Bokelskere.no

Juva er av blodleserætt, men hun hater alt de står for. Alt hun vil er å jakte. Hendelsen i barndomshjemmet, driver Juva ubønnhørlig inn i farlige ting, der valdari hersker. De som aldri dør. En bekmørk hemmelighet om blodleserne, som forandret verden, og som nå kan gjøre det igjen. Nå må Juva sette redselen til side, og konfrontere barndommens mareritt.

Første bok i ny trilogi fra samme univers som «Ravneringene».

Litt vanskelig å komme inn i, men det gikk seg til. Kult med norsk fantasy!

Vilde er midt i livet. Et brev fra sykehuset til Vilde, kommer med dårlig nytt - brystkreft. Hvordan skal hun leve livet nå når det plutselig kan bli vesentlig kortere enn forventet. Hun har en gammel mor som bekymrer seg, og venner som mener dette og hint.
En rotte og en rev, spiller også roller i historien.

Det er godt skrevet, og jeg synes Grimsrud gir et godt innblikk i å være kreftsyk. Dyrenes «avbrytelser» derimot, er forstyrrende, og jeg skjønner foreløpig ikke hensikten med dem.

Forfatteren fikk Brageprisen posthumt for boken.

Oskar Brattenschlag er nå bosatt i London med sin kone, Ada. Året er 1909. Denne dagen har han og Ada 10 års bryllupsdag, og han har gått tidlig fra jobben ved ambassaden for å kjøpe gave. På veien blir han tilsnakket av en kar som kaller seg Powell. Han tipser Oskar om en antikvitetshandel hvor det befinner seg en skorpionbrosje. Oskar må skynde seg, sier Powell. Verdens ondeste mann vil nemlig også ha kloa i den, og han er på vei. Handleturen blir en særegen opplevelse for Oskar. I butikken finner han også en tarotkortstokk. Han kjøper både den og brosjen, men ikke uten ubehageligheter. Verdens ondeste mann, Aleister Crowley, kommer faktisk også til butikken, og han blir rasende når han skjønner at Oskar har kommet ham i forkjøpet.

Etter denne handleturen bærer det avgårde med merkelige og mystiske hendelser. Heldigvis ankommer Sebastian Lagergren fra Norge, men selv han må innrømme at dette ikke er noe «barneskirenn».

Nok en fornøyelig krim med det umake paret i hovedrollene. Forholdet deres minner litt om Watson og Holmes. Litt vel langdryg til tider.

Hun er middelaldrende nå, og lever av å oversette bøker. I tillegg skriver hun selv en bok; historien om henne og forholdet hun en gang hadde til en mye yngre mann. Prosjektet overvelder henne, og hun vet ikke om hennes minner om dette forholdet egentlig er ekte.
Nydelig språk, og veldig annerledes. Selv om det på en måte er lite handling, er den interessant og man er spent på hvordan forholdet var, hvordan det utviklet seg, og hvorfor/hvordan det tok slutt.

Mitt valg av månedsbok i Elidas1001-lesesirkel, der tema er kvinnelige forfattere.

Sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz.

Servaz er suspendert etter hans forrige sak.
Midt på natten blir han oppringt fra en person som har vært savnet i årevis. I hui og hast reiser han til landsbyen Aiguesvives, der oppringningen kom fra. Like etter blir en ung mann funnet brutalt drept. Så går det et massivt steinras fra fjellet, og landsbyen blir isolert på ubestemt tid. Mordet på den unge mannen, blir ikke det eneste, og forakten for politiet øker. Heldigvis rakk Irène Ziegler inn i dalen før raset, og sammen må de prøve å løse nok en grotesk sak.

Kjent stil så langt, og selvsagt peker mye mot Martins fortid og hans nemesis Julian Hirtmann.

Tvillingene Stella og Desiree, bor i en småby i sørstatene. De nedstammer fra byens grunnlegger, som var veldig opptatt av vakre ting, og lys hud. Mallard, som småbyen heter, er derfor befolket av mennesker med hud som kan tas for hvit, men de er opprinnelig svarte. Stella og Desiree er som erteris, og ønsker å reise fra småbyen til storbyen, New Orleans. Som 15-åringer rømmer de, men alt blir ikke som Desiree trodde på forhånd. En dag forsvinner Stella, og Desiree er for første gang alene.
Fjorten år senere kommer Desiree tilbake til Mallard. Med på slep har hun datteren, Jude. Hun er kullsort i huden, og det er ikke en farge som passer inn i Mallard. Desiree er desperat etter å finne Stella, og får hjelp av en hodejeger i søket, men det er alt annet enn enkelt.
Også Stella har fått en datter, og hun er, i likhet med Jude, nysgjerrig på mødrenes oppvekst i Mallard. Familiehemmeligheter får ikke lenger lov til å ligge gjemt.
Historien starter på 60-tallet, og varer til midt på 80-tallet. Veldig god og rørende bok.

