Besøk Lydbokforlagets hjemmeside. Ved å svare på lydbokrelaterte spørsmål er du med i trekningen om den aktuelle lydboken på Lydbokforlagets julekalender. Ellers har de tilbud på julelydbøker.

På Øyvind Holen sin blogg finner du Donald-landets julekalender som kretser seg om hans nyeste bok Donald-landet - Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge. Du har muligheten for å sikre deg boken om Donald Duck.

Donald Duck har sin egen julekalender på Donald.no

Cappelen Damm har sin velrenomerte forlagsblogg og selvfølgelig har de en julekalender. I år har de en kviss med spørsmål og fete premier.

Man kan aldri få nok av dikt. Post Forlag deler et dikt hver dag fram mot julaften. Besøk Post forlag sin hjemmeside for flere godbiter.

Bokselskap.no er et digitalt bibliotek for bevaringsverdig norsk litteratur. Bokselskap.no er utviklet av Det norske språk- og litteraturselskap (NSL) i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter (HIS), Universitetet i Oslo, Norsk visearkiv, Ludvig Holbergs Skrifter og Nasjonalbiblioteket. Ved å følge dem på Twitter og Facebook så får du servert en tekst hver dag fram til jul. Ellers deler de en stor katalog med klassiske norske tekster i originale utgaver.

Her linken til Tante Pose i bokhylla.no: Tante Pose

Hvis du enten har en iPad eller en mobil som gjør at du kan laste ned ordflyt fra Ordflyt.no så får du den og mange gode oversatte hull helt gratis som lydbok. God lesning!

Svein Tindberg leser med god innlevelse. God jobbeøkt!

Denne teksten er klippet og limt fra bloggen:

Syv slag til - syv bøker i syv ulike format

Sammen med barna har jeg tenkt å bruke litt tid på litteratur i løpet av adventstiden. Slik ser min førjulstid ut:

1. En julefortelling - Charles Dickens klassiker er oversatt av Henrik Rytter. Den er opplest av Svein Tindberg. Ettersom den er tilgjengelig for å laste ned gratis fra Ordflyt.no vil jeg vekselvis høre den på iPaden og mobilen. Spørs om denne blir noe for drøy for de små. Leser antakeligvis den litt mer vennlige versjonen Uncle Scrooge McDuck's Christmas tale Les den i norsk oversettelse av Nina Svendsrud; Onkel Skrues julefortelling på bokhylla.no

2. Boken God jul. Hvor er du? - Julaftener jeg har levd, steder jeg har sovet og søsteren (2012) av Beate Grimsrud. Lånt på Kristiansand Folkebibliotek. Litt høytlesning tåler de vel?

3. Juleheftet Pelle Politibil - julen 2012. Plukket opp blant matvarer og andre kioskveltere. Tåler jeg dette?

4. Barneboken Snögubben Frasse (1996) av Ulf Löfgren. Les den i norsk oversettelse: Snømannen Frasse på Bokhylla.no

5. Animasjonsfilmen The Snowman (1982) på YouTube. Med den uforglemmeligen låten Walking In The Air sunget av Aled Jones. Filmen baserer seg på boken med samme navn av Raymond Briggs.

6. Diktsamlingen Nå er det jul igjen og andre dikt (1972) av Arild Nyquist. Mitt eksemplar fant jeg i papirsøpla i en bygård et sted på vestkanten av Oslo. Har du ikke boka i fysisk form så finner du den i Bokhylla.no. Vil du vite mer om forfatteren Arild Nyquist. Sjekk ut Snl.no

7. Hørespillet Putti Plutti Plott 1969) av Per Asplin er fin å høre via Wimp på iPaden og mobilen. Mer om Per Asplin finner du på Snl.no

Det var netopp det jeg håpet på at du skulle si!

Du er jo lydbokeksperten. Har ikke du noen favoritter? Fortell litt hvorfor du liker de omslagene så godt...

