Da er jeg og ferdig med kapittel syv. Dette er ikke oppmuntrende lesning og personlig synes jeg det blir mørkere og dystrere jo lenger man kommer, men jeg synes det er gripende realistisk og ganske så bra. Sånn jeg ser det er ikke dette en bok der man kan avsløre så mye ved å fortelle om handlingen, men det er kanskje andre som mener noe annet.
Det er flere som har nevnt at navn eller enkeltpersoner ikke er så viktig i denne historien og det holder jeg med i. Om det er tilfeldig eller et bevisst grep fra forfatteren vet jeg ikke, men som deg har jeg ikke så store problemer med det i denne historien som jeg har hatt i andre. Vi blir bedre kjent med et par personer, men jeg opplever at de alle er statister i en viktigere historie.
Er usikker på om jeg klarer eller ønsker å legge bort denne så jeg får heller notere for meg selv og kommentere når den andre tråden kommer.
Dette ble for intellektuelt og akademisk for meg, så jeg brøt etter 100 sider :)
Det problemet kjenner jeg igjen, har litt for store problemer med å legge fra meg jeg og.
"Vil ikke reise, kan ikke bli" har jeg sett på som en typisk lettbeint roman, men nå som du sier at den handler om voldelige forhold så må jeg kanskje være på utkikk etter den.
Det synes jeg ikke var en tåpelig tanke i hele tatt, det er nok mange som hadde hatt godt av å lese denne boka. Verdens ledere hadde nok hatt godt av det, og ungdommen er jo fremtidens ledere.
Er enig i at det er nok sarkasme og humor til å bryte opp den dystre stemningen. Jeg har akkurat begynt på kapittel fire og gleder meg til å lese videre. Oversettelsesproblemer har jeg ikke lagt merke til, men det vet jeg at jeg har en tendens til å overse om jeg blir engasjert i historien.
Er litt seint ute idag, selv om denne uka faktisk har gått veldig tregt så var det plutselig fredag igjen. Har lest en god del denne uken og håper det fortsetter gjennom helgen. Jeg har også fått bestilling på fem luer så det kommer til å bli både håndarbeid og lesing i helgen.
Denne helgen fokuserer jeg på lesesirkel-boken Ukjent soldat av Väinö Linna, en bok jeg liker veldig godt så langt. Forfatteren er veldig god på å skildre ulike menneskelige reaksjoner og sinnstemninger i en presset situasjon.
Er usikker på om jeg trenger en bok ved siden av, men jeg har også Hells's Fortress bok nummer 7 i Righteous-serien av Michael Wallace.
God helg!
I motsetning til deg har jeg aldri hørt om boken, men jeg er alltid interessert i ny kunnskap og nye perspektiver så dette er en bok jeg ble nysgjerrig på. Det ser heller ikke ut som jeg var tilstede i historie-timene for Vinterkrigen og fortsettelseskrigen var helt ukjente for meg.
Har også fullført andre kapittel og må si meg enig i at han skriver bra. Du ser for deg omgivelsene og kjenner adrenalinet, redselen og skrekken til de unge, umodne soldatene. For meg oppleves det veldig realistisk og sånne historier liker jeg. Når man beskriver krig så blir det nødvendigvis både mørkt og til tider ubehagelig.
Så langt synes jeg den lever opp til omtalen på snl.no:
Hans forfatterskap er preget av sterk realisme og et inngående kjennskap til den alminnelige mann og kvinnes tenkemåte og reaksjoner.
På snl.no leste jeg også at en av soldatene, Vilho Koskela, også er med i hans visstnok like kjente romantrilogi. Skal prøve å være på utkikk etter han når jeg leser videre.
Vil du si noe om hvordan du mener boka får en ekstra dimensjon av å vite om bakgrunnen til forfatteren?
Bøkene om Finnskogen har jeg liggende her et sted tror jeg. Gleder meg til å lese de, spesielt fordi jeg har aner derfra. Nå må jeg nok grave litt i flytteboksene å se om jeg finner de.
Nåleputene var fine, men disse bollene skulle gjerne jeg hatt i samlingen min.
Takk! Skulle vere i orden nå.
Har ikke noe behov for en egen kategori for nobelprisvinnere, men jeg kan være åpen for det om det ikke blir mellom hver syklus. Annenhver tenker jeg holder om det skulle bli aktuelt.
Adrenalin og testosteron på banen er bra, det er noe av det jeg liker med hockey :-) Fotball fulgte jeg med på noen år, men jeg fant etterhvert ut at det var gutta som var interessante, ikke selve spillet. Den interessen ga seg derfor ganske naturlig når den verste fjortis-perioden var over.
Halloween har jeg ikke noe spesielt bra forhold til, jeg liker ikke unger og jeg liker ikke å kle meg ut selv så den høytiden skjønner jeg lite av. Det har nok noe å gjøre med at Halloween ikke kom ordentlig til Norge før jeg var akkurat litt for gammel. Ellers koser jeg meg også med dårlig vær, fyr på peisen, kakao og veldig god samvittighet siden jeg uansett ikke får gått ut.
Det hørtes veldig deilig ut, håper du koser deg :-)