Jeg blir irritert over denne måten å portrettere kvinner på – en kvinne som definerer hele sin identitet i hvordan hun er i forhold til menn – som higer etter oppmerksomhet, komplimenter og anerkjennelse. Hvor alt hun gjør er for å tilfredsstille det mannlige kjønn.
Slutten minner meg om Fuglane av Tarjei Vesaas, og når også denne boken heter Fugletribunalet og er skrevet på nynorsk blir sammenligningen total. Her er to mennesker på rotur i båt, men fokus flere ganger på årene… lyder kjent?
Så nei, ikke en bok som falt veldig smak hos meg – selv om det nynorske språket gjør leseopplevelsen nydelig og poetisk!
Da var det plutselig helg igjen, det går så fort at jeg nesten ikke klarer å henge med.
Lesingen går sakte, men jeg får stort sett lest litt hver dag. Det er fortsatt Kane and Abel av Jeffrey Archer som blir lest. Dette er en veldig god og lærerik bok, siden handlingen er lagt til Den store Depresjonen får jeg litt kunnskap med på kjøpet.
Jeg skulle også lest The Master and Margarita i forbindelse med leseringen, men på grunn av usikkerhet angående leseformen var jeg litt treg med å bestille den. Første kapittel er lest og spørsmålet er om jeg skal vente opptil 10 dager på at boken kommer i posten, laste ned hele utgaven fra Amazon.com eller lese i den norske utgaven på nb.no. Fortsatt litt usikker på hva jeg velger. Fagerskinna sagaen om Norges konger er også fortsatt med meg.
Ellers blir det forberedelser til påske, jeg håper å få til noe brødbaking i helga og kanskje jeg endelig får hengt opp vårgardinene.
God helg!
Et eget rom til bøkene hadde virkelig vært noe, jeg drømmer ikke om noe annet enn innebyggede bokhyller og plass til en virkelig god sofa eller til og med en seng. En leselampe bak sofaen og en trygg plass til stearinlys. Og en sånn gammeldags globus, oppdatert selvfølgelig, det har jeg alltid hatt lyst på.
Deroppe fra vilde jeg aldrig have kunnet erobre mig den stilling i verdenslitteraturen, som jeg nu er indehaver af. Deroppe fra vilde det aldrig være faldet i min lykkelige lod, således som nu, at bære det norske navn videre ud omkring i verden end nogen anden nordmand hidtil har formået på digtningens område, - og vel ikke på noget andet område heller.
Dichten ist schön; aber die Wirklichkeit kann doch dann und wann noch viel schöner sein.