Kilden.com

Lydbokforlaget fyller i år 25 år. Med det markeres 25 år med lydbøker for allmennheten. Siden den gang har det dukket opp flere aktører på lydbokmarkedet. Jeg markerer dette jubileet med å trekke fram titler på 25 lydbøker. Med dettte utvalget håper jeg å speile den norske lydbokens historie.

Kanskje du har innspill på hvilke titler som hører hjemme her? Har du en lydbokfavoritt? Var boken bedre som lydbok enn den var når du leste den selv. Har du en favoritt blant innleserne? Har omslaget på lydboken gjort at du hørte på den? Har du en favoritt blant de mange hørespillene som har blitt produsert?

Legg igjen en kommentar hvis det du har noe på hjertet angående en lydbok du har hørt. Her er listen som vil oppdateres fram til 25. desember 2012:

1. Nyryddinga av Sigmund Løvåsen. Innleser er Anderz Eide. Fono Forlag, 2008.
2. Tordivelen flyr i skumringen av Kay Pollak og Maria Gripe. Lydbokforlaget for NRK Radioteateret, 2002.
3. Kjærlighetens komedie av Henrik Ibsen. Lydbokforlaget for NRK Radioteateret, 2006.
4. Honningkrukken av Gert Nygårdshaug. Innleser er Helge Winther-Larsen. Cappelen Damm, 2012.
5. Kong Neptun og perlejakten av Else Baratt-Due. Innlest av Terje Strømdahl. Lydbokforlaget for barnetimen for de minste, NRK, 2005
6. Dickie Dick Dickens 2: Vente i regn - dårlig tegn! av Rolf og Alexandra Becker. Lydbokforlaget for NRK Radioteateret, 2003.
7. I trifidenes dager av John Wyndham . Lydbokforlaget for NRK Radioteateret, 1999.
8. Verdens minste pappa av Svein Woje. Innlest av Iren Reppen. Lydbokforlaget for barnetimen for de minste, NRK, 2010.
9. På gjengrodde stier av Knut Hamsun. Innlest av Arne Thomas Olsen. Lydbokforlaget. 2002.
10. Knut Gribb: Den hvite dame og andre hørespill av Reidar Anthonsen, Sverre Årnes, Olav Ottersen og Stein Riverton. Lydbokforlaget for NRK Radioteateret, 2001.
11. Litteraturens klassikere av Ane Farsethås. Innlest av Anders Ribu. Cappelen Damm, 2008.
12. De elendige av Victor Hugo. Lydbokforlaget for NRK Radioteateret, 2006.
13. Sagaen om Jonas Fjeld: De knyttede never av Øvre Richter Frich. Lydbokforlaget for NRK Radioteateret, 2004.
14. Juffa Oaivvehis Olmmos (Den hodeløse) av Ante Mikkel Gaup. Lydbok for barn med musikk. Innleser og musikk: Ante Mikkel Gaup. DAT - samisk bokforlag og plateselskap, 2009.
15. Askepott og Lillemus-mei av Bjørn Endreson. Musikkhørespill for barn ved Sigve Bøe og Stabekk Teater og Teaterskole. Ordkommisjonen. 2007.
16. Dikt i utvalg - Henrik Wergeland. Diktene leses av Liv Dommersnes. Lydbokforlaget, 2008.
17. Den guddomlege komedien av Dante Alighieri. Oversettere: Henrik Rytter og Sigmund Skard. Innlest av Anderz Eide. Musikk ved Henrik Skram. Cappelen Damm, 2009.
18. Jørgen + Anne er sant av Vigdis Hjort. Hørespill fra NRK Lørdagsbarnetimen, Lydbokforlaget, 2011.
19. Den røde enke av Stein Riverton. Krim og spenning fra NRK Radioteateret, Lydbokforlaget, 2012.
20. God aften, mitt navn er Cox 5 - Mord med motsatt fortegn / Forundring fryder av Rolf og Alexandra Becker, Krim og spenning fra NRK Radioteateret. Lydbokforlaget, 2010.
21. Det store spelet av Tarjei Vesaas. Innlest av Torgeir Fonnlid. Lydbokforlaget, 2012.
22. Døde menn går i land av Bernhard Borge alias Andre Bjerke. Krim og spenning fra NRK Radioteateret. Lydbokforlaget, 2002.
23. Stjerneskipet Marco Polo av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing. Krim og spenning fra NRK Radioteateret. Lydbokforlaget, 2007.
24. En god sak - En Svend Foyn-roman av Jan Mehlum. Innlest av Ola Otnes. Lydbokforlaget, 2012
25. Vertshuset Jamaica av Daphne du Maurier. Krim og spenning fra NRK Radioteateret. Lydbokforlaget, 2006.

