Bokelskere.no

Tove Taalesen er debutant, men er kanskje allerede et kjent navn for noen. Hun var lakei for kongeparet, og sluttet i 2018. Hovedpersonen i Dronningen har en felles ting med Taalesen, og det er nemlig at hun også er lakei. En tilfeldighet?

Et nølende ja til en annerledes jobb
Etter en del nøling og usikkerhet, takker Tale Voss ja til jobben som lakei. Hun vet hun blir strengt bevoktet, men slik er det når man jobber for kongeparet. Man må ha plettfri bakgrunn og være temmelig strukturert. Sikkerheten på Slottet følger ikke med henne bare på jobb, men også hva hun gjør i privatlivet.

En stor gallamiddag planlegges omhyggelig, som skal sendes direkte på Tv. Nervene er i høyspenn hos mange og hele landet gleder seg til å se på. Tale er ung og føler seg klønete, men det er viktig for henne å gjøre en god jobb og bli akseptert av Dronningen. Samtidig ønsker hun å gjøre moren og hennes venner på sykehjemmet stolte, siden moren hennes er svært interessert i kongefamilien. Men, til tross for sikkerhetstiltakene og forsiktigheten alle er nøye med som jobber for kongefamilien, er det noen som har klart å luske seg inn på Slottet. Han er ute etter hevn. Hvorfor, og hva har han planlagt for Dronningen?

Boka er veldig stor. Den er på over fem hundre sider. Selv om den føles og ser tung ut, er den ikke det. Den er veldig lettlest, siden boka består av korte kapitler og skifting av perspektiver byttes ofte, og gjør boka mer levende.

Annerledes omslag og innhold
Usikker på om denne boka var noe for meg, for er ikke helt fan av monarki, og ikke alltid enig med kongefamilien, men det var noe med omslaget som fanget interessen. Den fikk meg til å tenke på Snehvit. Også morsomt med en krimbok med en litt annerledes setting. Selv om man vet hvem den onde er og hvorfor, var det spennende å lese om planleggingen av både gallamiddagen og hevnen. Det var også spennende å lese om Tale Voss som er ny i en jobb, som man ikke leser så mye om i krimbøker ellers. Man blir spent på om hun er bra nok for jobben, eller om hun er for "vanlig" til den type jobb, som er både spesiell og krevende enn andre yrker på et vis. Det som var mest fengslende med hele boka, er at man får innblikk i hva som skjer inne på Slottet og om nyhetsankerne som forteller om begivenhetene.

Taalesen har kanskje et veldig lett språk, men hun skal ha for at både persongalleriet og historien har et godt driv, spennende aspekter, og det er alltid noe som skjer. Man må bare lese litt til og litt til. Hun vet hvordan man skal holde på interessen. Selv om man vet tidlig hva som skjer og hvorfor, var det likevel spennende å lese oppbygningen frem mot slutten. Et godt førsteinntrykk!

Fra min blogg: I Bokhylla

Noen ganger trenger man en god, gammeldags røverhistorie, og her er det en!

En thriller som fortjener mer oppmerksomhet
Risiko er godt mulig en noe ukjent thriller som kom ut tidligere i år, som fortjener mer oppmerksomhet. Ikke på grunn av at den er original eller bidrar til noe nytt, for det gjør den ikke, men dette er en god thriller, med godt driv, og en bok som er lett å bli revet med av. Hele tiden er det noe som skjer. De som er ute etter en hardbarket thriller blir nok en smule skuffet da denne er en mer karakterdrevet thriller. Den inneholder noe vold, stressmomenter og vågale scener, men har ikke den samme brutaliteten som mange hardbarkete thrillere gjerne har. Men det betyr ikke at denne er kjedelig. Jeg kjedet meg ikke et sekund.

Men hva handler den egentlig om? I Risiko møter vi Liv Eriksson som er psykolog og er en selvstendig kvinne, helt til hun mister kjæresten sin Olav. Han døde i en klatreulykke i Thailand og tilbake i Norge, isolerer hun seg og unngår alt og alle. Hvordan skal hun bli sitt gamle jeg igjen? De har ikke vært kjærester lenge, men rukket å knytte et sterkt bånd til hverandre. I dagene de var i Thailand virket han stresset over noe. Med tanke på at han hadde en risikabel jobb, kunne det ha kanskje hatt noe med det å gjøre, og visste noen av andre på arbeidsplassen noe? Er det sorgprosessen hennes som prøver å gi noe annet skylden for Olavs død, eller var det ikke en ulykke som andre hevder?