Boka ble kåret til årets beste av Time, er en favoritt av Obama, og filmrettighetene er solgt til HBO.

Bokas hovedperson er halvt dansk og halvt tysk. Hennes far ble født under et bombeangrep i Berlin. Hans far satt i fangenskap i nærheten av Hitlers bunker. Denne Opa, er en skremmende figur; hatet av sønnen, fryktet av barnebarnet.
Kvinnens far hater alt som er tysk, og grep første mulighet til å flytte fra Tyskland. Han havner i Danmark, og er meget motvillig til at datteren skal få besøke Opa og Oma i Tyskland. Moren hennes presser på, og hun blir også kjent med de tyske søskenbarna sine.
Som voksen blir hun kontaktet av fetteren fra Tyskland, som har en hemmelighet å dele. Deres Opa var nemlig i Polen under 2. verdenskrig, og var med på å sende polske jøder til leirene.

En lettlest sidevender om familie, angst, rotløshet, og om å være på feil side i en krig.

Billy Pilgrim, bokas hovedperson, ble fanget av tyskerne under 2. verdenskrig. Fra Luxembourg blir han og andre amerikanske krigsfanger, fraktet med tog til en fangeleir. Alle offiserene er engelske. Senere havner han i Dresden under bombingen av byen. Her overlever han i kjelleren på Slaktehus 5.
Flere bisarre historier veves inn i denne satiriske fortellingen, som er et solid spark til krigen og amerikansk besteborgerlighet. Det baserer seg på forfatterens egne krigsopplevelser.

Det er til tider sært, og vanskelig å følge. Hva som er fiksjon, og hva som er virkelighet, balanserer på en knivsegg.

Boka er Vonneguts debut, og havnet på lista over «1001 bøker du må lese før du dør».

Det handler om en 2000 år gammel skattejakt. Vi skal gjennom folkevandringstiden, mellomkrigstiden, og fram til 2010. Sentralt er to historikere, fra henholdsvis Norge og Sverige. Svenske Staffan, har nemlig kommet nær løsningen på mysteriet med gullmenoraen som ble stjålet i år 70.
Det er en massiv historie som blir fortalt. Kanskje litt for massiv. Staffan forteller sin norske venn det hele, men det er traurig. Sendrektig og altfor mange digresjoner underveis.
Det er synd å si, men det mest spennende er faktisk det som skjer i vår egen tid.
Grunnen til at jeg fullfører denne mastodonten av en bok, er historien om gotere og vandaler, som huslyden er i slekt med. Pluss også på litt nysgjerrighet, så er vi der! Det var absolutt ikke verdt å fullføre…

En middelaldrende kvinne er på hyttetur med et vennepar. På ettermiddagen går venneparet en tur, men kvinnen blir igjen i hytta. Hun regner med at paret havner på vertshuset, og går og legger seg. Da hun våkner et hun alene med parets hund. Venneparet har ikke kommet tilbake. Hunden finner veggen først, og det blir et ublidt møte. I løpet av natten har en gjennomsiktig vegg blitt dannet rundt henne.
Kvinnen skriver en slags dagbok, og gjennom den blir leseren kjent med hvordan hun har gått fram for å overleve den ufrivillige isolasjonen.
Det er en stillferdig historie, men uhyre velskrevet og interessant.

Dette var en helt ukjent bok/forfatter for min del. Heldigvis hang jeg meg på månedsutfordringen til Trondheim leser.

Camagu har bodd i USA i 30 år, men har nå returnert til hjemlandet og Johannesburg. Senere flytter han sørover til en liten landsby. Her blir han vitne til en feide som har pågått i 150 år. Gruppene, Troende, og Ikke-troende, er konstant uenige. Det var et tvillingpar som startet det hele, og det ser ikke ut til å ende med det første. Den ene gruppen vil nemlig bygge et kasino og en resort som skal lokke turister til stedet. Det som ofres er natur og habitat for diverse dyr, men det resulterer også i flere jobber til de innfødte.
Stakkars Camagu, befinner seg plutselig i midten av denne konflikten, og vet ikke helt hvem han skal holde med. To kvinner fra hver gruppe er også involverte, og det er duket for drama i det afrikanske landet.

Underholdende og lettlest bok om et helt ukjent tema. Mye gammel overtro og afrikansk kultur.