Blogger og hører En julefortelling av Charles Dickens. Innlest av Svein Tindberg. Hører den via Wimp på mobilen. Genialt!

Overklassedrama fra 1920-tallets USA

F. Scott Fitzgerald (f. 1896 d. 1940) fullførte kun fire romaner (pluss en ufullendt, kan jeg lese på Wikipedia) og en rekke noveller i løpet av sitt relativt korte liv. Han regnes likevel som en av de største amerikanske forfatterne i det 20. århundre, og han var dessuten en selvoppnevnt representant for den (for)tapte generasjon - "the lost generation" - stadig i følge Wikipedia. Blant hans romaner er "Den store Gatsby" den mest kjente. Første gang den utkom på norsk (i 1927), fikk den tittelen "Den gule bil: historien om Jay Gatsby". Senere utgivelser var mer tro mot originaltittelen - "The Great Gatsby".

Det er ingen tvil om at det er Jay Gatsby som er hovedpersonen i boka, men vi møter ham likevel gjennom fortelleren og jeg-personen Nick Carraway. Dermed er det med en viss distanse vi betrakter denne mannen, som i begynnelsen av romanen er omspunnet med mange lag av mystikk når han dukker opp i sitt nyervervede og herskapelige sommerpalass utenfor New York våren 1922, og innbyr til et selskapsliv av et omfang ingen i nabolaget har opplevd tidligere. Gjestene dukker opp enten de er bedt eller ikke, og de tar for seg av alle Gatsbys herligheter, ofte uten en gang å ha hilst på verten, som hele tiden holder seg i bakgrunnen.

"Da jeg var yngre og mer påvirkelig, ga far meg et godt råd som jeg ikke har glemt, enda det er temmelig lenge siden jeg fikk det.

"Når du føler trang til å kritisere noen", sa han, "skal du huske at alle mennesker i denne verden ikke har nytt godt av de fordeler som du har hatt."

Han sa ikke mer, men forholdet mellom oss var slik at vi alltid kunne si en hel del til hverandre uten å bruke mange ord, og jeg skjønte at han mente noe meget mer. Jeg har da også vært lite tilbøyelig til å dømme mine medmennesker, og denne innstillingen hos meg har fått mange merkelige typer til å åpne seg for meg, og dessuten medført at jeg har vært utsatt for svært mange kjedelige betroelser. Unormale mennesker merker det snart når de står overfor en normal person som er slik innrettet, og det var grunnen til at mine college-venner beskyldte meg for å være en streber, siden opphissede ukjente menn kom og røpet sine hemmelige bekymringer for meg. Som oftest følte jeg ingen trang til å motta deres betroelser. I mange tilfeller lot jeg som om jeg var søvnig, distré eller fullstendig likeglad så snart jeg skjønte at nå var det like før jeg kom til å motta en eller annen intim betroelse. For unge mennes intime betroelser, eller iallefall måten de fremsettes på, er som oftest høyst uoriginal og preget av at den som åpner seg for en, undertrykker det viktigste. Men det å vente før en feller en endelig dom, er også et uttrykk for at en aldri slutter å håpe. Jeg er fremdeles litt redd for å gå glipp av noe hvis jeg glemer det som min far var snobbet nok til å si, og som jeg er snobbet nok til å gjenta, at ikke alle blir født med den samme sansen for sømmelighet og takt." (side 7)

Denne innstillingen som Nick har til verden, skal i løpet av en sommer blir endret for alltid.

