...da jeg kom, saa sad alle der,som Storinkvisitorer færdige til at føre os Brandstiftere og Rabaldermennesker paa Baalet til Skræk for Andre, der kan driste sig til at have en anden Mening end Frøken Krog.. (Brev til Anton i mai 1889)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sannferdig soge

Til skogs aleine etter molte.
Berre så vidt eg fekk lov.
Men her var eg no da, og jammen
gjekk eg rett på ei stor myr,
gyllen av moden molte.

Sette ned seksliterspannet til å tømme i
og gav meg til å plukke i literspannet.
Dette gjekk sanneleg bra.
Det er moro å vere aleine i skogen
og moro å plukke slike fine bær
når det er så nok av dei som her.

Vart nok litt lei av det etter kvart,
men dreiv på til seksliterspannet var fullt
og tok enda ein runde med literspannet.
Sola var i ferd med å gla.
Tenk å komme heim med sju liter molte!
Kva kom dei til å seie da?

Men var var seksliterspannet?
Søkk borte. Eg leitte og leitte.
Grein litt, men kva hjelpte det.
Måtte berre tusle meg heim.
Dei tok vel til å bli redde for meg no,
og skogen blir så annleis når sola går ned.

Kom heim med ein liter molte.
Fortalde om det store spannet,
såg at soga ikkje heilt vart trudd.
Men den store hjelparen i all slags nød,
han goffa, var på pletten. Han sa:
"I morgon tidleg går du og eg til skogs
og ser etter spannet.
Vi finn det sikkert når vi er to.
Få deg litt at og gå og legg deg no."

Neste morgon labba vi til skogs.
Og trur du ikkje at vi fann spannet.
Rettnok berre godt og vel halvfullt no,
men alle veit da korleis moden olte
sig saman i eit spann.
Det var berre skryt å få
da eg sette spannet på benken heime
og ropte i triumf: "Sjå!"

Og smilen hans goffa var så blank,
og eg såg
at stod å triumferte så smått, han òg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

GOFFA

(John Svendsen Moren 1845 - 1923)

Det var berre vi som hadde ein goffa.
Andre hadde ein bessfar eller to.
Fordi han var aleine om det namnet
brukte dei andre det òg på han.
Det var like gjerne ein av dei som sa:
"Kom, no går vi inn åt'n goffa."

Han var kårkall.
Avsett? Til overs? I vegen?
Ein gretten gubbe som erga seg
over alt ungfolket gjorde?

Å nei. Ikkje han.
Han var i sving tidleg og seint,
lett på foten, lett i skrotten,
med gløgge auge og mangkunnige hender.
Alt ikring seg visste han å nytte ut.
Kunne alle slags gamle teknikkar,
lærte seg nye.

Eg minnast mørke haustkveldar
då han brende trekol og tjøre
i ei mile i skogkanten.
Mystisk prosess, nesten uhyggeleg.
Mystisk og nesten uhyggeleg
var han sjølv òg da.
Det hende ein av oss ropte på han
for å forvisse seg om
at den svarte kolbrennaren
verkeleg var han.

Og svart stod han i smia
og greip med lange tenger
ut av essa glødande jernstykke
og andre bruksting.
Kjapt klang slegga mot steet.
Blåsebelgen pusta tungt, tuhungt.

Oppved Hundselåa hadde han
sagbruk og mølle.
På saga fekk vi ikkje vere med.
I mølla var vi velkomne.
Når han tråkka rundt der
var han kvit, pudra av mjøl
over heile seg,
og reint særskilt blid.
Mølla var da òg ein triveleg stad:
varme, mjøllukt, logn kvernsteinstur
og han.

I stormyra nordanfor jordet
spadde han og gjengen hans opp torv
til tørking og maling.
Han dreiv i stor stil.
Hadde forretningskonvoluttar, ja da,
påtrykt: "Moren Sag, Mølle & Torvstrøfabrik".

Heime i kårhuset
hadde han innreidd snekkarverkstad.
Triveleg stad, det òg:
dreiehjul, høvlar, hoggjern,
lukt av varmt lim og fersk høvelflis.
Der reaprerte han ting og laga nye,
så som finurlege leiker til oss,
og små river og ljåar, prydde
med utskorne og måla krusedullar
som gjorde dei meir freistande å bruke.

Jeger og fiskar som han var
tok han oss med på ekspedisjonar
som kunne bli så spennande
at han forbaud oss å fortelje heime
kva som nærepå hadde hendt.

I skreddtartimen ville han gjerne kvile.
Men ofte var det nettopp da
at vi som leika fann ut
at no ville vi inn åt'n goffa.
Vi han rundt gyngestolen hans:

"Fortel, goffa!
Fortel om da du var liten.
Fortel bjønnhistorier.
Fortel om a Tore med rompa!"

Alltid var han til stades
for oss onga.
Og alltid til stades, med heile seg,
i sine mangfaldige gjeremål.
Han levde i ei tid
som var den rette for han.
Eg trur han var ein lykkeleg mann.


Han døde da eg var seksten.
I den alderen ser ein lite
etter dei ein har bak seg i tida.
Og i alle skiftande tider sidan
har eg vel tenkt på han
berre som snarast når eg rørte ved
ein og annan fin ting eg har
frå hans lette, sikre hand.