Konseptet hører kanskje ikke særlig nytt eller spennende ut, men det er måten det hele blir skrevet på som løfter det hele. Dette er kanskje et konsept man har lest mye om før eller sett på film, men det gjør ikke noe. Det hele er skrevet med stor innlevelse, kapitlene er stort sett korte og givende, og selv om noen deler er noe forutsigbart, er det alltid et aspekt eller flere i historien man gjerne vil lese mer om. Fordi det skjer noe hele tiden og handlingen foregår ikke bare her i Norge, men forskjellige steder i verden, siden Liv Eriksson bestemmer seg for å gjøre sin egne undersøkelser. Uansett hva andre forteller henne, bestemmer hun seg for å undersøke Olavs død nærmere for å få mer konkrete svar, hvis det er noen svar. Likte også godt båndet hun har med broren sin. De er ikke bare søsken, men også gode venner som støtter hverandre, til tross for at broren hennes har sin egen familie å ta seg av, også. Liv er en interessant person å lese om fordi hun kan være både svært mild og svært kantete. Man vet ikke helt hvor man har henne. Hun er enten en venn eller fiende, virker det som.

En god forandring
Det var også befriende å lese om en voksen kvinne som ikke har livet helt på stell til tross for at hun er godt voksen. Man blir litt lei av å lese krim og thrillere der hovedpersonen er "lykkelig" gift og har fine barn, og familielivet kommer for mye i fokus istedet for selve saken. Her er det broren til Liv som setter familieliv litt i fokus siden han har små barn, men heldigvis får det ikke for stor plass i boka. Jeg har ikke noe i mot familieliv i krim og thrillere, men det blir ofte kjedelig å lese om i lengden. Ofte vil jeg heller lese om selve sakene, og det får man her.

Risiko er en stødig og fantasifull debut skrevet med krutt. Det eneste som trekker litt ned, er slutten, for så det litt for tidlig hvilken retning det ville ta, og inneholdt litt for mange tilfeldigheter. Men som sagt, er dette en røverhistorie og jeg koste meg. Gjerne gi den et forsøk hvis du har anledning.

Fra min blogg: I Bokhylla

Har lest t.o.m. kapittelet "Ensomhet"

Thoreau fortsetter med å fortelle om sitt liv i skogene. Jeg synes det er litt enklere å få med seg hva han mener nå enn da jeg leste kapittelet "Økonomi".

Kapittelet "Lesning" passer forhåpentligvis godt for oss bokelskere, og han kommer jo stadig inn på sin fascinasjon for klassikerne. Interessant.

Det blir mye romantisering av det enkle liv ute i naturen, men jeg for min del synes det er lærerikt og tankevekkende å lese Thoreaus filosoferinger over de emnene han tar opp.

Når jeg ser på innholdsfortegnelsen, ser jeg fram til å lese resten av boka, og kapitlene er så korte (i motsetning til åpningskapittelet) at for min del passer det å lese ett kapittel hver dag.
Ferdig i månedsskiftet sept./okt.

Det er nok bra å være realist, men man bør ikke glemme at både fornuft og følelser (har lest lite av Jane Austen) er viktige ingredienser i menneskelivet.

Å sammenligne Thoreaus liv i Amerikas skoger midt på 1800-tallet med våre liv i Norge i 2020, synes jeg er vanskelig. Man får i alle fall et visst perspektiv på tilværelsen. Og så er det noe som kalles "Den gylne middelvei".

Bokanbefaling:
Romantikkens univers av Geir Uthaug.

Hehe likte linken til Allium sativum. Her en link til norsk viltvoksende løk evt. hvitløk. Selv har jeg aldri høstet disse, men det min søster. Smaker fortreffende.

Takk for anbefaling.
Leste Bokklubbens omtale av boka. Ble så inspirert at jeg bestilte den.
Så spørs det om jeg får tid til å lese den.

Håper du ikke gir opp :-)

Subjektiv bok, ja.
Kom til å tenke på den såkalte virkelighetslitteraturen som utgis nå.
Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, m.m.f.,

Walden er nok en god del mer didaktisk (blærende, moraliserende) enn det som jeg kjenner til av det som utgis nå.

Ofte er de nålevende virkelighetsforfatterne nøye med å påpeke at utgivelsen er en 'roman', (og ikke en selvbiografi).

Sort hvitløk er noe Asia har brukt i flere århundre år. Så det er ikke nytt, men nylig oppdaget her i Amerika/Europa. Sort hvitløk inneholder mye mer ernæring og gir ikke hvitløkpust. Kom over en artikkel som var informativ på nettet som satte meg på sporet. Har kun funnet 1 bok om emnet. Man har brukt en riskoker (ved bruk av "hold maten varm" knappen). Det er noe jeg vil aldri gjøre i tilfelle noe skjer. For man formerterer hvitløk (egentlig koker man hvitløken over lav varme 60-80 grader C over 12-15 dager). Har i stedet funnet hvitløk formenterer kun til dette gjøremål på nettet til en rimlig pris,

Andre artikler som også er informative:
Svart hvitløk: 4 grunner til at du bør spise det, hvordan du gjør det og oppskrifter
Black Garlic – What Is It? How to Make? How to Use?

Aktuell bok i disse tider. Selv om boken er noen år gammel formidler den på en lettfattelig måte det alle må vite om pandemier

Har lest kapittelet "Økonomi".

Innholdsrikt.
Og her gjelder det svært mye annet enn pengeøkonomi, selv om det er litt av det også, blant annet regnskaper.

