Denne boka avbrøt jeg etter to CD´er. Da innså jeg at jeg aldri kom til å engasjere meg i dronning Mauds kjoler og etikette eller mangel på sådan ved det kongelige norske slott ...

Ja, det må jo skje snart! Noen her inne har vel noen inside i bransjen får jeg håpe! Nå er jeg langt inne i "Sjakknovelle", så innlevende i menneskesinnets mange overlevelsesstrategier! Men jeg er ikke ferdig, og forventer meg kanskje et lite aha på slutten!

Herlig! Og det er nærliggende å spørre: når skal forlagsbransjen oppdage disse perlene av noen bøker, og utgi dem på nytt?

Nå er "I følelsenes vold" fortært! For en bok, og for en forfatter! Håper alle homofile leser denne boken, det må da være en god trøst! Nå skal jeg igang med "Sjakknovelle"!

Så morsomt! Stefan Zweig skriver bare trerningkast seks-bøker, synes jeg. ;-) Du har mye å glede deg til!

Ja, denne MÅ du lese! Viktig bok om et meget alvorlig tema!

Om mobbing skyld og hevn

SPOILER

Terje og Børge vokser opp i Orkanger. De er like gamle, går i samme klasse og er opptatt av fotball. Men der stopper også alle fellestrekk. For mens Terje blir mobbet, er Børge en mobber. Og han gjør livet til Terje til et sant helvete i viktige barndomsår. Ikke bare plager han Terje innbitt, men han tar også livet av den lille katten hans, brenner bort hele ansiktet til den lille kattepusen til den til slutt dør ...

Lenge forsøker Terje å skjule at han blir mobbet, for det er forbundet med så stor skam å være et mobbeoffer. Men så går Børge og gjengen litt for langt, og det blir tatt affære på skolen. Læreren blir involvert, og Børge synes det er dypt urimelig at han, som nesten ikke har gjort noen ting, får skylden. Han som bare ville ha det litt moro. Det var liksom ikke meningen å gå så langt, men så ble det slik, og det kan da ikke han ta hele skylden for ... ? Han lover bot og bedring og skal ta med Terje i fotballspillet i neste friminutt. Og Terje blir så glad for endelig å få være med, og skjønner for sent at bare hans blotte nærvær irriterer vettet av Børge, at han blir ansett som klengete når han dilter etter guttene. Og så smeller det igjen ...

I ettertid får vi vite at det er drapet på katten som gjorde at Terjes foreldre til slutt valgte å flytte fra stedet, bort fra all ondskapen som sønnen var omgitt av.

25 år senere er Terje tilbake i Orkanger. I mellomtiden har han utdannet seg til psykolog og har fått en samboer. Vi får høre at han har gått årevis i terapi for å komme over alle traumene fra barndommen, og at terapien har vært medvirkende til hans yrkesvalg. Han har tatt sin kones etternavn - som om han har ønsket å slette alle spor fra barndommen. Nå er han oppnevnt som sakkyndig i en barnefordelingssak som skal opp for herredsretten, og så gjenkjenner han et kjent navn .... Børge er far til barnet i saken ...

Terje skulle ha sendt oppdraget som sakkyndig fra seg fordi han er inhabil, men så gjør han ikke det likevel. Selv føler han seg veldig habil, og tenker at denne saken verken handler om ham eller Børge. Derimot skal han ta stilling til barnets beste. Og da er det jo faktisk en fordel at han vet det han vet om Børge, kan se gjennom alle manipuleringene hans, redder barnet fra dette grusomme mennesket som han er overbevist om er like ond som for 25 år siden. Vi følger ham der han er på hjemmebesøk hos Børge og skal vurdere interaksjonen mellom ham og barnet, ei lite jente på 3-4 år. Problemet er bare at der andre ville ha sett et svært normalt far-datter-forhold, tolker Terje alt gjennom sine egne erfaringer med mannen han kjente en gang for 25 år siden ...

