Farvel ironiske 90-tall, hallo inderlige 2000-tall! Hornbys to forrige romaner kan med litt velvilje kalles humanistiske manifester. Rob i High fidelity bruker boka på å finne ut at han trenger kjæresten Laura. Will i Gutter er gutter trenger … folk generelt. Men ligavel: Frelse! Medmenneskelighet! Synd! Kristendom! Idealisme!

Et godt menneske handler om alt dette, uten blunkesmilefjes. For å sitere Eva i Skam: “Køddar du med meg!?”. Men Hornby gjør ikke det. Denne boka må ha vært noe av en fremmed fugl da den kom ut 31. mai 2001, hvor 90-tallets letthet satt i kroppen på oss alle. Fire måneder senere raste tvillingtårnene, og 90-tallet var definitivt over.

Hva som skjer i denne boka? Jo. Det begynner som en klassisk ekteskapsroman i Nina Lykke-terreng, med litt utroskap og bitre følelser, men handlingen gjør en sving ganske tidlig, og glir inn på helt andre spor. Jeg sier ikke mer. Dette er boka som lesesirkelen din skal lese.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nuet

Du dag i går, som var en fremtidsdag,
en Herrens gang for ikke lenge siden.
Jeg ser dig nu: du er i tidens jag
tilbakelagt av både mig og tiden!
Du dag idag, kan du i farten ta
på stedet hvil og holde tiden stanset?
Nei nuet nu – er jo om litt et da –
et nedlagt stoppested, som bakut danset!
Imorgen heter vårt idag – igår,
og all vår fremtid heter fortid siden.
Men det forklarer, at hvert nu vi når,
er selve evigheten midt i tiden.
Og alt tilbake og alt frem er skuet
fra denne evighetens tinde, nuet.

Herman Wildenvey

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Oppdatering fra Dr. John Campbell, som er saklig og faktaorientert vedrørende Covid-19 og vaksinering.
New variant causes more symptoms
Novavax

2/2-2021
Mouth wash, Colchicine and Vitamin D her forklares hvorfor vitamin D3 er viktig for covid-19 vaskinen

5/2-2021
Vitamin D studies confirm correlations

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hverdagsbetraktning

Hver dag
er en hemmelig usett glede
en skinnende mulighet.
La oss bruke den
som om den var den ene.
Hvor mange vi får
er det ingen som vet.
La oss fylle hver dag
med lys og varme.
La oss slåss mot
det mørke og grå.
Hver dag
er en hemmelig usett glede
dagen er livet
livet er nå.

Ukjent

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Pass deg for dukken er første bok i Skrekk og Gru serien for unge lesere.

En eller annen gang i ung alder blir man interessert i grøssere og vil ha noe skummelt å lese, gjerne for å teste seg selv. Ofte vil man lese bøker og se skrekkfilmer som man er for ung til å lese og se. Noen går lei av grøss, andre ikke. Dette er en fin bok i en serie som introduserer grøss for unge lesere på en gøyal måte.

Skrekk og Gru er en frittstående serie med nye karakterer og hendelser i hver bok. Kan minne litt om Grøsserne (Goosebumps) av R.L. Stine, bare litt enklere versjon.

Et godt kjøp?
I Pass deg for dukken møter man Mara som er en bestemt ung dame som har nettopp laget et veldig detaljert dukkehus. Det er bare en ting som mangler, og det er at ingen bor i dukkehuset ennå. Hun må finne en eier. Gjennom fra klassen, får hun vite at en ny butikk er åpnet i byen som heter Skrekk og Gru. Butikken selger originale og nifse ting. Mara tar med seg broren Jesse for å se om hun kan finne en eier til dukkehuset der. Hun finner en liten dukke som hun tror vil være ypperlig eier av huset hun har laget, men var det egentlig et lurt kjøp? Etter at dukken ble med henne hjem, skjer det rare og merkelige ting. Det virker bare som det er Mara som merker disse tingene. Har det noe med dukken å gjøre?

Ikke bry deg om at historien virker kjedelig og uoriginal
Det virker nok som en historie man har sett og hørt mange ganger før, og det er det på en måte også, men det er måten den er skrevet på som spriter opp det hele. Handlingen er både morsom og har noen gyselige scener. Ikke slik at oss voksne får mareritt, men man synes det er mer fryd enn skrekkelig. Liker også at boka inneholder masse atmosfære til tross for at dette er en barnebok, og det er viktig at barn blir tatt seriøst som lesere. Det synes jeg at denne boka klarer ypperlig.

