Jeg (som også er Mihoe) vil veldig gjerne se bokhyller!
Ja, Frobenius er en skjult jeg skal lese mer av!! Jeg må også si meg enig i Arto Paasilinna - han likte jeg ikke..
Jeg er faktisk på flere steder på en gang (rimelig imponerende). For tiden er jeg i Leipzig, Tyskland med (Goethes) Faust, tidspunktet er jeg usikker på. Jeg er også i en bygd innerst i en fjor på nordvestlandet med Hilde Myklebust' Glødepunkt.
Dette var en fin liste. Jeg har lest et par av bøkene, og ble jaggu inspirert til å lese minst en til.
En stor bok - både rent fysisk, historiemessig og fortellerteknisk.
Anbefales på det varmeste - selv om en bok på over 1000 sider kan være litt avskrekkende er det mer enn verdt det.
Edy Poppys Anatomi. Monotomi er en ypperlig bok flere virkelig bør få med seg!
Jeg er så enig i at begynnelsen er treig! Så treig at jeg ikke kommer lenger enn side 37 faktisk.
Tok en kikk i en tilbudskasse hos Tanum og fant noen fine bøker. Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Skomsvold. Voksenting av Børja. Noe som hjelper av Høvring. (Ja, jeg liker norske kvinnelige samtidsforfattere!)
Da jeg kom hjem bestilte jeg to stykker fra bookdepository: Joseph Andrews av Fielding.(pensum!) A plea for eros av Hustvedt.
En bok som får en til å revurdere ens oppfatning av autister. Kunne godt vært mye lenger, men fin så lenge den varte.
Flere burde lese Flannery O'Connor! Selv om denne boka ikke er det beste jeg har lest av henne - min favoritt vil alltid være The Violent Bear it Away - er det umiskjennelig henne. Litt mørkt og dystert, men samtidig alltid med en ironisk humor som gjør det helt spesielt.
Jeg tok med meg Edy Poppys Sammen.Brudd her en dag - og i morgen skal jeg bytte til meg 1Q84 av Murakami. Gleder meg til å komme igang med begge to!
Sabbath heard a chuckle from the crowd, somebody saying something funny at a funeral. It always happens. The small man who'd just arrived must be the rabbi. He was holding a book. Immediately he was offered shelter beneath an umbrella. Another chuckle. Hard to tell what that meant about the person who died. Nothing probably. It was just that the living were living and couldn't help it.
Hei, sier jeg. Er du her. Ja, sier broren min. Han lener seg tilbake i baksetet og stirrer på meg. Øynene hans er blitt mørkere blå, himmelblå som himmelen i bestefars øyne. Hvorfor la dere meg ned i det hullet i dag, sier broren min. Firfislegutt, sier jeg, det forstår du vel. Du er jo død. Er jeg det, sier broren min og klør seg på kneet. Han piller på en pæreformet skorpe han sikkert har hatt i ukesvis. Han ser på meg. Sofie, sier han, hva betyr det å være død. Jeg ser på ham. Jeg lenge på ham. Så mye har han aldri sagt til meg før. Det betyr at du ikke kan være sammen med mamma og pappa og meg lenger, sier jeg. Jeg hører at stemmen min er annerledes. Boren min ser fremdeles på meg med det samme blikket, det forandrer seg ikke. Da må vi si ha det da, sier han. Ja, sier jeg. Nå må vi si ha det.
Det er bare mennesket, med sin store hjerne, som er dum nok til å spise på seg dårlig helse.
Hvordan folk dør tar nesten livet av meg nå og da.
Ser at de som har skrevet om denne boka her inne ikke har lest den ferdig.
Det er ikke lett-tygd materie, men jeg opplever likevel at den gir belønning for strevet. Språket er til samme tid poetisk og konsist, Jelinek klarer å fange noen stemninger det er sjelden man finner så bra beskrevet.
Underveis fikk jeg dog en følelse av at hun fikk Nobelprisen fordi man ikke rakk å gi den til Thomas Bernard. Teksten hennes minner litt i formen, selv om sikkert enkelte kjønnsteoretiske leser vil mene den er mer kvinnelig. Kroppen er ekstremt mye mer tilstede i Pianolærerinnen enn i noen Bernards bøker.
Nå om dagen har jeg mange bøker på gang. Muntligeksamen om noen dager, så dermed leser jeg to fagbøker (Fiksjon og film, Lothe og Lyrikkens liv, Janss og Refsum), i tillegg leser jeg dikt i "Dikt fra antikken til vår tid" samt at jeg leser Mrs Dalloway og Mørkets hjerte. På sengekanten leser jeg Journalisten av Niels Fredrik Dahl. Skal si jeg gleder meg til tirsdag og alt er over!
Selv har jeg aldri vært på festivalen, men følger med på radio og ymse blogger. Får litt følelsen av at arrangementene fylles opp av bibliotekarer, forlagsfolk, journalister og en og annen forfatter. Til dere som har tilbrakt noen dager i Lillehammer i disse glade litteraturdager, hvordan er det med vanlige folk egentlig?
Omslaget har noe å si, det kan være grunnen til at man plukker opp en ukjent bok. Jeg setter også ekstra pris på vakre omslag, eller omslag som gjenspeiler bokens innhold godt.
Rasket med meg Unni Drougges Skurken i mitt drama heter kjærlighet fra Norlis boks med ukjente perler (?) til 49kr. En bok det var på tide jeg fikk i samlingen!