"Det som gjorde at jeg midlertidig mistet interessen for andre menneskers overfladiske sorger og kortvarige gleder, var alt det som snyltet på Gatsby, det triste vrakgodset som fløt i hans drømmers kjølvann." (side 8)

Jay Gatsby forsøker i begynnelsen å formidle et inntrykk av at han er av fin familie, men etter hvert kommer det frem at han er en oppkomling som har klart å tjene mye penger i løpet av kort tid. Han har dessuten hatt en romanse med Daisy, hans store kjærlighet, noen år tidligere, og som han til tross for at hun er gift med den meget velstående Tom Buchanan, håper å vinne tilbake. På tross av at både Tom og Daisy er født med en sølvsje i munnen og sånn sett kanskje burde ha alle muligheter for å lykkes i livet, er de begge ulykkelige i ekteskapet. Tom har forlengst fått seg en elskerinne, mens Daisy er et lett bytte for drømmerier. Etter hvert skal Nick, som er Jay Gatsbys nabo, få en nøkkelrolle når Jay og Daisy møtes, og i løpet av sommeren bygger det opp til et drama som skal få fatale konsekvenser for alle de innvolverte.

Samtidig som plottet utvikler seg og utfolder seg i sin fulle bredde, blir vi vitne til overklassens totale kynisme og goldhet når viktige verdier står på spill. Den man trodde var skurken, er i realiteten "bare" en romanisk drømmer, mens de som fremsto som ofre, både direkte og indirekte, gjør seg skyldige i mer enn de er i stand til å ta inn over seg. Og Nick som står midt i skuddlinjen, får - som tidligere nevnt - sitt liv og alt han trodde på, endevendt og tråkket på.

Haagen Ringnes har i bokas etterord påpekt at var det noe Fitzgerald kjente godt til, så var det det søte liv, slik dette ble levd blant overklassen på 1920-tallet, altså før krakket i 1929. Forfatteren utviklet etter hvert alkoholisme på grunn av sin livsstil. Utgivelsen av hans første roman "This Side of Paradise" i 1920 vakte i følge Ringnes "øyeblikkelig furore" - først og fremst på grunn av avsløringene av hans egen klasses lengsler, kynisme og jazzalderens hissende rytmer. "Og i Den store Gatsby (1925) greide han da også å gjenspeile det følelseskalde og grådige velstandslivet som langt på vei bidro til å bryte ham selv ned", skriver Ringnes. Han påpeker dessuten at denne romanen handler om "den amerikanske drømmen" - levendegjort gjennom Jay Gatsbys klassereise fra dyp fattigdom til rikdom i løpet av svært kort tid. Vi aner at aksjespekulasjon er det som har dannet grunnlaget for denne rikdommen. Den amerikanske drømmen eller ei - Gatsbys penger blir aldri like mye verdt som pengene til de penere klassene. Og det til tross for at han til syvende og sist viser seg å inneha atskillig mer sømmelighet og takt enn de øvrige. Men da er det i grunnen for sent ...

Denne romanen kan sikkert leses på mange ulike måter. Boka er først og fremst ypperlig skrevet, og plottet er intrikat og overraskende helt til siste side. I tillegg er det historiske bildet som tegnes fra denne tiden, rett før boblen (les: børsen) sprakk, interessant - ikke minst fordi forfatteren selv åpenbart kjente dette miljøet fra innsiden. Jeg tror dette er (minst) tredje gang jeg leser denne boka, og for hver gang har jeg oppdaget nye sider ved den. Jeg har også sett filmen "The Great Gatsby" med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene flerfoldige ganger opp gjennom årene. Når filmen nå foreligger i en flunkende ny innspilling med Leonardo DiCaprio og Carey Mulligan i hovedrollene, er jeg både spent og litt skeptisk, kjenner jeg. For i mitt hode er og blir den store Gatsby mr. Robert Redford i egen person!