En god grøsser som passer fint å lese nå i vintermørket, eller hvis man vil kose seg med litt grøss i Halloweentiden.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå.

Et meget lite ord.

Nå.

Likevel rommer det

hele evigheten.

Hans Børli

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mot mørket er en bok jeg hadde hatt i bokhylla i omtrent ett år før jeg kom til å tenke på den av en eller annen grunn. Noen ganger tenker man plutselig på bøker man ennå ikke har lest, og bestemte meg da for å lese den.

En liten bok med tyngde
Boka kan virke liten og lett, enkel å komme seg gjennom, men det var den ikke. Den er på under tre hunder sider. Både handlingen og språket er noe tungt, og derfor tok det litt tid å komme seg gjennom den. Den er om under og etter andre verdenskrig som har gitt hovedkarakteren Georg, store påkjenninger. Han er en gammel mann som er dårlig til bens, og han er i ferd med å bli blind. I følge legen er det ikke noe han kan gjøre med det. Han vet ikke hva han skal bruke sin siste tid til, når han ikke lenger kan male. Før den tid, blir vi kjent med ham både som ung mann og hans aldringsprosess. Han vokste opp i Berlin, men flyttet til Oslo sammen med sin kone Alma. Lenge før den tid levde han i en leilighet i Berlin sammen med foreldrene og søsteren Edi. Det virker å være en familie som ikke har mange felles interesser, og de har heller ikke samme syn på det som foregår rundt dem på grunn av Føreren. To av dem holder med ham, mens de to andre har sine tvil. Det oppstår ofte splid i samtalene deres. Man skal jo helst ikke snakke om politikk og religion, si. Georg blir alene da foreldrene får en tragisk slutt på livet, og søsteren hans Edi er forsvunnet. I flere år tenker han på Edi, siden de sto hverandre nær og tok vare på hverandre.

I voksen alder bor han i Oslo sammen med Alma. Alma ønsker seg barn, men de er ikke en av de heldige som får det. Når Alma dør, blir Georg etterlatt helt alene og det eneste han har er sin kunst. Han maler ofte minner fra krigstiden. Den har rammet ham som person og han skjemmes av å være tysk, for han får skyldfølelse av det. Hvordan skal han takle å være helt alene igjen, og samtidig leve med krigens etterpåvirkninger?

Mange fascinerende samtaler
Ingen fluffy roman dette, snarere det motsatte. Noen ganger trenger man slike bøker. Bøker med motstand og det hadde denne mye av. Språket er noe tungt og føltes mer ut som en oppsummering enn fortellende. Det falt ikke helt i smak, men jeg likte handlingen og de fleste karakterene var interessante å bli kjent med. Det jeg likte best med hele boka var samtalene, spesielt samtalene i familien fra da Georg var ung. Disse samtalene kunne bli noe provoserende og hissige av seg. Jeg liker det når noen bøker kan være litt utfordrende. Det er i hvert fall Mot mørket. Den engasjerer.

Advarer at boka er litt tung i begynnelsen, men man blir vant til språket etter hvert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I denne boka utvider Nick Hornby radiusen bittelitt. Det handler fortsatt om en mann midt i 30-årene i London, med en viss avstand til tilværelsen. I motsetning til Tribunefeber (fotball) og High Fidelity (musikk), har ikke hovedpersonen i Gutter er gutter ett prisme, men har en allround armlengdes avstand til livet. Han er en mann som vil være fri. (I tilfelle vi ikke skjønner det, selv om hver siden av boka handler om dette, heter han Will Freeman. We get it, Nick!)

Fra første scene med Will skjønner vi at han kommer til å forandre seg til det bedre og mer sosiale i løpet av boka. Og fra første scene med det 12-årige mobbeofferet Marcus, skjønner vi at han kommer til å få det bedre i løpet av boka.

