To the Lighthouse/Til fyret av Virginia Woolf
DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
(Unntak: Innlegg for å heve tråden).
For kommentarer, bruk forslagstråden.
Frist for å avgi stemme:
Søndag 9. februar, kl. 18.00.
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på to bøker eller flere.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.
Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.
Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).
Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.
GODT VALG!
Hva kostet det egentlig den norske skattebetaleren at mamma overlevde? Det er vanskelig for meg å si nøyaktig, men billig var det ikke. Det er meningen at staten skal gå i pluss på folk. En voksen mann bringer inn mer i statskassen enn han koster. I tilfellet mamma går staten i minus så det synger.
Trygd er et onde alle fornuftige politikere og økonomer helst skulle vært kvitt, men som de selvfølgelig ikke kan fjerne, i alle fall ikke over natten, da vil folk dø i gatene, og det er dyrt, det også.
Kristijànsson skriver godt og innsiktsfullt om å være pårørende til en alvorlig syk person. Tross bokens tragiske og dystre ramme er den full av humor og treffende poenger - satirisk om klasseskillet i velferdsstaten.
Søndag 2. februar, kl. 18
Da er fristen for å foreslå bok gått ut.
Jeg lager valgtråd i morgen.
Jeg leste den på norsk.
En av de beste romanene jeg har lest. Leser den gjerne på nytt.
Onsdag 29. januar 2020
Hever tråden.
Saktegående krim med idyllisk bakgrunn.
Sverige er kjent for god krim, både når det gjelder bøker og Tv. De skaper gode intriger og ofte realistiske plot, som gjør de fleste hekta fra første stund. En av mine favorittserier fra Sverige er Beck, de første sesongene. Veldig spennende, men samtidig så enkelt.
Skuffende krim fra Sverige
Sverige består også av mange gode krimforfattere som har utmerket seg oppgjennom årene, men dessverre synes jeg ikke at Viveca Sten er en av dem, selv om bøkene hennes; Mordene i Sandhamn er blitt til Tv.serie.
Farlig farvann ble opprinnelig utgitt i 2008 og er første bok i Mordene i Sandhamn, og ble oversatt til norsk i 2014. Jeg har ikke sett Tv-serien eller lest noen av hennes bøker tidligere. Men svensk krim, er svensk krim, og det er oftest bra, eller? Som oftest, men ikke bestandig. Denne gang sviktet det litt fra nabolandet, dessverre.
En urolig tid for mange
I Farlig farvann møter vi Thomas Andreasson som er kriminalinspektør og tidligere marinepoliti. I det siste har han druknet seg i jobb med vilje for å slippe og tenke, og unngå alt med fortid å gjøre. Grunnen er at ekteskapet røyk på grunn av mye sorg etter at de mistet deres nyfødte barn, og man har forskjellige måter å sørge på. Hans måte å sørge på er å holde seg opptatt med noe. Gradvis går det bedre med ham, og hverdagen begynner så smått å bli normal igjen.
Barndomsvenninnen hans, Nora er advokat og gift med Henrik, som er lege. Sammen med sine to gutter har de det bra sammen, men når hun nevner et jobbintervju med mulig jobbtilbud og flytting, blir det rabalder. Er de sterke nok til å ta riktige avgjørelser sammen? Nora orker ikke tanken på å fortsette i sin nåværende jobb, og mener sjefen hennes er en drittsekk.
Hjemstedet deres blir ikke mer idyllisk da et lik dukker opp, fanget i et fiskegarn. Var det en ulykke, selvmord eller et mord? Politiet får det travelt når flere lik dukker opp. Thomas Andreasson blir tilkalt siden han har hatt erfaring som marinepoliti, og sommerferien ser mørkt ut for politiet ellers. Har ofrene noe til felles, og vil finne den skyldige?
Høres ut som et enkelt og spennende konsept, som krim oftest er, men syntes det var få spenningsøyeblik, og lite driv, til tross for at kapitlene er korte, og man blir godt kjent med både Thomas og Nora. De fleste andre karakterene blekner dessverre litt i bakgrunnen. Man blir litt likegyldig til dem av den grunn. Selve mordsakene er dessverre ikke særlig spennende heller, med tanke på at man har lest noe lignende mange ganger før. Kunne ha tenkt meg er intensitet og uhygge. Det er den type krim jeg liker best. Denne gang ble det for hverdagslig, og for mye barnefamilieperspektiv.
Fra min blogg: I Bokhylla
Njæh... ganske reperetende i stilen etter hvert: Stadig nye folks indre monologer om samtids-Frankrikes jævlighet. Jeg kjedet meg ganske ofte med denne boka.
Jeg synes det er bedre å kommentere underveis (og senere).
Hva synes dere andre?
Lenke til Hva nå, lille mann?
I grunnen kan alle legge til kommentarer i etterkant.
Det var synd, men selvfølgelig kan du være med fortsatt.
Akkurat nå er vi i gang med å legge inn forslag til neste bok, Ev10 (Eldre verdenslitteratur (unntatt Norden), utgitt før 1976). Forslagsfrist: Søndag 2. februar, kl. 18.00. Husk at du kan foreslå kun én bok.
Forslagstråden finner du her.
Lykke til :-))
Loe har skrevet mye rart oppgjennom årene, og dette må være den rareste boka han noen gang har gitt ut?
En luke til Helvete
I "Helvete" møter man nyskilte Rakel som flytter inn i et grønt rekkehus, og hun har delt omsorg for barna med eksmannen. Hun føler seg noe ensom og forlatt, men prøver å leve som før. En dag oppdager hun en luke i hagen, som ingen har fortalt henne noe om. I luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted, nemlig Helvete. Der møter hun noen som gjør at hun føler seg levende igjen, men hvem er han, og kan hun stole på ham?
Det høres kanskje ut som en kjærighetshistorie fra Helvete, og det er det på en måte også. Underveis er det med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, som er enkle, på kanten til barnslige, og det er muligens meningen også siden historien også er en smule barnslig?
Mulig provoserende for noen
Dette er kanskje ikke en bok for alle da noe som kan minne om blasfemi blir brukt gjennom humor. Noen blir kanskje fornærmet av det, andre ikke. Jeg ble ikke det for humoren er noe av det beste med boka. Det kommer noen uttalelser fra denne mannen som Rakel møter, som er nesten hysterisk morsomt, og det er sjeldent at jeg synes at noe er morsomt. Jeg lo ikke av denne boka heller, men boka kom med mange humoristiske synspunkt og vittigheter.
Til tross for god og vågal humor, var historien i seg selv noe tungtrødd og lite engasjerende. Det ble noe typisk over det hele. Illustrasjonene hjalp heller ikke på å bli mer engasjert.
Fra min blogg: I Bokhylla
Klesvasken hang så stille som på ein teikning (22. juli 1975)
Mitt forslag er Det synger i gresset av Doris Lessing.
I hele menneskets historie, og da snakker vi ikke om de siste 10 000 år siden jordbrukets spede begynnelse eller 100 000 siden siste "out of Africa", men de nesten 4 milliarder av år siden "ursuppen", har livets imperativ vært det samme: Spis, overlev, reprodusèr!
Når det gjelder klodens helse, er det i stor grad summen av våre aktiviteter som enkeltindivider som er avgjørende - og det er grunn til bekymring.