På grunn av bokas språklige kvaliteter, plottet og klassikerpreget (som gjør at man kan lese denne boka om og om igjen og likevel få mer ut av den), tenderer jeg til å gi den et meget sterkt terningkast fem - helt på grensen til en seks´er.

En vrien bug som forårsaker dette. Jeg skal etterforske dette så snart som jeg kan.

Jeg har skrevet om boka på bloggen min, og i og med at den overstiger betydelig mer enn de 1000 ord det er mulig å få med her, nøyer jeg meg med å legge igjen en link til omtalen (dvs. i realiteten et resymé).

Jeg så også at de har åpnet butikk på Strømmen Storsenter da jeg var der sist.

Hvem er du og hvem er jeg? Om å komme løs fra fastgrodde negative mønstre ...

Det er ikke veldig lenge siden jeg hørte om begrepet "mentalisering" for første gang. Ikke bare er begrepet relativt nytt, idet det antakelig ble brukt for første gang på slutten av 1960-tallet, samt at begrepet ble brukt utenfor terapirommet antakelig så sent som på 1990-tallet. Og det er svært, svært nytt at begrepet også har fått en plass innenfor lederutvikling og kommunikasjon. Dette har ført til at jeg har vært litt på utkikk etter relevant litteratur om temaet. Det som likevel var en utløsende faktor i forhold til mitt behov for å finne mer ut av dette, var en konkret episode for ikke mange dagene siden som fikk meg til å lure på hva i all verden det var som skjedde. En kjapp rådslagning med en venninne som er psykolog endte med konklusjonen "mentaliseringsbrudd" og anbefaling av Per Wallroths bok "Mentaliseringsboken".

I en artikkel i Legetidsskriftet (2008 nr. 9) defineres begrepet "mentalisering" som det å forstå seg selv og andre, hvilket er en nøkkelkompetanse i regulering av følelser. Når man ikke har kontroll på sine følelser, snakker man om hemmet mentalisering eller psykopatologi. For mentalisering er nært knyttet opp til empati, dvs. evnen til å ta andres perspektiv. Manglende evne til å mentalisere, dvs. bl.a. å forstå hva som foregår i andre mennesker, er nemlig (nesten) det samme som manglende empati.

I "Mentaliseringsboken" tar Per Wallroth utgangspunkt i at mentalisering har sammenheng med utvikling i tidligere tilknytningsforhold. Dette er den første boka som er skrevet for allmennheten om dette temaet, kan jeg lese på bokas smussomslag. I syv kapitler tar han for seg hva mentalisering er, hvordan vi lærer å mentalisere, når mentaliseringsevnen er på plass, når mentaliseringsevnen svikter og å mentalisere deg selv, dine barn og dine medmennesker. Per Wallroth er for øvrig fil.dr., leg. psykolog, leg. psykoterapeut, veileder i psykodynamisk psykoterapi og ledende representant for mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) i Sverige.

"Den engelske psykoanalytikeren Peter Fonagy, som betraktes som den mest sentrale grunnlegger, utøver og forsker innen mentaliseringsteorien, definerer mentalisering som holding mind in mind, det vil si å være bevisst det bevisste som innebærer å ha kontakt med egne tanker og/eller følelser. En mer omstendlig forklaring kan være at mentalisering handler om å forstå seg selv og andre ut fra mentale tilstander som tanker, følelser, impulser og ønsker.

Mentaliseringsteorien bygger på kjennsgjerningen om at alle mennesker oppfatter virkeligheten på ulike måter fordi alle har hver sine erfaringer, kunnskaper og interesser." (side 11)

I følge Wallroth er det som skjer når man mentaliserer en annen person at man trer ut av seg selv samtidig som man beholder kontakten med sitt indre - altså at man står med den ene foten i egen sko og den andre foten i den andres sko. Slik kan man se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra. Gjennom flere eksempler om forholdet mellom mor og barn, viser Wallroth hvilken betydning mors egen mentaliseringsevne - evne til å sette seg inn i barnets behov på barnets premisser, lese følelsene hos barnet og tippe sånn noen lunde riktig hva barnet vil - får for barnets tilknytning og senere evne til selv å mentalisere.