Gutter er gutter er ikke banebrytende på noe vis, men en trivelig historie om relasjoner. Du får rett og slett lyst å skaffe deg flere venner når du leser denne, og sånn sett er det en bruksbok med vel så mye mat som en hvilken som helst selvhjelpsbok. Et lite minus: Hornby går litt tom for energi de siste 50 sidene. Filmen, med Hugh Grant, Nicholas Hoult, Toni Collette og Rachel Weisz, er faktisk bedre (med en mer spenstig slutt).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Etter å ha lest noen bøker med Bjørn Beltø de siste årene, var det forfriskende å lese noe annet av Tom Egeland.

Sprekt persongalleri
Denne gangen er det om en sikkerhetssjef, en milliardær, en politikvinne, en journalist, og en "drøss" med gangstere ... Milliardæren får sitt trygge og eksklusive liv snudd på hodet da det viser seg at hans kone Monica og datteren Ingrid er sporløst forsvunnet. Han frykter det verste. For sikkerhets skyld sender han vekk sønnen Bård med en livvakt til London, til det hele er eventuelt over. I mellomtiden venter han i spenning, og i håp om å få instruksjoner eller et tegn på hvem som kan ha dem, og vite hva han kan gjøre for å få dem tilbake.

Richard Skøyen er milliardærens sikkerhetssjef og tidligere politimann. Han er en av de få Christian stoler på, og han involverer seg i saken. Det gjør også politikvinnen Siri Schau. Christian stoler ikke helt på å kontakte politi etter advarsel, men skjønner samtidig at han ikke kan håndtere dette alene. Vil han få sine familiemedlemmer trygt tilbake? I mellomtiden sliter Christian med dårlig samvittighet. Han har ikke vært verdens beste far eller ektemann. Jobben har vært hans første prioritering og han har ikke vært helt lojal. Vil alt dette endre ham til å bli en bedre mann? Fortjener han å få familien sin samlet igjen?

Gode karakterbeskrivelser og mye action
Kongen blir fortalt fra mange forskjellige perspektiv, noe jeg liker, for det gjør bøkene mer ekte istedet for at alt blir fortalt fra samme karakter. Man får vite at Skøyen bor alene i en leilighet sammen med katten Lucifer og en av Skøyens vaner er å spytte snus i kaffekoppen sin. Sjarmerende ... Schau sliter med å lese på grunn av dysleksi, men har likevel blitt en dyktig politikvinne. Underveis blir man også kjent med noen gangstere som har lite kontroll på det de gjør og som kommer fra ulike nasjoner. Hvem har egentlig kidnappet hvem? Det virker nesten ikke som om de vet det selv. Hvem er det som muligens ler og drar i snorene? Samtidig blir man kjent med Linda Mikaelsen, en journalist som alltid er på hugget. Hun vil helst være den første til å vite og være der det skjer.

Underveis er det en anonym karakterer som skriver i vers om hvor mye han eller hun elsker en anonym person. Får man vite hvem det gjelder?

Hadde ikke store forventninger til Kongen siden man har lest litt kidnappingsbøker tidligere, og etter en noe langsom, og uengasjerende begynnelse, gikk resten av lesingen nesten av seg selv. Kapitlene er stort sett korte, og de fleste bøkene av Egeland er stødig og god krim. Det er også denne. Har stor sans for bøker med stor persongalleri som denne har, og handlingen tar mange vendinger. Litt lett å gjette seg til avslutningen, men følte ikke det gjorde noe da boka stort sett underholdt hele veien. Kongen er ikke bare spennende, men også humoristisk.

Krysser fingerene for at Egeland kommer med en krimbok blandet med en god dose grøss. Det tror jeg han hadde håndtert fint.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Søndag 24. januar 2021

Ny tråd:
Felleslesing av Allesjele

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Allesjele av Cees Nooteboom.

Leseperiode:
MANDAG 25. JANUAR - SØNDAG 14. FEBRUAR

(uke 4, 5 og 6)

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka.

Lenke til hovedtråden

Godt sagt! (5) Varsle Svar

BARNET VÅRT

Vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I halvsøvne går vi båe
inn på barnerommet
og voggar det i søvn.
Kvar natt slik. I snart førti år
slik:
Vi voggar i søvn
barnet vi ikkje fekk.

Barnet vi ikkje fekk
har bursdag alle dagar.

Barnet vårt kan fly:
Då barnet vårt vart fødd
slo Mjølkevegen ein ekstra sving
innover endeløysa i ein jublande
lysveg.