Ifølge fremmedordboka betyr
økonomi:
husholdning; omtenksom forvaltning av de midler som skal tjene til familiens underhold; sparsomhet, sparesans; vitenskapen om all samfunnsvirksomhet som går ut på å tilfredsstile de materielle behov.
Det virker som Thoreau har fått med og beskriver de fleste (alle?) betydninger av begrepet.

Ellers er det svært mye å tenke gjennom når man leser. Mye av teksten er merkelig nok ganske aktuell, og kan gi assosiasjoner til dagens levemåter og forhold i Norge (overflod) og ellers i verden.

Og så er det interessant å lese sitatene fra gamle klassiske litterære verk, så som Bibelen, de homeriske epos og bl.a. Saadis Rosenhaven. Jeg har forresten Frukthagen (Verdensbiblioteket) ulest i hylla.
Fikk lyst til å lese Iliaden og Odysseen på nytt (men det har jeg ikke tid til), også fordi jeg nå leser ei lita bok:
Sylvain Tesson: En sommer med Homer.

Forresten er det mye lærerikt å finne i noteapparatet i Walden.

Blir nok ferdig med kapittelet "Økonomi" i løpet av et par dager.

Og ja, fotnoter er som regel bedre enn sluttnoter, spesielt når notene inneholder mange opplysninger. Og i Walden er det mye interessant og lærerikt i notene.

Jeg trenger nok mer enn tre uker på å lese Walden.
Har utvidet leseperioden til fire uker.

Jeg har lest Hessen før og liker måten han skriver på; gode kildehenvisninger og et rikt omfang av dokumentasjon, nøkterne beskrivelser og balansert argumentasjon. Selv om innholdet på mange måter er god kjent gjennom andre forfattere og media, er det kanskje Hessens saklige og nøkterne stil som gjør at jeg fanges av denne boken.

Baksideteksten omtaler boka både som psykologisk thriller og som roman, men synes den heller mer mot en psykologisk thriller, og det er en god en også.

Silje O. Ulstein er en av høstens debutanter, og boka hennes er blitt godt synlig allerede, og det med god grunn. Denne psykologiske thrilleren byr på kreativitet og et spennende persongalleri. Det beste er at historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver.

Stort og spennende persongalleri
Blant de mange av karakterene man møter på i Krypdyrmemoarer, blir man kjent med Liv. Hun bor sammen med to andre gutter. De tre deler en etasje og huseieren en annen etasje, og samholdet går stort sett fint til tross for guttenes hjemmefester. Liv er ofte for seg selv på rommet sitt, spesielt etter at de tre skaffer seg en slange som husdyr, og slangen får navnet Nero. Liv føler seg veldig knyttet til slangen og får en stor beskyttelsestrang for den. De to oppholder seg ofte på rommet. Hun vil ikke at guttene skal vise den frem på hjemmefester, for at slangen ikke skal bli stresset, og for at det ikke skal skje noen ulykker. Guttene blir litt lei av at hun er mest sammen med slangen til tross for at den "eies" av alle tre. Liv føler seg sammensveiset med Nero, for det føles ut som de forstår hverandre. Andre karakterer man møter på er Mariam. Hun er en voksen dame som noen ganger drømmer om å flykte og prøver å forlate familien, fordi hun savner livet som det en gang var, da hun var yngre. Hun er lei av fasade og alt som hører med. Men så forsvinner datteren deres etter en handletur på kjøpesenteret. Har noen tatt henne eller har hun gått hjem? En annen person man stifter bekjentskap til er, Roe som er politimann og som fyller seksti. Han føler seg utgått i sin egen jobb med tanke på all teknologien man er nødt til å lære, og han er en mann som virker å bære på mange byrder. Hvorfor? Samtidig blir man kjent med mange flere. Noen i større og andre i mindre roller.

Dette er en bok som byr på et stort persongalleri, men blir godt kjent med de fleste og bytting av perspektiv er gjort på en god, oversiktelig og flytende måte. Kapitlene avsluttes på en måte at man blir sittende og lese litt til, og litt til, og enda litt til. Selv om man har på følelse av hvordan dette vil ende og hva som egentlig skjer, drepte det ikke spenningen på noen måte. Man vil bare vite om man har rett eller ikke. Det som gjør denne psykologiske thrilleren ekstra interessant, er at noen av kapitlene blir fortalt fra Neros perspektiv, altså fra et slangeperspektiv som er både morsomt og dystert.

Advarer mot noen mørke scener
Advarer om at Krypdyrmemoarer er veldig mørk og dyster. Det er noen episoder som kanskje er sjokkerende og brutale for noen, hvis man ikke er vant til å lese mørke eller dystre bøker fra før av, bare så det er sagt. Det er kanskje ikke en bok man spiser til, eller en bok å kose seg med. Heldigvis er jeg selv vant til mørke bøker, men ikke alle er det. Det var nettopp derfor jeg likte denne så godt. Boka utfordrer dyreliv i feil miljø, menneskerelasjoner og ensomhet på en spennende og oppsiktsvekkende måte.

Fra min blogg: I Bokhylla