Ella vokser opp i Tana, og tror at alle i Norge snakker samisk, som hun og familien. Hun er stolt av sin herkomst, men skjønner etterhvert at det å være same kan være problematisk. En del nordmenn blir provosert fordi samene vil ha skilt, power pointer, etc, oversatt til samisk. Hun blir kalt hårsår og masete.
Ella får høre om familiens møte med fornorskningen, og spesielt tantens opplevelser fra internat-tiden, berører.
Nå bor Ella i hovedstaden, og tar seg stadig oftere i å tenke og sende meldinger på norsk i stedet for samisk. Det tar en liten uke hjemme i Finnmark for å få tilbake flyten i språket.
Etter deltagelsen i «Stjernekamp», blir Ella plutselig ambassadør for den samiske befolkningen. Andre samer forteller henne sine sterke historier, og selv om det ble litt i meste laget for 20-åringen, valgte hun til slutt å dele både sin og andres historier. Håpet er at nye generasjoner av samer skal stå rakrygget og være stolte av herkomsten sin.

En skikkelig god, lærerik, tankevekkende, og vond bok. Den fortjener mange lesere!

Gjennom tre generasjoner følger vi fortelleren og hans familie. Stedet er Aleppo, og det er en by som har gjennomgått mye. Fortellerens onkel er homofil, og det er en legning som er livsfarlig å utøve i Syria. Sawsan, fortellerens søster, er flørtete og uredd, men også hun blir kuet av regimet til Hafez-al-Assad, og senere sønnen, Bashar, som fremdeles sitter ved makten. Familien ødelegges sakte, men sikkert.
Det er en interessant og viktig historie. Dessverre synes jeg den er vanskelig å få tak på. Skifte av tidsrom skjer ofte i løpet av et avsnitt, og jeg har flere ganger måttet lese om igjen for å få med meg sammenhengen. Ukjente personer dukker også plutselig opp, noe som også er en utfordring. Det hele blir ganske deprimerende.

Ponyboy er 14 år og yngst av tre brødre. De er foreldreløse, og de to eldste brødrene jobber, så Pony kan få fullføre skolen. Han er smart, og elsker bøker og film. Pony og brødrene er en del av Grease. Det er en gjeng, og fienden er Sossene, som er rike bøller. De to gjengene sloss ofte, og en kveld går det hele over styr.

Denne leste klassen da jeg gikk på ungdomsskolen på 80-tallet, og det var en sterk leseropplevelse. Husker bare bruddstykker, så det er artig å ta den fram igjen nå da jeg ble utfordret til det.
Forfatteren var faktisk bare 17 år da hun skrev boka, som også er filmatisert.

Emelie er en privilegert jente. Moren leder en av Sveriges mest suksessrike bedrifter. Som moren, skal Emelie overta når hun blir voksen. Det har ikke Emelie særlig lyst til. Hun vil heller game med venninnene, men det er ikke godt nok for moren. Hadde det enda vært tennis… Det hjelper ikke at faren er på Emelies lag; moren får alltid siste ord.
Etter enda en krangel med moren, forsvinner Emelie sporløst. Politiet finner blod og sæd det hun sist ble sett, men ingen Emelie. Blodet er hennes, sæden fra en unggutt, som er fra et helt annet samfunnslag enn Emelie. Han nekter for å ha vært på stedet, og politiet har ikke nok bevis til å fengsle ham.
Ti år senere, i 2019, oppretter Karlstadpolitiet en avdeling som skal granske gamle, uoppklarte saker. Skliende på ei fjøl, kommer tidligere FBI-agent, John Adderley, til Karlstad. Han har nettopp vitnet mot et narkotikakartell i Baltimore, og har blitt innlemmet i vitnebeskyttelsesprogrammet. Han vokste opp i Sverige, og nå er han tilbake som Fredrik Adamsson. At han har baktanker med returen til moderlandet, kommer snart for dagen, og det blir etterhvert vanskelig å holde på den nye identiteten.

Grei spenning med litt kulturkrasj, når en amerikaner møter svenske tilstander. Hovedpersonen virker nok derfor ganske usympatisk sett med skandinaviske øyne.

Første bok i ny krimserie.

Oversettelsen er til tider under pari, med direkte oversettelse fra svensk. Det fungerer ikke så godt. Flere navn plassert på feil sted også, så boka hadde hatt godt av en runde til i språkvasken…

Tredje bok i Grønlandstrilogien som er basert på virkelige personer og hendelser.