Ånei, kjære. Det vart
med våre draumar, det.
Barnet vårt flaug frå oss
før det føddest.

Men vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I natt lyfta eg opp
medan du song

og barnet vårt smilte i søvnen.

  • Knut Ødegård
    Diktet er hentet fra hans bok Sirkusdirektøren og andre dikt
Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hjertets bakvegg er frittstående oppfølger til Det som sies høyt.

Brit er en "gammel" dame på 65 år og hun er kanskje ensom både privat og på jobb. Hun eier en blomsterbutikk, men det er få kunder som stikker innom. En dag dukker det opp en ny kunde. En dame med rødt hår. Brit får en slags medfølelse for henne og ser at det er noe. Derfor byr hun henne på en kopp te i pauserommet. Senere blir det en uavtalt vane.

Spøkelse fra fortiden
Senere i boka kommer det tilbake en gammel kjenning i butikken som alltid dukket opp hver fredag, men så ble det stille. Nå er han tilbake og han virker forandret. Hun bestemmer seg for å be han også på en kopp te og kanskje prate sammen. Kanskje han vil fortelle henne hva som har skjedd?

Og hva er det Brit egentlig vil og har hun noen hemmeligheter selv? Har disse få menneskene noe til felles?

Dette er en kortroman på bare 138 sider, så det tar ikke lange stunden eller dagene å komme seg gjennom den. Kapitlene er korte, og handlingen består av få ord og samtaler, men det er mye som blir sagt mellom linjene. Den er noe kryptisk skrevet, noe som gjør boka mer interessant enn det den er i utgangspunktet.

Vanskelig nåtid og usikker fremtid
Synes at forrige bok Det som sies høyt hadde litt mer spenning og handling generelt. Likte denne helt frem til slutten som var for forutsigbar for min del, og likte ikke helt hvordan avslutningen ble. Ellers er det en koselig bok å lese på en godvond måte, som beskriver en usikker hverdag og en tid i uvisshet. Man vet ikke hva fremtiden vil bringe og denne boka er et godt eksempel på det. Liker også forfatterens rolige og gåtefulle fortellerstemme. Den kommer like godt frem som i hennes forrige bok. Det er nesten som om hun hvisker.

Kunne ha skrevet mye mer om boka, men siden den er såpass kort, velger jeg at anmeldelsen også skal være det, for vil jo ikke avsløre for mye. Men dette er en fin bok om ensomhet, og det å komme seg gjennom tunge stunder.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det å være ute i solen er det beste. Hva en høyfjellsol gir i UI vet jeg ikke. Det som gir best utslag er sommertidene. Påske = sol + snø gir god brunfarge, hvor mye IU den gir i forhold til sommersol vet jeg ikke. Det jeg forstår, er når sommersolen skinner på hvit/lys hud i ca. 20 minutter kan det gi ca. 20.000IU som blir lagret i fettet under huden før det blir transportert til leveren. Det er først i nyrene vitamin D blir til hormon D3 som finnes i alle organer.

Hos en person som har fått en god brunfarge går opptaket fra fettet senere, det samme gjelder dersom man er overvektig eller har flere sykdommer.

Hvor effektiv Møllers Tran gir i utslag på vitamin D må man vel prøve seg fram og ta blodprøver for å se om det noe for seg alene uten annet supplement av vitamin D.

Selv har jeg revmatisme + lavt stoffskifte og bør ligge i øvre sjiktet av verdiskalen.

Akkurat hva du mener i ditt siste avsnitt forstår jeg ikke.

400 IU= 10 mcg

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter hva jeg leser på nettet så er det i 5 ml - 10 mcg i Møllers Tran . Da må du gange det med 4-5 for å en dose tilsvarende 40-50 mcg (microgram). Så glad er ikke jeg i tran. Regner med at du har tatt MMR (kusma, meslinger, røde hunder) som gir noe beskyttelse mot Covid. Vitamin D3 (omgjort til aktiv hormon i nyrene) & Vitamin A sørger for utlufting av CO2 og opptak av O2.
Innlegg: Vitamin D er en nøkkel i kampen mot koronasykdom.
Visste du at Vitamin D egentlig er et hormon og ikke et vitamin?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Siste nytt fra Dr. John Campbell:
Hospitalisations and new varients
Vitamin D with Mr David Davis MP