Men her eg er no
veit eg han har vore
ein grunnvoll under heile livet,
og han kjennest så nær
som det var like før eg sjølv
eller ein annan onge sa:
"No går vi inn åt'n goffa."

Det er godt at mine etterkommarar
er i slikt med han

Godt sagt! (4) Varsle Svar

'Are you armed, Lestrade?' The little detective smiled. 'As long I have my trousers, I have a hip-pocket, and as long as I have my hip-pocket I have something in it.'

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvor finner jeg filmen? Jeg har lett lenge, men finner den ikke.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Elsker den!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
  • når du akkurat har byrja å lese ei bok, og den er så fantastisk at du ikkje klarer og slutte, før du har kome til siste sida.

  • når ein les for barn, og ein ser kor levande historia vert for barnet i augene deira, og dei stiller tusen spørsmål.

  • når du ikkje får søve om kvelden og den du er glad i les høgt for deg.

  • når du går inn i den perfekte bokhandelen, der det er bøker frå golvet og heilt til taket, og alle ser ut som heimlause skattar som berre ventar på at nokon skal gi dei ein heim, og sjå dei.

  • når du sit på toget, eller bussen eller ein cafè og ser ein framand les ei bok du er glad i, og du følar at det er eit usynleg venskap mellom dokke.

  • når du les ei bok som er så god, at du kan lukte regnet på asfalten i New York, høyre praten frå marknaden i India eller føle gleda til hovudpersonen langt inn i hjarterøtene, sjølvom du sit på ein studenthybel i vinter-Noreg.

  • når du aldri har fått diskutert ei fantastisk bok, og endeleg møter nokon som har lest akkurat den boka for fyrste gong, og dokke kan prate i timesvis, lukke.


Godt sagt! (30) Varsle Svar

But I can't pull myself away from a nagging suspicion that it just can't be this simple. What I mean is this: Prozac has rather minimal side effects, the lithium has a few more, but basically the pair keep me functioning as a sane human being, at least most of the time. And I can't help feeling that anything that works so effectivly, that's so tranformative, has got to be hurting me at another end, maybe sometime further down the road.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

There was no way I could have explained my chronic moroseness to the head counselor, no way I could tell her how I had already alienated most of my bunkmates- who were themselves into Donna Summer and Sister Sledge and arguing over who got to be John Travolta and who got to be Olivia Newton-John in their lip-sync renditions of Grease- by playing Velvet Underground on my crappy little tape recorder late into the night. How could they possibly understand why it made no sense to me to listen to disco music and dance around the cabin when I could lie on the concrete floor with just the single bulb of bathroom light while Lou Reed's voice would lure me into a life of nihilism?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

And the scariest part is that if you ask anyone in the throes of depression how he got there, to pin down the turning pont, he'll never know. There is a classic moment in The Sun Also Rises when someone asks Mike Campbell how he went bankrupt, and all he can say in response is, "Gradually and then suddenly." When someone asks how I lost my mind, that is all I can say too.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Eg hugsar noko Morrissey sa om å vere tilfreds. Han sa at det er umulig for eit menneske å vere tilfreds. Du prøver heile livet å bli tilfreds, men du kjem aldri dit, for du legg til sides alt det viktige, du legg all viktige ting til sides mens du ventar på den dagen i livet ditt som aldri kjem.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Eg synest at ein av dei to som har denne som favorittbok burde skrive noko her snart!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Utrulig bra faktabok om klimaendringane. Ei bok alle børr lese! spesielt såkalla "klimaskeptikarar"

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sirkuskunstnere og varieteteater vil aldri klare å trollbinde meg på samme måte som steppeland og regnskog, himmelrommets miliarder av galakser og alle millioner lysår mellom dem.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

For jeg er den første til å mene at to mennesker kan være nær hverandre selv om den fysiske avstanden er stor.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Verden er ikke en mosaikk av tilfeldigheter, Sveinn. Den henger sammen

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har ikkje lest denne boka ennå, men skal så absolutt gjere det. For dei som har lest andre bøker av John Green kva slags av dei er best?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er du lei deg for noe, spurte mammaen? Nei, sa Mummitrollet. I morgen er det en ny lang dag, sa mammaen. Helt din egen fra begynnelse til slutt. Det er vel en deilig tanke.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hun hadde stor familie og kjente en hel mengde mennesker, skjønner du, det kan man godt gjøre selv om man ikke har noen venner.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er kveld for en sang, tenkte snusmumrikken. En vise som skal ha en del forventninger og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Reidun SvensliIngunn SPiippokattaReadninggirl30Torill RevheimFindusHeidiHilde Merete GjessingEmil ChristiansenTine SundalKari ElisabethAnniken RøilIngvild SAnne-Stine Ruud HusevågOle Jacob OddenesKirsten LundFride LindsethMarit HøvdeG LskognymfenEllen E. MartolLailamarithcVannflaskeVibekeBjørn SturødSynnøve H HoelBjørg L.IreneleserKorianderBeathe SolbergMarit HåverstadDolly DucksiljehusmorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudCarine OlsrødLene MHilde H HelsethKaramasov11Stein Kippersund