Dette er en bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Fortellergrepet som forfatteren har valgt er spennende, fordi offer og overgriper - Terje og Børge - veksler på å være bokas jeg-person. Vi møter dem som barn, som 40-åringer og til slutt som gamle menn. Hele tiden skifter perspektivet, slik at vi får innblikk i hvordan de på hver sin måte (feil)tolker virkeligheten og lar dette få fatale konsekvenser for den andre og dens liv. Til slutt er det ikke gitt hvem som egentlig er offer og hvem som er overgriper, og sympatier og antipatier veksler alt etter hvilken rolle mennene inntar. Det handler om skyld, hevn og uante konsekvenser - to ødelagte mennesker med hver sin ballast i ryggsekken og som tolker verden ut fra dette. Mens Terje tross alt hadde foreldre som var svært, svært glade i ham, får vi mellom linjene vite at så ikke var tilfelle for Børge, hvilket mest sannsynlig var årsaken til at han var grusom mot andre som barn. Men en gang overgriper/mobber er ikke ensbetydende med at man nødvendigvis er slik hele livet. I møtet med Terje som sakkyndig - en mann han ikke kjente igjen - spiller det imidlertid ingen rolle at han er en god far for datteren sin. For Terje ser bare det han vil se, og tolker det fine han tross alt ser som et påtatt spill og et forsøk på manipulering.

Fortellerstilen i boka er nokså manende og repeterende og et stykke på vei fant jeg dette litt slitsomt. Jeg skjønte vel heller ikke poenget med dette, fordi historien som sådan kom mer enn tydelig frem. Likevel vil jeg si at boka er meget velskrevet. Første del - mobbesekvensen - burde rett og slett vært pensum i grunnskolen! Underveis i lesingen ble jeg både forbannet, oppgitt og kvalm. Kvalm over å lese om hvordan Børge pinte en kattunge til døde. Forbannet over at Terje valgte å stille som sakkyndig til tross for at han var inhabil, og oppgitt fordi hver av partene kun evnet å se sitt eget perspektiv. Men så var kanskje forfatterens hensikt også oppnådd? Dette er ikke en bok man kan forholde seg likegyldig til. Her blir det terningkast fem!

Dette er virkelig en av de bedre norske krimbøkene jeg har lest i nyere tid! Derfor forunderlig at ikke flere har fått øynene opp for denne forfatteren ....

Jeg har bare lest "Brent B" av Grønner, men også det var en utrolig spennende bok. Og jeg undres over hvorfor ikke flere leser hans bøker ... Har markedsføring (og fravær av sådan) virkelig SÅ mye å si? Jeg er en meget kresen krimbok-leser, og det skal ikke veldig mye til før jeg kjeder meg. Desto morsommere når man først kommer over krimbøker med et intelligent plott og et driv fra første til siste side. Gleder meg til å lese denne boka!

Nei, ingen kritikk! Bare at det er så mye lettere å følge de forskjellige lesernes mening hvis det ligger inne på samme tråden! Jeg synes det er veldig interessant å lese hva de forskjellige mener om bøkene jeg leser!

Nå er jeg ferdig med "De utålmodige av hjertet" og har lånt både "I følelsenes vold" og "Sjakknovelle/Leporella"! på biblioteket. Leser nå førstnevnte og så har jeg bestilt selvbiografien "Verden av i går" fra biblioteket. Så nå er det bare Stefan Zweig som gjelder her i huset! Takk for at jeg ble gjort oppmerksom på ham!

Veldig god omtale synes jeg også! Har lagt igjen en kommentar på bloggen din. ;-)

Da jeg kom over denne lydboka og fikk forståelse for at det dreide seg om en russisk krimbok, hvor handlingen var lagt til Moskva i 1876, ble min nysgjerrighet umiddelbart tent. Jeg lånte både "Vinterdronningen" og "Tyrkisk gambit" på biblioteket, og skred til verket ...