Det hele starter i 1882, og stedet er Sydprøven, en liten bebyggelse på Grønland. Her følger vi Sara og familien hennes. Faren, Johannes, reiser på ekspedisjon til det ukjente Østgrønland sammen med løytnant Gustav Holm. Ekspedisjonen er etnologisk og kartografisk. Både dansker og grønlendere er mannskap.
Jens, Saras fetter, er på jakt etter faren sin. Ingen vil fortelle ham om faren er levende eller død. I Købehavn opplever Jens et annet liv så fjernt fra Grønlands hverdag som mulig. Restauranter, teater, forfattere, og andre kunstnere, er som et eventyr for den unge mannen.
Sara selv går tilbake til gamle, gretne, Julius Krabbe for å være husholderske. Julius har hatt slag, men har en slags førlighet og talen har han i behold. Fortiden plager ham mer og mer, og både nedgravd gull og Saras opphav er en del av den.

Interessant og lærerik historisk roman, om lite kjente hendelser for min del.

Biologen, Jackson Oz, har oppdaget noe urovekkende. Dyr verden over, har begynt å angripe mennesker. Han har prøvd å få dette opp i dagen, men ingen tror ham. Da to hannløver i Los Angeles dyrepark dreper to mennesker før de klarer å rømme, aner Oz at tiden begynner å renne ut. Han kontakter en bekjent i Botswana, og får høre at det samme skjer der, i stor skala. Oz setter seg på første fly for å få dokumentert hva som skjer. Turen blir høydramatisk, men Oz får valuta for pengene. Han møter en annen biolog, Chloe Tousignant, fra Frankrike. Hun var i Botswana for å undersøke et annet fenomen. Fugler formerer seg i hui og hast, noe som er svært uvanlig. Chloe blir med Oz tilbake til USA, der de skal møte en senator. Med den skremmende videoen, og kunnskapen han og Chloe sitter inne med, MÅ myndighetene reagere før det er for sent.

Actionfylt, skremmende og intelligent spenning. Det store spørsmålet er; hvorfor skjer dette? At dyr endrer adferd på denne måten er uforståelig for ekspertene, og man blir revet med.
Også adaptert til serie på Netflix.

I 1963 var forfatteren 23 år, og uønsket gravid. Hun var student, og forholdet til barnefaren var et avsluttet kapittel. Abort var ulovlig. Ingen leger ville hjelpe henne. Strikkepinner ble første steg på veien for å fjerne fosteret, men det fungerte ikke. Annie kjente noen som hadde tatt abort, men det kostet. Hos en eldre hjelpepleier skal hun få hjelp, men det hele ender forferdelig falt. Annie havner på sykehus, døden nær.
Som 60-åring, skriver Ernaux ned historien om det som skjedde. Hun stiller spørsmålstegn ved samfunnets stigma når det gjelder kvinner som henne. De blir plassert nederst på rangstigen.

En liten, men viktig bok, der kvinners seksuelle frigjøring, dagboknotater, og hvordan det hele har påvirket forfatterens liv er sentrale temaer.

Dette skuespillet et basert på feiden mellom Håkon Håkonssønn og jarl Skule Bårdssønn. Førstnevnte blir konge, men jarlen er maktsyk, og vil også styre Norge. Å dele med Håkon er uaktuelt. Det er borgerkrig, og hver av kamphanene har støtte på ulike steder i landet. Håkon vil samle alle om en felles konge, noe jarlen synes er uhørt.
Både spennende og dramatisk skuespill.

Den navnløse hovedpersonen, er 24 år, og jobber i kantina ved Norrköpings sykehus. Hun har lite utdannelse, men hun leser Dostojevskij og Mann, og liker kunst og poesi. På jobben er hun nederst på rangstigen. Ikke er det fast jobb heller. Hun lever er intetsigende og kjedelig liv. Bare Emelie klarer av og til å lokke henne med på byen.
Så entrer den kjekke legen, Carl, scenen. Hans eldste datter er like gammel som kantinemedarbeideren, men det bryr ingen av dem seg om. Det er han som tar initiativet, og hun lar seg villig lede. Forholdet er spennende, og selvsagt forbudt. Carl er gift, og det er en del elskerinne-regler å sette seg inn i, noe hun gjør med letthet. Hun sier til seg selv at hun vet hva hun går til, men det tar ikke lang tid før hun tar til å drømme. Om at Carls kone dør, om at hun kan være hos ham alltid.

En klisjé av et forhold, der begge burde vite bedre, men ingen klarer å stoppe.
Litt vanskelig å få skikkelig tak på hovedpersonen, og starten var treg. Tok seg opp, men synes slutten var litt vel enkel.