Dersom man opplever at ens egne følelsesmessige reaksjoner følger et visst mønster og er av typen destruktivt - altså at det medfører at andre trekker seg unna, skrekkslagen over f.eks. beskyldninger som ikke står i forhold til det som (antakelig) utløste dem - mangler man mest sannsynlig evnen til å mentalisere i situasjonen. Antakelig handler det om fastgrodde og automatiserte følelses- og handlingsmønstre, som har rot i en dårlig tilknytningsutvikling i barndommen. Det er ikke tilstrekkelig at omsorgspersonen var fysisk til stede - det er også viktig med psykisk nærvær og at omsorgspersonen var i stand til å speile barnet.

Wallroth beskriver ulike stadier i et barns utvikling, bl.a. psykisk ekvivalensmodus (manglende evne til å skille mellom fantasi og virkelighet), forestillingsmodus (evne til å skille mellom fantasi og virkelighet) og mentalisering (sistnevnte oppstår - forutsatt en sunn utvikling - i tre-fireårs-alderen). Et barn som opplever stor utrygghet i løpet av de første leveårene, eller endog mangler en person å utvikle tilknytning til - eksempelvis barnehjemsbarna i Ceausescus Romania på 1980/1990-tallet - risikerer mangelfull utvikling av hjernen pga. redusert mengde av synapser og derav mangelfull evne til mentalisering. En vesentlig forutsetning for å mentalisere er å ha evne til å konsentrere seg, noe f.eks. ADHD-barn sliter med.

En god mentaliseringsevne kan beskytte mot traumatisering i kjølvannet av traumatiske hendelser. Ved at man tankemessig kan gå tilbake og kjenne på følelsene som oppsto, vurdere ulike alternativer og betrakte det hele fra flere perspektiver, gjør en mindre fordømmende og mer tolerant overfor både en selv og andre, og man befrir seg fra å bli fastlåst i negative tolkninger av det som skjer rundt en. (side 63)

På side 66 beskriver Wallroth det som er betegnet som mentaliseringsbrudd. Alle opplever fra tid til annet at evnen til å mentalisere reduseres eller forsvinner helt i enkelte situasjoner. Det som skjer er at tilknytningssystemet aktiveres og at forsvarsmekanismene slår inn. Dermed kan det komme en fullstendig urimelig reaksjon på noe som "alle andre" enten ville stilt seg totalt uforstående til eller i beste fall ansett som en bagatell. Det er når slike reaksjoner blir til et fastlåst mønster som oppstår igjen og igjen, og som medfører uvennskap og brutte relasjoner, at man for alvor bør vurdere å gå i terapi. Da er nemlig mønsteret så fastlåst at det ikke nytter bare å lese en bok.

Grubling og bekymring er for øvrig ikke mentalisering. Felles for grubling og bekymring er nemlig at det som regel bidrar til å dra personene ned i destruktive tanker, hvor man ikke ser skogen for bare trær og gjerne repeterer negative tolkninger av omgivelsene om og om igjen. Når man mentaliserer, løfter man blikket, ser seg selv utenfra og forsøker å ta den andres perspektiv. Da kommer det nærmest automatisk flere perspektiver inn, og det er gjennomgående en positiv ting. Mentalisering må heller ikke forveksles med projisering, hvor man tror at man kjenner andre på seg selv, og egentlig bare speiler seg selv i andre.