David David MP:
David Davis MP holds Adjournment Debate on Vitamin D and Covid-19 Mitigation
I slutten blir det nevnt at 10 mcg (offisielle dose som er godkjent i UK) blir iversatt på en eller annen måte. Dette er politisk svar. Dersom de skal ha en undersøkelse hvorvidt vitamin D3 hjelper på immunforsvaret må man høyne dosen. I disse tider må man ta 40-50 mcg D3 daglig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[W]hen there seems to be absolutely no reason for something, it is always just possible that it may have been one's own fault.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bøker med artige titler


Godt sagt! (0) Varsle Svar

I 2019 leste jeg Reisen til Jotundalen, og nå har jeg endelig lest oppfølgeren.

Det tok sin tid, men bedre sent enn aldri og dette ga mersmak. Etter litt research fant jeg ut at bok nummer fire kommer ut i mars. Fantasy er ingen favorittsjanger. Leste mer av det før i tiden, og synes spesielt fantasy for voksne er krevende å henge med på og nesten umulig å forstå helheten i ting. Det er vanskeligere å forestille seg enn andre sjangre, så da er det greit å begynne med bøker for en yngre målgruppe, og eventuelt jobbe seg oppover, hvis man fremdeles er interessert i fantasy.

Spennende og fin forttelse med Sonja fra Røros
Vikingene og orakelet er en fin oppfølger om Sonja fra Røros og kompisen Espen som er fra et helt annet sted. Det morsomme med Espen er at han minner meg litt på Link i Zelda på grunn av ørene. I forrige bok ble hun fraktet i en annen verden gjennom en portal, og det er en verden med mange farer. Hun er godt kjent med Espen og hundene hans, og de andre trollbarna. Dyr kan snakke og de er omringet av nydelig natur. I det siste har jeg lest en del barnebøker hvor de har både en forfatter og en illustratør, men i denne serien skriver og illustrerer Malin Falch selv. Det har vært et savn å se noen gjøre begge deler. I de siste sidene av både Reisen til Jotundalen og denne boka, er det også med noen illustrasjonsprosesser som er spennende og verdt å få med seg.

Nye og spennende karakterer
Denne gangen må Sonja og Espen forsvare trollvennene deres mot vikingene som har slått seg sammen med orakelet. Med seg på "laget" har de en liten jente med magiske evner. Det er ikke orakelets biologiske datter, men en jente hun fant alene en dag, og siden da har tatt seg av henne. Men vil denne jenta gjøre det som forventes av henne, eller vil hun heller følge samvittigheten?

Vikingene og orakelet er en mer enn god nok oppfølger til Reisen til Jotundalen. Liker samspillet mellom Sonja og Espen, med trollene og dyrene. Det virker som de forstår hverandre, i hvert fall for det meste, og de prøver å støtte og beskytte hverandre. Det er også lett å ta seg i å betrakte bildene lenger enn nødvendig, spesielt naturbildene. De er fantastiske.

Som voksen leser, blir jo denne historien noe lett og man forutser tidlig hva som skjer videre, men syntes ikke det ødela noe, for det er stadig noe som skjer, og denne boka og serien er koselig å følge med på.

Vil gjerne få med meg fortsettelsen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Løfter vi blikket fra vår egen navle, ser vi at dette handler om mer enn nytteverdi. Vår planet er, så langt vi kjenner universet, det eneste stedet med liv. Mange vil mene at vi mennesker har en moralsk plikt til å begrense vår dominans på kloden, slik at våre millioner av medskapninger også får en sjanse til å leve sine små og underlige liv.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Mads Leonard HolvikReidun SvensliÅsmund ÅdnøyAnniken BjørnesHeleneLailaanniken sandvikJørgen NIngunn SPiippokattaEgil StangelandOleHilde Merete GjessingBerit RRufsetufsaKirsten LundAnette STurid KjendlieJulie StensethVanja SolemdalAvaAgathe MolvikDagfinn JakobsenEmil ChristiansenStig TAkima MontgomeryAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeDemeterTerje MathisenFindussiljehusmorNorahEileen BørresenTanteMamieTine SundalJan-Olav Selforsmay britt FagertveitAlexandra Maria Gressum-KemppiRune