Hovedpersonen i boka er Erast Petrovitsj Fandorin, og han er tjenestemann med 14. laveste rang i statsregulativet, for å sitere forlagets omtale av boka. Like fullt er han både ambisiøs og intelligent, sin unge alder (på 19) til tross. Egentlig var han i gang med en høyere utdannelse, men så døde hans far, og dermed var det bare en ting å gjøre: å få seg en jobb slik at han skal kunne forsørge seg selv. Og hva var vel mer naturlig enn å begynne i politiet?

I bokas åpningsscene blir vi vitne til at en ung adelsmann begår selvmord foran en liten folkeansamling. Selvmordet begås ved det vi i dag kjenner under begrepet russisk rulett, men som den gangen ble kalt amerikans rulett. Det viser seg at det er enda en ung mann som har begått selvmord på samme måte. De har begge det til felles at de har testamentert alt de eier - og det er visstnok ikke lite - til en vakker kvinne, som holder et hoff for unge velhavende menn. Fandorins oppgave er å finne ut hva som er sammenhengen mellom disse selvmordene og den vakre kvinnen, og underveis havner han bl.a. i London ...

Miljøskildringene i boka er absolutt interessante og Eindride Eidsvold leser med slik innlevelse at det er en fornøyelse å høre på ham. Like fullt kjedet denne boka meg nesten til døde. Historien ble aldri spennende, og når det først skjedde noe, var det i grunnen for sent. Underveis hadde jeg mest av alt lyst til å kaste hele boka fra meg og begynne på en annen. Men så hørte jeg likevel videre ... uten at jeg i ettertid kan konkludere med at det var vel verdt å bruke tiden på denne boka. Jeg kommer ikke til å gidde å lese/høre "Tyrkisk gambit". Jeg er veldig i tvil om jeg skal gi terningkast tre eller fire, men synes at boka bør få en firer tross alt. Den er ikke dårlig skrevet, men historien fenget meg ikke. Jeg forventer litt spenning når jeg leser krim, men dette er helt fraværende i denne boka.

Forfatteren heter egentlig Grigori Shalvovisj Tsjkhartisjvili, men skriver altså under psevdonymet Boris Akunin. Han er både forfatter og oversetter (av japansk og engelskspråklig litteratur). Akunin har skrevet syv bøker om Fandorin, og fire av disse er filmatisert.

Helt til slutt: Jeg burde absolutt ha satt meg inn i hva andre bokelskere før meg har skrevet om boka. Da ville jeg mest sannsynlig ha spart meg bryet med å begynne på boka.

Jepp! Dette er en fantastisk bok! Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/litteraer-salong-brit-bildoen/

Helt enig med deg, her i Bokelskere har jeg fått øynene opp for forfattere jeg ikke hadde hørt om før! Og Stefan Zweig er en av dem. Jeg har "Sjakknovelle" liggende og vente på meg på biblioteket. Så får jeg ta de andre etter tur!

Nå har jeg lest denne perlen ferdig! For en bok, og for en forfatter. Jeg har ikke lest Stefan Zweig før, men nå skal jeg pløye igjennom hans bøker. Her er det dilemmaer i rekke og rad! Ikke greit å ha så mye empati i sitt hjerte!

Blar i Nye linjer på forlaget Kolon anno 1995.

Men du er vel klar over at dette er en sann historie fra ende til annen, og at det nå er blitt laget en film av boken. Jeg var veldig fascinert og følte at jeg fikk vite mye om aboriginene som jeg nok hadde et visst kjennskap til, men her følte jeg at jeg fikk en veldig god innføring i deres problemer. Det som er så fælt er at dette skjer i dag i Australia!

Jeg leste den etter å ha lest Parfymen, for da ble jeg nysgjerrig på Süskind. Selvom jeg synes Parfymen er en bedre roman, har begge dette litt absurde i seg som jeg faller for.

Det er sikkert mulig å få tak i den på http://www.antikvariat.net/ ! ;-)