"Dersom du overfører trekk fra dine tidlige tilknytningsrelasjoner til dem du møter i dag, reduseres naturligvis muligheten for å mentalisere om andre. For å kunne gjøre det må du ha et så åpnet og ikke-forvrengt blikk som overhodet mulig. Tenk derfor nøye gjennom om det kan ha seg slik at du deler ut ferdigdefinerte roller til andre, og eventuelt hva som karakteriserer disse rollene." (side 133)

"En forutsetning for å kunne mentalisere om andre er at du fokuserer på den andre personen og ikke har hele din oppmerksomhet rettet mot deg selv. Du må kunne "ta inn" andre mennesker for å kunne forstå og samspille med dem. Dette er ikke mulig dersom du bare er opptatt av dine egne tanker." (side 134)

Et sted å begynne, dersom man har problemer med å mentalisere i en opphetet situasjonen, er å utsette sitt eget utspill eller "smi mens jernet er kaldt", som Wallroth kaller det. Gjennom å forsinke sin egen reaksjon, før man går i vante spor og spyr ut eder og galle som ikke står i forhold til det man tror utløste det, får man tenkt seg om. En grunnleggende premiss er selvsagt at man selv er ansvarlig for sine egne følelsesmessige reaksjoner, og ikke kan legge ansvaret på andre. Finnes det andre alternative måter å reagere på? Hva skjer med relasjonen dersom du handler totalt uten impulskontroll og vrenger ut av deg de mest hatefulle uttalelser mot den andre? Ting du mest sannsynlig ikke mener en gang, når det kommer til stykket ... Har du opplevd dette før? Hva skjedde da? Var det så lurt? Angret du? Var det egentlig dette du ønsket? Fikk du sympati tilbake? Eller vraket du hele relasjonen? Jeg tenker på konsekvensanalyse før man agerer - med mindre man har gitt opp relasjonen og bare ønsker å trekke seg ut. Men også der kan det absolutt være lurt å tenke seg om.

Wallroths bok er tankevekkende på mange plan. På en meget lettfattelig måte fremstiller han årsak og virkning ved mentalisering, i tillegg til å angi noen konkrete øvelsesoppgaver for å øke ens egen evne til mentalisering. Ikke en gang bruker han begreper som kognitive strategier - heller ikke emosjonell intelligens. Jeg vet ikke om det er bevisst fra hans side, men alt han skriver rundt mentalisering og som har med bevisstgjøring av egne tanker og følelser å gjøre, er til forveksling nokså likt med det man innenfor kognitiv terapi kaller selvobservering. Det handler om å bryte tidligere mønstre og finne mer hensiktsmessige måter å reagere på. (En kjapp prat med min psykologvenninne har imidlertid fått meg til å forstå at mentalisering ikke er det samme som kognitive strategier likevel, idet det er ulike deler av hjernen som aktiveres (mentaliseringsprosessen foregår dypere i hjernen, kognitive prosesser mer på overflaten i hjernen).

Boka ga meg en innsikt som det er vel verdt å ta med seg videre, og som forhåpentligvis vil øke min egen bevissthet rundt hva som egentlig skjer i dysfunksjonell kommunikasjon, hva enten det er jeg eller den andre som sporer av. Og jeg er mer enn klar for å finne mer litteratur om temaet, men da fortrinnsvis litteratur knyttet opp mot ledelsesfaget. "Mentaliseringsboken" gir jeg terningkast seks!

Leser Pekebibel av Lars Steiner om og om igjen. Husker jeg så den for et par år siden, men glemte den. Nå som den er ute på norsk så fant jeg den igjen da jeg skulle handle bleier...

William S. Burroughs er et bra valg. Har du sett Naked Lunch?

Jeg synes boka har et viktig tema og mange gode sider. Samtidig synes jeg den var noe repetende og litt for lite praktisk rettet. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/mindfulness-i-hverdagen-rebekka-th-egeland/

Jeg likte også boka. Hadde egentlig glemt at Ambjørnsen skriver så godt. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/natten-drommer-om-dagen-ingvar-ambjornsen/

Pekebibelen er en morsom og annerledes pekebok for barn. Den har fått meg til å tenke ut ideer til andre pekebøker som man kunne lage. Lars Steiner har også laget Pek-Elvis (2007. Kanskje kommer jeg tilbake til den ved en senere anledning?